Geir Tangen
Krim
213 sider
Vigmostad & Bjørke
2022
"La alt håp fare" inngår i serien med romaner som er inspirert av De ti bud.
Syv dødssynder. Syv straffer. Én utspekulert plan.
En iskald novemberkveld, i en prangende penthouseleilighet på Tjuvholmen i Oslo blir den kjente skuespilleren Birger Sandvik fra Kongsberg funnet drept, hengende i en utspent bue fra taket til veggen, med vekter plassert på ryggen.
En mann hadde sett det hengende liket gjennom panoramavinduet da han førte dronen sin, helt ulovlig, oppover blokka for å se hvordan de privilegerte hadde det.
Den erfarne drapsetterforskeren Steinar Sand blir satt til å lede etterforskningen, og han legger straks merke til måten drapet er utført på.
Det kan nemlig virke som at drapsmannen har forsøkt å formidle et budskap: Et som har med katolisismen og de syv dødssyndene å gjøre.
Allerede dagen etter blir investoren Gjert Fristedt-Hansen funnet drept, ikke langt fra sitt hjem på Skaugum i Asker. Det ligger i kortene at det er en sammenheng mellom de to drapene, da dette også har klare referanser til de syv dødssyndene, og den helt spesielle straffen som knyttes til disse.
Dermed begynner mistanken om en seriemorder å ta form hos politiet, og Steinar står nå overfor en utfordring han aldri har vært i nærheten av tidligere.
Men enda verre: Sporene som legges igjen på åstedene kan knyttes til ham. Lar Steinar alt håp fare? Eller finnes det en vei ut av mørket som omslutter ham? I dette spillet kan han ikke stole på noen. Ikke engang seg selv.
"La alt håp fare" er definitivt ikke en roman for sarte sjeler.
Romaner om seriemordere vekker alltid en viss interesse hos meg, men kun de færreste, som Geir Tangen, klarer å levere et så effektivt plott, hvor spenningen til de grader står i høysetet.
Handlingen griper tak i leseren fra første stund.
Miljøer og naturbeskrivelser er presise. I tillegg er personbeskrivelsene levende og relevante, spesielt av hovedpersonen Steinar Sand (fra Hardanger) og hans egen personlige tragedie med en kone og to mindreårige døtre som nokså nylig ble drept i en trafikkulykke, er både overbevisende og interessant.
De var tilfeldige ofre, som hadde vært på feil sted til feil tid. Likevel hadde det begynt å gå rykter om at Steinars kone Anne hadde styrt inn i semitraileren med vilje, noe som ikke akkurat gjorde saken enklere for han.
Det er til Tangens fortjeneste at Sand på ingen måte fremstår som en helt, men som et vanlig, sårbart og feilbarlig menneske.
Fortellervinkelen endres kontinuerlig mellom Steinar (og hans etterforskerteam som bl.a. består av den litt pussige Ivar Langvoll, som bistår med å tolke symbolikken på de ulike åstedene) og morderen, noe som legger et nytt lag til historien og bidrar med å øke spenningen helt til siste side.
Til tross for lengden, er det en del informasjon å holde styr på i romanen, og Tangen gir akkurat nok til å at du får lyst til å lese videre.
Tangen er for øvrig godt kjent med sjangerens virkemidler og skriver med et skarpt øye for detaljer og med en utsøkt sans for det makabre.
Helt fra begynnelsen var jeg dypt fascinert av den umanerlige ondskapen som forfatteren hadde funnet på, uavhengig om det var djevelen eller en totalt ondsinnet person som sto bak drapene. Fascinert, men også litt urolig, for dette var virkelig en ondskap så gjennomført og uhyggelig at den sendte frysninger langt nedover ryggen min.
Tangen har unektelig en frodig fantasi og en selvsikker penn. Han går kanskje ikke så veldig dypt inn i sinnets avkroker, men han leverer effektiv, intelligent, fartsfylt og neglebitende underholdning, som plasserer leseren på pinebenken, og han holder uanstrengt sammen det fiffige plottet uten å etterlate noen løse tråder.
Jeg kan derfor konkludere med at jeg ble godt underholdt av denne lettleste kriminalromanen, som var både spennende og annerledes.
Nokså voldsom, men skikkelig god underholdning. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar