"Sønnen til læreren 2 - For null musikk" av Bjørn Ingvaldsen

Sønnen til læreren 2 - For null musikk
Bjørn Ingvaldsen
Sjanger: Barnebok
Alder: 9 - 13 år
Sider: 140
Gyldendal Norsk Forlag
2013

Bjørn Ingvaldsen er født i 1962 i Odda, Hordaland, og bor på Høle i Sandnes. Han er en norsk forfatter, og har bl.a. skrevet en rekke barnebøker.

Sønnen til læreren 2 - For null musikk, er den andre boken om den tolv år gamle Viktor, sønnen til læreren, og det er en historie fylt til randen med kaos, forviklinger og katastrofer. . I følge Ingvaldsen er tanken først og fremst å underholde leserne med morsomme situasjoner og pinlige episoder, ikke ulikt en oppskrift han har brukt i andre serier. Bøkene skal være lettleste, underholdene og episode basert. De skal heller ikke ha dypt innhold. "Dette er bare for gøy" har han sagt i et intervju.

Dette er klassisk humoristisk stil fra forfatteren som har skapt skikkelser som den vandrende katastrofen Espen Herbert og Elias med verdens verste bestemor.

Viktors pappa har klart å lure til seg lærerjobb på øya Hogna (som ligger ute i havgapet, et sted med ferje og lite annet), ved å late som han er sin egen bror. Roy er pappas tvillingbror, og han er lærer.
Akkurat nå bor onkel Roy i Afrika. Han arbeider med et eller annet prosjekt der. Det var selvsagt han som skulle hatt jobben på skolen på Hogna. Viktors pappa har aldri jobbet som lærer før, eller gått på noen lærerskole.
Onkel Roy aner ingenting om hva pappa hadde funnet på, og det var nok det beste også.
Huset de bor i på Hogna, fulgte med jobben. Mistet pappa arbeidet, måtte de flytte. Igjen. Pappa har nemlig mistet flere jobber enn Viktor kan huske.
Viktor hadde virkelig håpet at de skulle bli boende på Hogna og at han kunne bli kjent med folk, at han kunne legge seg om kvelden uten å måtte være redd for at pappa skulle vekke han og si at de måtte dra.
Gymsalen i den gamle skolen er soverommet til Viktor. Den gamle skolen er huset de bor i.
Men en morgen er pappa borte. Viktor skjønner at pappa har dratt et sted for å spille poker. Spørsmålet er hvor han har gjort det.
Pappa har et stort spilleproblem, og han taper alltid penger, noe som medfører at han alltid er pengelens.
Men nå er det viktig at han kommer fort til rette. For om fire timer skal han begynne i den nye jobben. Den viktigste jobben han i følge Viktor noensinne har hatt. Dessuten hadde Bergslo, skolesjefen i Hogna kommune, mannen som hadde gitt pappa jobben, vært der og spurt etter han.
Når pappa omsider dukker opp, forteller han Viktor at han kvelden før gikk seg en tur langs kaia. Der traff han tre spanske fiskere. De inviterte han om bord i fiskebåten deres. Der hilste pappa på skipperen, kokken og mange andre. Så spilte de kort (poker).
Pappa forteller videre at han vant alle pengene de hadde ombord i båten; seksti millioner pesetas, noe som iflg. pappa tilsvarer to millioner kroner. Derfor trenger han ikke lenger jobben som lærer.
Men Viktor vet at de i Spania nå bruker Euro, ikke pesetas. Så 60 mill. pesetas er null verdt.
"-De lurte deg, pappa. Skjønner du ikke det? De lot deg vinne og vinne, før de loppet deg for de 5000 kr du hadde med deg."
Dermed får de to holde fast ved plan B. Den går ut på at pappa begynner i den nye jobben.
"Bare halt litt på den ene foten", sier Viktor til pappa, "så sier du til Bergslo at du skadet foten under joggeturen".

Så begynner skolehverdagen for både pappa og Viktor. Pappa som fullstendig inkompetent lærer, og Viktor som fortsatt må trå støttende til og lirke han ut av diverse pinlige situasjoner. Som en uheldig plassert fotball, en eksploderende sekkepipe, to knuste fioliner, og en vanvittig rektor på en illrød motorsykkel.
Livet blir liksom ikke helt som ventet for Viktor, han hadde jo satset på litt ro og oversikt etter å ha flyttet hvert år siden han ble født.

Som den foregående boken i serien var også denne av det svært underholdende slaget, full av morsomme ordvekslinger. Historien fører Viktor og hans pappa inn i mange pinlige situasjoner. Dette gjorde at jeg titt og ofte måtte dra på smilebåndet.
Men som sist, må jeg innrømme at jeg syntes temmelig synd på Viktor, og hvordan han hele tiden måtte forholde seg til sin nokså håpløse pappa.

Bokens skriftstørrelse er passelig stor og linjeavstanden er god. Teksten er både vittig, lett og ledig. Boken er enkel, lettlest, og har få kjedelige partier. Det er lite som overlates til leserens fantasi.

Et av bokens problem er framstillingsformen. Den er i for stor grad preget av at den ikke ønsker å være moraliserende. Jeg hadde ønsket meg en mer kritisk vurdering av pappas livsførsel. Men som forfatteren har sagt i et intervju, skal disse bøkene ikke ha dypt innhold. "Dette er bare for gøy."

Likevel tror jeg at både store og små lesere vil like denne boken. Den vil nok passe aller best for barn i alderen 9 - 13  år.
Dette er en artig fortsettelse i serien om Viktor, sønnen til læreren.
Anbefales!