"London 2084 - En fortelling om fremtidige forbrytelser" av Bing & Bringsværd

London 2084
- En fortelling om fremtidige forbrytelser
Bing & Bringsværd
Fabelprosa
200 sider
Pax forlag
2014

Bing & Bringsværd er navnet Jon Bing (1944-2014) og Tor Åge Bringsværd (1939-) har signert sine mange samarbeidsprosjekter med. Bing & Bringsværd oppfant begrepet "fabelprosa", som omfatter alle typer fantastisk litteratur. På 1960- og 70-tallet engasjerte de seg i å introdusere science fiction for norske lesere. De var rådgivere for bokserien "Lanterne science fiction", og redigerte tre store fabelprosa-antologier utgitt av Den norske Bokklubben: "Østenfor sol (1969)", "Vestenfor måne" (1972) og "Stella Polaris" (1982). På Pax er tidligere utgitt "Å miste et romskip. Et sjansespill" (1969), "Av støv er du kommet" (1990), "Tvilstilfeller" (1991) og "Oslo 2084" (2004).
"London 2084" er Bing & Bringsværd første roman.



Vi befinner oss i år 2084. Polene har smeltet, byer og land er oversvømt, i hvert fall ligger de delvis under vann, og ressursene på kloden er begrenset. Derimot har teknologien blitt så avansert at mennesker ikke lenger er avhengig av det naturen gir. Alt ser nærmest ut til å kunne skapes. Genetisk vitenskap brukes både til å redde liv og forbedre kroppslige prestasjoner, og til å rive ned grensene mellom menneske og maskiner. Dessuten holder et omfattende overvåkningssystem mennesker under oppsyn og kontroll. Det er kameaer overalt, alle dataregister er for lengst koordinerte, og for å reise noe sted må man avgi en liten bloddråpe som bekrefter hvem man er.
Det både ligner, og ligner ikke, verden slik vi kjenner den i dag.

En vanlig grå aprildag i Oslo får privatetterforsker Robert Altermann en sjokkartet beskjed fra Stig Holm, en mann han har holdt kontakt med siden de var medstudenter på politiskolen. I London har Robert Altermanns sønn blitt funnet død, en sønn han ikke selv hadde kjennskap til. I følge politiet er han drept.
Kort tid etter drar Robert Altermann til London i håp om å få nærmere innsyn i saken. Der blir han introdusert for en verden av lyssky nettgambling, organhandel og utstrakt eksperimentering med biologisk materiale og menneske-maskin-grensesnitt. Men å drive privat etterforskning i et samfunn der alt og alle er under konstant overvåkning, og man ikke kan gjøre noe uten å etterlate seg elektroniske spor, er en utfordring selv for en som Robert Altermann. Han får bruk for all sin teknologiske kløkt, og benytter seg av høyst uortodokse metoder for å komme til bunns i saken.

Dette er en fremtidsfabel, selv om forfatterne bare tatt med ting som allerede er her, og blåst dem opp.
I følge Bringsværd har de forsøkt å fabulere over hvordan det vil bli dersom utviklingen får lov til å fortsette i det nåværende tempo. Blir det mer overvåking, mer miljøødeleggelser eller flere gjennombrudd i genforskningen? Det er slik fabelprosa fungerer.

Handlingsforløpet er tett og kløktig bygd opp med plottrådene spunnet finurlig rundt det som jeg raskt forsto var atskillig mer komplekst enn det jeg hadde ventet meg.
Språket er godt, og de to forfatterne er flinke til å skildre både karakterer og miljø.
Selv om det teknologiske er en dominerende faktor i bokens 2084, evner forfatterne likevel å sette historien og det menneskelige i førersetet.
Ett av bokens kjernetemaer er: Hvilke konsekvenser får det egentlig når mennesker tukler med skaperverket i den grad at man ikke lenger ser forskjell på kunstig og naturlig? Og hvor blir det av menneskeverdet?

Dette er ingen dum bok, og den berører både etiske og filosofiske aspekter rundt liv og teknologi som man i fremtiden vil utsettes for.
Genetisk vitenskap  er et særdeles spennende tema og dette er en bok som er et bra utgangspunkt til hvilke utfordringer man har i forhold til det.

Anbefales!