"Svarte vannliljer" av Michel Bussi

Svarte vannliljer
Michel Bussi
Krim
400 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2020

Michel Bussi er Frankrikes nest mestselgende forfatter og en av landets mest populære krimforfattere. Han har vunnet en rekke litterære priser, og har skrevet flere krimbøker. "Etter styrten" lå på franske bestselgerlister i mer enn et år og er utgitt i 35 land. I Norge vant boken den litterære prisen Gullkulen i 2016. I 2019 kom "Tiden er en morder" på norsk.

Michel Bussi er professor i geografi ved Universitetet i Rouen, og han er en mye brukt politisk kommentator.

"Svarte vannliljer" er en sjarmerende krimroman med fantastiske karakterer og en meget intrikat intrige.

I landsbyen Giverney, hvor kunstneren Claude Monet bodde og malte sine berømte vannlilje-malerier, blir et lik av en mann funnet i en kanal. Det rare er at dødsårsaken ikke nødvendigvis er slik den ser ut. Liket kan ha blitt flyttet. Dessuten har avdøde et knust kranie og et sår i hjerteregionen? Druknet han, eller døde han av et slag mot hodet, eller et kutt fra en kniv? Offeret er den lokale storkaren Jerome Morval, en kjent øyekirurg, med kontor på avenue Prudhon i Paris, i sekstende arrondissement. Han bodde i et av de fineste husene i landsbyen. 

Jerome Morval var født og vokst opp i Giverney. Han var gift med en lokal kvinne, Patrica Cheron, og så ut til å ha hatt et lykkelig ekteskap. Han kom tilbake til landsbyen etter at han var ferdig med medisinstudiene. Morval var for øvrig en skjørtejeger, og ikke motvillig til å flørte med enhver kvinne han møtte på sin vei.

Den eksentriske politietterforskeren Laurenç Sérénac og hans metodiske assistent Sylvio Bénavides synes å stå på bar bakke. Det hjelper lite at de underveis finner ut at et nærmest identisk drap ble begått på samme sted i 1937.

Og det hjelper heller ikke at Laurenç faller pladask for den svært så fagre lærerinnen, Stéphanie, hvis ektemann ikke bare er et sjalu beist, men også en av de hovedmistenkte.

Tre kvinner i ulike aldre og på ulike steder i livet, er på mystisk vis involverte i drapet.

Men hva er koblingen mellom drapet i 1937 og nåtiden, og de tre kvinnene i Giverny? Hvem er den eldre damen som bor i byens historiske mølle, og er maleriet på veggen hennes en original Claude Monet verdt millioner?

"Svarte vannliljer" er en svært god krim som ikke bare oser av tykk fransk atmosfære, men også bærer preg av forfatterens kjærlighet til maleren Claude Monet (men også andre impresjonistiske malere), hans hage og især vannliljedammen, hvor han fikk sine mest berømte motiv fra. 

Historien finner sted i Giverny, stedet hvor Monet bodde og jobbet de siste årene av sitt liv, inntil han døde i 1926. 

Man kan sikkert diskutere om dette egentlig er en krimbok, eller om det er noe annet. Et mord finner uansett sted, men hovedvekten av handlingen ligger på forholdene mellom de forskjellige karakterene som er involverte i historien. 

Historien dreier primært rundt en trio hunkjønn som befinner seg i ulike faser av livet: En ensom gammel dame, den unge og lammende talentfulle Fanette, og Stéphanie, forførerinne og kunstlærer.

På fint vis skildrer Michel Bussi de problemene som kan oppstå ved å etterforske et lite og lukket samfunn. 

I tillegg er plottet intelligent utformet, og det inneholder mer enn én gåte som skal løses.

Det er på ingen måte en historie som fortelles lineært, men en kompleks og intelligent konstruksjon. Jeg ble fanget, forvirret, irritert, overrasket, men også mye mer enn det.

Michel Bussi forteller sin historie langsomt. Han tar seg god tid til å skape sine karakterer, og lar historien utfolde seg stille og rolig. Bussi er en dyktig forteller, og jeg kjedet meg ikke i hans selskap.

Underveis gjettet jeg på potensielle gjerningspersoner. Imidlertid klarte jeg aldri å gjette hvem som hadde gjort hva, noe som egentlig var bra. Det er nemlig den slags krimbøker jeg liker. En langsom fortelling, tydelige karakterer og en handling som ikke er så lett å gjennomskue.

Jeg vil ikke røpe så mye mer, men bare si til slutt at ingenting i denne boken er i nærheten av å være slik det fortoner seg i begynnelsen og underveis. Det er for øvrig svært lenge siden jeg har blitt så grundig overrasket over avslutningen i en roman.

Hvis du vil lese en litt annerledes krim, bør du så absolutt lese "Svarte vannliljer". Jeg ble i hvert fall godt underholdt hele veien, og vil derfor ikke nøle med å anbefale den til alle som kan like en spennende historie med et godt beskrevet karaktergalleri.