"De ferierende" av Emma Straub

De ferierende
Emma Straub
Roman
287 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2015

Emma Straub er født og oppvokst i New York, USA. Hun er forfatter og skribent i blant annet amerikanske Vogue og New York Times, samt det anerkjente amerikanske kulturmagasinet Rookie. Straub bor med mann og sønn i Brooklyn, New York.

"De ferierende" forteller med en god dose humor og et stort hjerte om ferieliv, forviklinger og båndene som holder oss sammen.

Historien begynner med at den bemidlede familien Post gjør seg klar til å forlate leiligheten de bor i New York, på Manhattans Upper West Side, for en to ukers ferie på den spanske øya Mallorca.

Familiens mor, Franny, er forfatter. Mannen hennes, Jim, ble nylig sparket fra sin mangeårige jobb som redaktør for

magasinet Gallant etter å ha hatt en affære med en ung assistent, knapt eldre enn datteren Sylvia. Sylvia er bare såvidt klar over foreldrenes samlivsproblemer. Hun er 18 år gammel og er fokusert på å starte på Brown College i Providence til høsten, langt borte fra de brutale mobberne på videregående.

Sylvias eldre bror Bobby (som er eiendomsmegler i Miami) og hans personlige trener og kjæreste, Carmen, blir også med til Mallorca. Det samme gjør Frannys bestevenn, maleren Charles og hans mannlige samboer, regnskapsføreren Lawrence. De to venter forhåpentlig på gode nyheter fra et adopsjonsbyrå.

Den solfylte øya med innbydende strender, tapas og sommerlige aktiviteter byr på et etterlengtet avbrekk fra livet på Manhattan.

For Franny er egentlig turen ment å være en feiring av hennes og Jims 35 år lange ekteskap, samt at Sylvia er ferdig med videregående.

Hun har dessuten ordnet det slik at en veileder kan hjelpe Sylvia med spansken under oppholdet. Og Sylvia utvikler umiddelbart følelser for denne veilederen, den 20 år gamle Joan.

Men ikke alt går etter planen for de ferierende. Under oppholdet rippes det nemlig opp i gamle sår og fortrengte hemmeligheter ser dagens lys.

Og før denne ferien er over, vil hjerter bli knust, knyttnever vil slå, og for mye olivenolje vil flyte...

"De ferierende" er en god og velskrevet bok.

Med bravur, evnet forfatteren å transporterte meg til et idyllisk paradis av brosteinsgater, åssider med oliventrær, fantastiske strender og rike, spanske delikatesser, selv om hun i tillegg har skapt et svært troverdig familiedrama.

"De ferierende" forteller dessuten en forfriskende historie full av godt beskrevne karakterer, der forfatteren gir innsikt i deres motivasjoner, selvrettferdighet, feil og mangler.

Historien blir fortalt fra de ulike karakterenes synspunkt (inkludert Charles, Lawrence, og Bobbys kjæreste, Carmen).

Boken innehar en særdeles god og uanstrengt prosa som ikke gjør skamme på karakterenes kompleksitet.

Min favoritt blant karakterene var Franny. Hun slet ikke med å gjenerobre sin ungdom, og hadde ikke noe ønske om å være femten igjen. Franny, som også tidvis var flyktig og nedlatende, viste f.eks. stor visdom i måten hun håndterte sine ekteskapsproblemer på, samt andre problemstillinger relatert til familie og venner, men innså snarlig at hun ikke kunne ta vare på alle som befant seg rundt henne.

Min eneste innvending til boken, er at de første kapitlene godt kunne ha vært litt mer engasjerende. Til å begynne med gikk det nemlig tregt, og jeg satt nærmest og ventet på at familien skulle komme seg på flyet og til Mallorca. Men tålmodigheten min ble heldigvis sterkt belønnet.

Med "De ferierende" ga forfatteren meg en real ferie, både ved å skape gjenkjennelige karakterer og i måten hun har skildret den glitrende og kuperte middelhavsøya.

Dette er ikke noe annet enn en perfekt sommerbok som vekker gode følelser, selv om karakterenes økonomiske privilegier kanskje kan virke en smule fremmedgjørende.

"Sommerpaviljongen" av Santa Montefiore

Sommerpaviljongen
Santa Montefiore
Roman
458 sider
Oversatt til norsk av Helene Limås ved Nye Tillen
Bastion forlag
2015

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i britiske Hampshire og ble utdannet ved ekslusive Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av den britiske kongefamilien og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte en rekke språk ved Exeter University.

Nå bor hun med sin mann, den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore, og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne - med begge bena godt plantet på jorden.

Bøkene til Montefiore er blitt oversatt til over 25 språk. Med et salg på over to millioner bøker er hun en av Englands bestselgende forfattere.


Vakkert plassert på åssiden ligger den storslåtte eiendommen, Fairfield Park, til familien Frampton. Her har de gjennom generasjoner bygget sin tilværelse, men eiendommen skjuler også en godt bevart hemmelighet.

Da Lord George Frampton på tragisk vis dør i en skiulykke, etterlater han seg en familie i sjokk som må kjempe seg gjennom et mylder av kompliserte følelser.

Familiens liv blir i tillegg snudd på hodet når en ung og ukjent kvinne med navn Phaedra dukker opp i begravelsen og utgir seg for å være hans uekte datter. De får også vite at Frampton har testamentert en betydelig sum med penger, samt det utsøkte settet av safirer, som til nå har tilhørt familien, til henne.

Men når familien etter hvert blir kjent med Phaedra, blir de vitne til en helt særegen godhet og ekthet som med tiden faktisk vil gi helbred til hver og en av dem, og bringe dem sammen igjen, og gjøre dem til den sammensveisede familien som de ikke har vært på flere år.

Men enkelte av familiemedlemene tviler på hennes historie og lar seg slett ikke overbevise, og er fast bestemte på å avsløre Phaedra som en svindler som utnytter en rik familie i sorg.

Situasjonen kompliseres ytterligere ved den økende tiltrekningen mellom Phaedra og Lord Framptons eldste sønn, David.

Ingenting er hyggeligere enn en historie med fortryllende karakterer som når deg gjennom sidene, og som ønsker deg velkommen til sine liv. Og i "Sommerpaviljongen" vil både karakterer og omgivelser geleide deg rett inn i dens gripende handling.

Boken er særdeles velskrevet og jeg syntes det var bra at forfatteren ikke galopperte gjennom handlingsforløpet i et raskt tempo. I stedet brukte hun god tid på å utforske karakterenes tanker og følelser.

Karakterene var dessuten godt beskrevet, og jeg mislikte ikke noen av dem. Fra familiens gretne matriark helt ned til butleren, brakte hver og en av dem noe eget til historien. Og forfatteren utrustet alle med egenskaper som gjorde meg lysten til å lese mer.

De fleste av karakterene var i tillegg både sympatiske og troverdige.
Jeg fant det spesielt engasjerende å lese om de to ledende kvinnene, Antoinette (avdøde Lord Framptons enke) og Phaedra.

Forfatterens bruk av en allvitende forteller, førte til at jeg lett kom under huden på mange av karakterene, selv om jeg tidvis fant det skiftende perspektivet en smule desorienterende.

Selve settingen var svært stemningsfull, spesielt hendelsene som fant sted i Fairfield Park, familiens jakobinske herskapshus omgitt av en stor eiendom. Jeg likte også sommerpaviljongen som fungerte som et samlingspunkt, og et sted som symboliserte håp og tilgivelse.

Boken har forøvrig visse mangler, noe som er med på å trekke ned helhetsinntrykket.
Handlingen er nemlig forholdsvis forutsigbar, og det var enkelt å gjette hvilken vei plottet ville ta.

Likevel var boken svært god, og jeg innrømmer gjerne at det kunne være uhyre vanskelig å legge den fra seg.

Bokens sterke side ligger definitivt i forholdet mellom de ulike karakterene, og i forfatterens gripende utforsking av tema som kjærlighet og tap, og ikke minst evnen til å kunne gå videre med livet.

Jeg vil anbefale "Sommerpaviljongen", kanskje spesielt til de av dere som liker at en bok skal etterlate seg en god følelse, være behagelig å lese og inneha romantikk.

Ved bokens ende satt i hvert fall jeg igjen med en dyp følelse av tilfredshet.


En annen utgivelse av Santa Montefiore:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2015/03/hagen-i-hartington-av-santa-montefiore.html

"Mississippis døtre" av Deborah Johnson

Mississippis døtre
Deborah Johnson
Roman
470 sider
Oversatt av Ellen Karine Berg
Pantagruel Forlag
2015

Deborah Johnson er født i Missouri, og oppvokst i Nebraska. Etter college, bodde hun i San Fransisco og deretter mange år i Roma, hvor hun jobbet som oversetter og redaktør. Deborah Johnson har skrevet flere romaner. "Mississippis døtre" er hennes internasjonale gjennombrudd. Hun bor nå i Colombus, Mississippi, hvor hun skriver på sin neste roman.

Historien er satt til Mississippi rett etter andre verdenskrig. USA er i ferd med å bli normalisert igjen når de unge mennene kommer hjem etter harde kamper.

Den dekorerte afroamerikanske soldaten, løytnant Joe Howard Wilson, er på vei hjem til sin kjærlige far. En krangel (i Alabama) på bussen han reiser med, ender i at soldaten aldri når delstatsgrensen til Mississippi. Noen dager senere blir han funnet død, flytende i elva.

En svart, ung og usedvanlig begavet kvinnelig advokat fra New York blir trukket inn i saken og drar til Mississippi for å finne ut av hva som har skjedd og få rettferdighet.

Den unge advokaten, Regina Mary Robichard, er bokens hovedkarakter. Hun jobber for borgerrettighets organisasjonen og advokatfirmaet NAACP Legal Defence Fund. NAACP står for National Assosiation for the Advancement of Colored People.
Etter å ha mottat et brev fra den folkesky forfatteren M.P. Cahoun, med forespørsel om hjelp til å oppklare drapet på Wilson, reiser Regina fra New York til sørstatene.
Cahoun som tilfeldigvis er Regina sin barndoms forfatterhelt har skrevet den bannlyste boken "Den magiske hemmeligheten", hvor svarte og hvite leker side om side. Denne boken berørte henne så sterkt at hun bestemte seg for å kjempe for likhet og rettferdighet.

I Mississippi får Regina får bo hos Cahoun. Der møter hun også en brokete forsamling av karakterer, der svarte og hvite bor i de samme områdene, men som egentlig ikke kommer overens med hverandre.

Regina er i hvert fall fast bestemt på å avdekke sannheten vedrørende Wilsons død, men innser snarlig at det vil komme til å koste henne mye.

"Mississippis døtre" kan betraktes som et drama, selv om den også inneholder klassiske elementer av krim.

Det var svært interessant å lese hvordan livet utartet seg for de ulike karakterene, og da særlig Regina som var en svært fascinerende karakter. 
Mange hadde et sterkt håp om at andre verdenskrig ville endre det amerikanske samfunnet, men ble ubehagelig overrasket da dette ikke var tilfellet.

Forfatteren har forøvrig gjort en utmerket jobb med denne boken.
Og hun er svært detaljert i måten hun har skildret både karakterer og miljø på.

Vi blir introdusert for flere karakterer, og tidvis fant jeg det faktisk noe vanskelig å holde styr på dem alle.

Selve historien berører tematikk som familie, kjærlighet, hevn, og rase diskriminering.
Forfatteren har på dyktig vis vevd sammen fortid og nåtid, og hun evnet hele tiden å etterlate meg med spørsmål om hva som var falskt og hva som var ekte.

Med en sterk og poetisk stemme, forankret i personligheter og hendelser som definerte etterkrigstidens Amerika, har hun utvilsomt skrevet en stemningsfull, nyansert og lagdelt fortelling som også er en gjennomtrengende beretning om livet i sørstatene i etterkrigstiden. Hun har en finslipt fortellerstemme som perfekt har fanget opp livet i sørstatene, i etterkrigstiden - der alle kjenner sin plass og der de uuttalte reglene styrer samfunnet.
Hun er ikke mindre flink til å portrettere det rike utvalget av karakterer, fra M.P. Calhoun, til de arrogante og kraftige hvite mennene som styrer samfunnet tilsynelatende ustraffet.

Forfatteren har dessuten oppnådd en fin balanse ved å avsløre vanskelighetene mellom svarte og hvite i sørstatene og fortelle en overbevisende, spennende historie.
Karakterene er nyanserte, noe som, slik jeg ser det, viser hennes omtanke og visdom for det samfunnet de lever i.

"Mississippis døtre" forteller en fin historie, som både opplyser, berører og underholder. Jeg likte også kombinasjonen av kriminalmysteriet og den historiske konteksten.

Jeg vil definitivt anbefale denne spennende boken, og ser med glede frem til å lese mer av forfatteren.

"Cocktaileffekten" av Marianne Fastvold

Cocktaileffekten
Marianne Fastvold
Roman
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Marianne Fastvold (født 29. juni 1951), oppvokst på Haslum, examen artium ved Nadderud Gymnas, er en norsk forfatter. Fastvold er utdannet jurist og har i en årrekke arbeidet som forsker med kvinnerett som spesialområde. Hun debuterte som forfatter i 1991 med novellesamlingen "Dame i svev". Nå er hun skjønnlitterær forfatter på heltid. Flere av bøkene er oversatt, bl.a. til tysk og dansk.
Av romanene hennes er det "Død som en dronte" som har fått størst oppmerksomhet. Den er dramatisert for radio av Gunnar Germundson, og er oversatt til blant annet tysk og latvisk.
Fastvold er i dag bosatt på Nesodden.

Det er sommer.
Vi befinner oss på en øy ute i Oslofjorden der hovedpersonen Ingrid (som er forfatter) og hennes makker, Balder, bor fast. Som nærmeste nabo har de to gamle uberegnelige søstre.

Det er ikke måte på hjerterom denne sommeren. Balder har nemlig invitert en hønseflokk på tre, pluss en hane til å feriere på eiendommen.
Og etter hvert ankommer også Ingrids tre døtre, fra hennes første ekteskap, øya.

De første som melder sin ankomst, er datteren Oda, som er journalist, og hennes kjæreste, forfatteren og forlagsmannen Gard. Og det er ikke på et hvilket som helst sted de skal bo. De innkvarteres på selveste August Hamres skrivehytte.

Senere ankommer den andre datteren, Sofie. Hun har med seg en gjest denne gangen, venninnen Toni.

Til sist kommer den tredje datteren, Hannah, med barnebarnet Amelie, samt en baby i magen.

Men det er en til som kommer, nemlig bestefar Nils, Ingrids far. Og han er ikke snauere enn at han har invitert Rannveig med seg. Hun har han truffet på bussholdeplassen. At hun bor på aldershjem og at Nils er aldri så sta, byr forøvrig på mange utfordringer, men også mye latter.

Dagene går, været er ustabilt, men solen gløtter også frem.
Det er tydelig at de fire generasjonene har det trivelig sammen.

Men så er det denne venninnen til Sofie, Toni. Det er noe spesielt ved henne.

Dessuten rår det en bestemt stemning rundt hovedpersonen Ingrid. Hun er nemlig i gang med å skrive om en dramatisk sommer for 25 år siden, da hun var gift, tok sine tre barn og reiste fra mannen sin for et annet liv.

Det blir en meget spesiell sommer...

Det er den rene fest å lese Marianne Fastvolds siste roman. "Coctaileffekten" er nemlig sjeldent godt skrevet.
Og forfatteren har evnet å skrive den både med vidd og visdom. Attpåtil har hun stappet den full av humor og sjarm.

Det starter med omslaget som er særdeles innbydende og som det oser sommer av.

Dernest er det historien, for ikke å snakke om de fargerike karakterene.
Og det er faktisk de som gjør denne boken til en fantastisk leseopplevelse. Både sentrale og perifere karakterer er så godt skildret og levendegjort, at man nærmest ikke skulle tro at de var en del av fiksjonens verden.

Denne romanen er en burlesk vev av historier om fire generasjoner som følges gjennom en sommer, og om motsetningene mellom kunsten og livet, karriere og kjærlighet, fortid og nåtid.
Den handler også om de ulike rollene vi alle har.

Fastvold har en klar stemme, og en mening med det hun skriver.

"Coctaileffekten" var en underholdende og meningsfylt roman, som jeg egentlig aldri ble helt ferdig med. Den sitter nemlig fortsatt i margen.

"MaddAddam" av Margaret Atwood

MaddAddam
Margaret Atwood
Roman
524 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Aschehoug
2015

Margaret Eleanor Atwood er født i 1939 og regnes som en av Canadas betydeligste forfattere. Hun fikk sin utdannelse ved University of Toronto og Harvard, og hun har virket som universitetslærer ved en rekke kanadiske universiteter. Atwood har skrevet mer enn 30 bøker og utgjør en særskilt stemme i det kanadiske politiske og kulturelle landskapet. Hun er nådeløs i sin behandling av alt som ikke fører til økt toleranse og forståelse, og spør seg selv - og leseren - hvor vi er på vei. I tillegg til lyrikk og romaner har Atwood skrevet essays og barnebøker, laget tegneserie og TV-produksjoner, samt fungert som kritiker. Hennes bøker er oversatt til 33 språk og har gitt henne over 60 litterære priser, blant dem den prestisjetunge Bookerprisen 2000 for "Den blinde morderen".
Margaret Atwood er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til Framtidsbiblioteket (Future Library) - et 100 år langt kunstprosjekt.

"MaddAddam" er den siste delen av Margaret Atwoods postapokalyptiske trilogi.

Selv om jeg ikke hadde lest de to foregående bøkene i trilogien, beretter "MaddAddam" deler av forhistorien for nye lesere. Derfor var det faktisk ikke så vanskelig å starte med "MaddAddam". Dessuten hadde jeg lest ulike resymeer av "Oryx og Crake" (bok 1) og "Flammens år" (bok 2), noe som ga meg en viss pekepinn.

En av de mest skremmende og tabubelagte forestillinger man kan ha, er en verden der mennesket  ikke lenger er den mest intelligente skapningen. Til en viss grad synes det faktisk lettere å forestille seg menneskehetens slutt.

Men, den raske utviklingen innenfor bioteknologi og teknologi som sådan, har gjort ulike scenarier vedrørende menneskeskapte sprang i utviklingen høyaktuelle.
Og Margaret Atwood skriver i etterordet at alle bioskapningene i denne tredje boken enten er under utvikling eller teoretisk sannsynlige. Hvis de ikke allerede finnes.

"MaddAddam" foregår i en verden der nesten hele menneskeheten har blitt utslettet av en pest-lignende epidemi. Men nye skapninger har allerede blitt skapt av den geniale (men nå avdøde), Crake, som visstnok også ble omtalt i trilogiens første bok, "Oryx og Crake". De blåhudede crakerne er menneskelignende, men de er fredligere enn oss.

Denne boken stiller noen spørsmål angående menneskets moralske tanke-, adferds- eller smaksmønstre, og om vi ikke nettopp på dette punktet lett kan bli forbigått av andre. Spørsmålet om det siste menneskelige dna-et er verdt å bevare, stilles dessuten av bokens andre skapninger, som utgjør en svært brokete forsamling, som bl.a. inkluderer genmodifiserte griser og de onde morderiske painballerne.

I vakuumet som har oppstått etter at den store katastrofen herjet (altså pesten), fortelles det om forsøk på å skape mening. Guds Gartnere, som etter sigende dukket opp i bok to, er en økologisk bevegelse som dyrker det naturlige på et nærmest religiøst vis.

MaddAddamerne er en rest av menneskeheten, som bekjemper ødeleggelsene som de bioteknologiske- og multinasjonale selskapene har satt i gang. Det er også blant dem, de egentlige hovedpersonene i denne boken befinner seg; nemlig Zeb, Toby og Adam. Disse tre ender opp med å kjempe mot de voldelige painballerne.

"MaddAddam"er både en morsom og tankevekkende bok.

Med en overveldende fantasi og svart humor forteller Margaret Atwood om skapninger i en verden som har blitt utsatt for ødeleggelse og anarki, og som prøver å stable et nytt liv på beina.

Boken gir en god følelse av hvordan det må være å leve i en verden, hvor man ikke lenger kan orientere seg eller stole på noen.
Kjente bynavn opptrer her og der som en påminnelse om at vi befinner oss i vår verden, men ellers virker det nærmest som om vi er på en annen planet. Dette synes jeg er både en styrke og en svakhet med boken.

På den ene siden, skildrer forfatteren, på utmerket vis, følelser av å være fortapt i en ny verden, hvor man søker mål i livet, og må tilpasse seg en diffus ny orden, som man ikke selv kan kontrollere. På den annen side er det mange sprang i historien og det ukjente universet, som er med på å komplisere og svekke empatien med de ellers så hardt plagede karakterene.

Men forfatteren er en leken forteller og hun har lagt litt humor inn i denne urolige verdenen. Dette trekker opp helhetsinntrykket.

"MaddAddam" var en spennende bok, med troverdige og interessante karakterer. Jeg syntes også at historien som ble fortalt, både var meningsfull og urovekkende. Min eneste innvending er at det skal en god del til for å holde en historie gående over tre bøker, og at denne siste boken godt kunne ha vært kortet noe ned. 524 sider kan nemlig bli i det meste laget for mange.

"Kjære Søster" av Rosamund Lupton

Kjære Søster
Rosamund Lupton
Thriller
381 sider
Oversatt av Frøydis Arnesen
Schibsted forlag
2015

Rosamund Lupton har studert litteratur ved universitetet i Cambridge. Hun har vært anmelder for Literary Review og skrevet manus for tv og film, hun har vunnet Carlton Televisions "New writers"- konkurranse og vært tilknyttet BBC. Rosamend Lupton bor i London med mann, to barn og en katt. "Kjære søster" er hennes debutroman. Boken har fått strålende kritikker og er blitt en internasjonal bestselger.

"Kjære søster" blir fortalt i førsteperson. Jeg personen er Beatrice, en ung engelsk kvinne som er en vellykket designer i New York, og nylig forlovet med Tod. Da Beatrice under en lunsj får beskjed om at lillesøsteren, den enogtyve år gamle Tess, har forsvunnet, tar hun første fly hjem til London. 

Det fengslende handlingsforløpet i denne boken fungerer som et brev som Beatrice, eller Bee som Tess ville ha kalt henne, skriver til søsteren, og som delvis beskriver hendelsene rundt forsvinningen og dels er en erindring av deres

søsterforhold.

Politiet, Beatrices forlovede og til og med moren aksepterer at Tess er borte. At de har mistet henne. Men Beatrice nekter å gi opp.

Hun flytter inn i Tess sin leilighet i påvente av nyheter som vedrører forsvinningen. Hun snakker også med noen av Tess sine venner og kjæresten hennes. Det viser seg at Tess, som var høygravid, fødte en dødfødt baby bare noen få dager før hun forsvant.

Når Tess blir funnet død på et avsidesliggende toalett i en av Londons mange parker, tilsynelatende etter å ha begått selvmord, undersøker Beatrice selv saken.
Hun kan nemlig ikke forestille seg at søsteren kunne ha gjort noe slikt, og mistenker at Tess har blitt drept.

Dermed legger hun ut på en farlig og ubehagelig reise for å finne sannheten - uten tanke på hva det vil koste.

Hun kontakter politiet når hun kommer over ny informasjon, men ikke noe synes å være godt nok for dem til å ta affære.
Etter å ha fått mistanke til flere potensielle gjernings personer, nærmer hun seg morderen.
Men vil Beatrice rekke å dele det hun finner ut med noen andre, før morderen når henne?

"Kjære søster" er en svært kraftfull og overbevisende beretning om et forhold mellom to søstre, samt en bok om sorg og dens ettervirkninger.

Boken er i utgangspunktet et kjærlighetsbrev fra en søster til en annen, og den er ypperlig skrevet. Den dykker ned i søsterforholdets mange nyanser: De delte minnene (både gode og vonde), fornærmelser (reelle og innbilte), ord som har blitt sagt og ord som ville ha blitt trukket tilbake dersom omstendighetene hadde tillatt det.

Forfatteren har i tillegg skildret de ulike karakterene på godt og troverdig vis.
Den yngre søsteren Tess er sosial, kunstnerisk og glad i det som er morsomt. Beatrice derimot er mer reservert, søker trygghet og er lite selvhevdende.
Men i løpet av historiens gang går Beatrice gjennom en grunnleggende personlighetsforandring, som igjen skisseres ypperlig av forfatteren.
Beatrice utvikler dessuten en dypere forståelse for morens motiver, handlinger og atferd. Noe som er med på å bedre forholdet dem i mellom.

"Kjære søster" er en bladvender, der forfatteren til stadighet etterlater leseren et ønske om noe mer.
"Bladvender" er utvilsomt en forslitt betegnelse som benyttes så altfor ofte til å beskrive en gripende eller spennende roman. Men "Kjære søster", som forøvrig er en særdeles god debutroman av den britiske forfatteren Rosamund Lupton, passer denne beskrivelsen utmerket.

Jeg likte faktisk denne boken svært godt, kanskje mest av alt fordi forholdet mellom de to søstrene ble avbildet med en finesse og omtanke jeg sjelden har sett maken til, spesielt fra en debutforfatter.

Hvis du er på jakt etter en spennende thriller med dybde, tror jeg ikke at du vil bli skuffet over "Kjære søster".

"Farlige forhold" av Viveca Sten

Farlige forhold
Viveca Sten
Krim
428 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2015

Viveca Sten (f. 1959) har vært ansatt som sjefsjurist i Post Norden, men er i dag forfatter på heltid. Hun bor utenfor Stockholm med mann og barn. De fine miljøskildringene i bøkene hennes avslører Viveca Stens nære forhold til skjærgårdsøya Sandhamn, der hennes familie har hatt sommerhus i generasjoner.

Hun debuterte som forfatter i 2008 med krimromanen "Farlig farvann" som første bok i en krimserie som utspiller seg på Sandhamn i Stockholms skjærgård. I sentrum av bøkene står etterforsker Thomas Andreasson og barndomsvenn, og bankjurist, Nora Linde. Et år etter debuten kom oppfølgeren "I den inneste kretsen" og tilsammen har hun gitt ut syv bøker i serien. De fire første bøkene har blitt filmatisert og sendt på tv som miniserie.  TV-serien "Mordene i Sandham", kjent blant annet fra TV2, er basert på bøkene. Bøkene er også oversatt til flere språk.

Viveca Sten har i tillegg til krimserien gitt ut fagbøker innenfor juss og en kokebok om svensk skjærgårdsmat.

En forfulgt kvinne går ombord i en båt mot den svenske skjærgården på julaften. På øya Sandhamn sjekker hun inn på det avsidesliggende Seglarhotellet. Sent på kvelden, blir hun dårlig og går ut for å finne hjelp. To dager senere, 2. juledag, blir hun funnet død på stranden.

I "Farlige forhold" møter vi som vanlig, Thomas Andreasson og Nora Linde på de små skjærgårdsøyene en times tid unna med båt fra Stockholm.

Thomas har kommet seg etter å ha falt igjennom isen og fått forfrosne tær, som måtte amputeres. Han er tilbake i tjenesten som kriminalinspektør og lever lykkelig med sin kone og deres lille datter, men er klar over tilværelsens sårbarhet.

Nora derimot lever ikke fullt så lykkelig. Hennes fraskilte mann har avsluttet sitt siste forhold og vil mer enn gjerne tilbake til Nora og deres to felles sønner.
Banken, hvor hun er sjefsjurist, er dessuten i ferd med å fusjonere med en finsk bank. Og Nora er blitt satt til å godkjenne de mange kontantstrømmene, der ikke alle synes å være like gjennomskuelige.

Thomas blir kalt inn for å undersøke hvem som er død og hvorfor. Han har måttet avbryte julefeiringen sammen med familien, og lengter tilbake.

Når han og kollegene endelig klarer å identifisere den døde kvinnen, viser det seg at hun er den kontroversielle journalisten og krigskorrespondenten Jeanette Thiel.
Til å begynne med ser hennes død ut som en ulykke. Det var nemlig kaldt nok til at hun kunne ha frosset i hjel. Men ganske snart synes dette å være et drap.
Mange ønsket å se henne død. Og spørsmålet er om en av disse menneskene har fått viljen sin igjennom en ulykke eller har gitt henne hjelp på veien?

Thiel hadde gjentatte ganger blitt truet av høyreekstreme krefter. I tillegg var hun involvert i en omsorgstvist med sin tidligere ektemann for datteren. En datter som hadde flere problemer, både med foreldrene og delvis med spiseforstyrrelser.

"Farlige forhold" er en lettlest svensk krim om fremmedfrykt og hemmeligheter.

Jeg har lest samtlige bøker i Sandhamn-serien, og jeg synes de alle er lesverdige, selv om de kanskje ikke direkte skiller seg ut fra annen svensk krimlitteratur. Men det er uansett alltid hyggelig å treffe Nora og Thomas igjen.

Forfatteren har skapt et spennende persongalleri som går igjen i alle bøkene. Det føles nærmest som at jeg kjenner alle karakterene. Jeg liker dessuten at de blir fremstilt som komplekse mennesker med både styrker, feil og mangler.
Forøvrig har forfatteren, Viveca Sten, blitt betraktelig bedre, i løpet av serien, til å tegne sine karakterer, altså til å skildre dem bedre.

Sten skriver med en særdeles grundig sans for detaljer. Hun holder også god styr på det relativt kompliserte plottet og det store persongalleriet. I løpet av boken flytter hun faktisk rundt på mer enn femten karakterer.

Jeg liker også forfatterens miljøskildringer av Stockholms skjærgården og av selve Sandhamn. Beskrivelsene er levende, og det føles nesten som å være der med vannsprut i ansiktet og vind i håret.
Jeg liker dessuten at forfatteren denne gangen har valgt å skildre vinterstid, noe som faktisk gjør miljøet enda mer interessant.

Jeg synes også at Viveca Sten har en flott kvalitet i språket sitt. Det er enkelt, uten å være for overfladisk. Noe jeg liker svært godt, er at hun ikke gjentar den samme fortellerteknikken i alle bøkene sine, men varierer den litt.

På plussiden vil jeg i tillegg trekke frem at forfatteren har valgt den økende svenske fremmedfrykten som bokens sidetema. Mordofferet var nemlig en kjent journalist, som før sin død tilsynelatende var i gang med et større research-arbeid på den høyreekstreme organisasjonen Nya Sverige.

"Farlige forhold" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og jeg hadde tidvis store problemer med å legge boken i fra meg.

Og nettopp derfor er "Farlige forhold" en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de av dere som har en viss forkjærlighet for krim.