"Monster" av Jørgen Jæger

Monster
Jørgen Jæger
Krim
420 sider
Juritzen forlag
2015

Jørgen Jæger er født i 1946, og er bosatt i Bergen. Han har jobbet med salg og salgsadministrasjon det meste av sitt voksne liv, og er nå forfatter på heltid. Han debuterte med kriminalromanen "Skyggejakten" i 2003, den første i serien om lensmann Ole Vik og staben hans i Fjellberghavn. Bøkene er frittstående, men man vil følge dramatiske hendelser i hovedpersonenes liv fra bok til bok.

Han skrev en rekke kriminalnoveller for ukepressen i 80 og 90 årene. Jørgen har to voksne barn og to "stebarn", fire barnebarn og tre "stebarnebarn". Han bor på Hop i Bergen sammen med sin kone Marit og border collien Aic.

"Monster" er den åttende bok om lensmann Ole Vik.

Det er høst i Fjellberghavn. 

Familien Dahl har av ideologiske årsaker startet et helt nytt liv på Ramnes, i fjellet like ovenfor Fjellberghavn, hvor de har bodd de siste par årene.
Det finnes ikke et menneske som vet hvem de egentlig er, bare noen få byråkrater med taushetsplikt. Familien Dahl lever med skjult identitet og er drapstruet av Anne Dahls tidligere mann, og den elleve år gamle datteren Theas egentlige far.

De lever med fiktiv identitet, innvilget av Politidirektoratet, og bor på hemmelig adresse etter den såkalte kode 6, den strengest graderte sikkerhetskoden som kan tilbys mennesker som er truet på livet.

Én dag kommer ikke datteren Thea rett hjem som avtalt etter skolen. Når hun omsider dukker opp, virker hun rar og annerledes, nærmest skremt. Hun vil heller ikke snakke med foreldrene. I følge læreren og skolebuss sjåføren, har Thea ikke vært noe annet enn blid og fornøyd hele dagen.
Noe må altså ha skjedd mellom holdeplassen, der hun gikk av bussen, og det lille bruket hvor de bor. Kan det være Annes voldelige eksmann, Ragnvald Hagen, som angivelig sitter i fengsel, som har klart å spore dem opp?

Når Ulrik, Annes nye ektemann, ikke lenge etterpå, nesten blir slått ihjel inne i den forfalne driftsbygningen på det fraflyttede nabobruket, er hun sågar ikke lenger i tvil, de er ikke trygge der lenger heller.

Så skjer et drap. Som endrer alt.

Lensmann (og hovedperson) Ole Vik, er langtidssykemeldt etter å ha blitt påkjørt under en biljakt, men er, mer eller midre, på vei tilbake etter en rekonvalens som hadde gått raskere enn både han og legene hadde forutsett.

Men, nå blir han tilkalt, og sammen med politioverbetjent Cecilie Hopen, får de en besværlig sak å ta fatt på.

Vik har dessuten private problemer å handskes med, som bl.a. innebærer et valg for fremtiden.
Har han en fremtid sammen med kjæresten Marte Mellingen (som har vikariert for han på Fjell politistasjon, eller politihuset, som stasjonen blir kalt på folkemunne i Fjellberghavn), som vi forøvrig stiftet bekjentskap med i "Ridderkorset", og som vanligvis bor i Drammen med sine to barn? Eller må han gi avkall på henne?
I tillegg har Cecilie vansker i sitt forhold til kjæresten, Bernhard Ro. 

Familien Dahl som lever med konstant angst, forsøker etter beste evne å komme til hektene igjen, etter de høydramatiske opplevelsene. Men deres hverdag er ikke enkel. Trusselen de har hengende over seg er nemlig fortsatt like reell. Dessuten synes politiets etterforskning å være preget av både vanskeligheter og uforutsigbarhet.

"Monster" er en fornøyelse å lese.

Romanen er godt skrevet, plottet er både overraskende og spennende, og som leser forsynes man med mange spor.
Jørgen Jæger er en særdeles kompetent krimforfatter som vet å fortelle en fengslende historie, slik at vi som lesere lar oss fange fra første side.

Det er en uhyre spennende historie som blir rullet opp for oss, der stadig overraskende vinklinger dukker opp.

Det er ingen tvil om at Jørgen Jæger er flink til å skru et godt plot sammen. Hans karakterskildringer feiler det absolutt ikke noe, og særlig beskrivelsene av Ole Vik, Cecilie Hopen og Anne Dahl er svært så overbevisende og holdbare. Det omstendelige politiarbeidet, men også andre aspekter ved historien, skildres på ypperlig vis. Og som sedvanlig, fletter Jæger inn en god porsjon med relevant samfunnskritikk.
Samlet sett er det ikke den minste tvil om at vi her har et helt ærlig og elegant stykke skriftlig arbeide.

Det er dessuten mye atmosfære i boken, både i beskrivelsen av Fjellberghavn og de omkringliggende naturskjønne områder.

Det er nok av spenning i "Monster", og til tross for bokens relativt store omfang, går det fort å lese den. Det er en page-turner.

"Brente skygger" av Kamila Shamsie

Brente skygger
Kamila Shamsie
Roman
393 sider
Oversatt fra engelsk av Linn Øverås
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Kamila Shamsie er født i Pakistan i 1973. Hun har skrevet flere romaner og har mottatt en rekke litterære priser.

"Brente skygger" er hennes første bok på norsk. Den har mottatt fantastiske anmeldelser og ble også nominert til the Orange Prize Broadband Prize for Fiction. Kamila Shamsie bor i London og Karachi.

"Brente skygger" forteller en historie om vennskap og lojalitet på tvers av kulturer og landegrenser.
Handlingen strekker seg fra 1945 og frem til nåtid, og over forskjellige geografiske områder, fra Japan til India og Pakistan, og til USA.
Hovedpersonen er den japanske kvinnen Hiroko Tanaka og de menneskene som hun møter i løpet av sitt liv.

Den 21 år gamle lærerinnen, Horiko, har nylig forlovet seg med den tyske mannen Konrad Weiss, da amerikanerne

slipper atombomben over Nagasaki, den 9. august 1945. 
Både faren og forloveden dør. Hiroko derimot overlever, men med sår på sjel og kropp.

To år senere velger Hiroko å forlate hjemlandet, Japan, hvor både fortiden og fremtidshåpet har blitt utslettet av atombomben.
Konrad hadde fortalt henne om halvsøsteren, Elizabeth, og hennes britiske ektemann, James Burton, i Delhi, i India, og Hiroko bestemmer seg for å dra dit. Dette blir starten på et livslangt vennskap mellom Hiroko og Elizabeth, selv om landegrenser og avstand etter hvert vil skille dem.

I India starter Hiroko sitt liv på nytt, og hun gifter seg med Elizabeths tjener, Sajjad Ali Ashraf. Men ikke så lenge etterpå, ulmer uroen i India, og Hiroko og Sajjad flytter til nabolandet Pakistan. Der får de sønnen Raza.

Raza er en begavet gutt, men har store identitets problemer. Han er født og oppvokst i Pakistan, men med sine øst-asiatiske trekk, ligner han ikke på andre pakistanere.

Etter en familietragedie, velger Hiroko og Raza å flytte til New York, hvor også Elizabeth, på dette tidspunktet, bor. Hun må dermed nok en gang starte på nytt i et nytt land.
Hiroko er nå en eldre kvinne og mye har endret seg.

Livet i USA synes å gjøre godt med dem, men  terrorangrepene den 11. september 2001 skaper en stor avstand mellom den vestlige- og den muslimske verden.

Men hvilken verden hører Hiroko og Raza til i? Hvordan skal de overvinne de kulturelle forskjellene? Og hvilken innvirkning har disse kulturelle forskjellene på deres liv?

"Brente skygger" er en svært overbevisende bok, som får deg til å gruble over religion, etnisitet og hvilke roller de spiller i en konfliktfylt tid. Men det betyr ikke at boken er belærende, langt i fra.

Dette er en bok fylt med gripende øyeblikk, og den retter søkelyset mot kulturkollisjoner og den uvitenheten som ofte preger diskursen mellom vesten og østen.
Unntatt Hiroko og Sajjads kjærlighetsfylte ekteskap, og Hiroko og Elizabeths livslange vennskap, gir dessverre ikke boken mye håp om at det eksisterer kompatibilitet mellom to ulike kulturer. Det er konstante spenninger, og den ene katastrofen synes å følge den andre som et resultat av disse, katastrofer som antakelig hadde vært unngått hvis mennesker rundt om i verden hadde evnet å kommunisere med hverandre på et mer fornuftig vis.

Forfatteren skriver godt, og hennes skildringer av Hiroko og de ulike kulturene, som hun beveger seg i, og de kulturkonflikter som dermed følger, er meget gode.
Hovedbudskapet, som kanskje ikke er så veldig originalt, synes å være at vi mennesker er fiendtlig innstilt til hverandre og vi er dårlige til å kommunisere våre kulturelle forskjeller. Likevel er dette, i høyeste grad, et svært aktuelt budskap.

Forfatterens intensjon med boken er uansett god, for slik jeg ser det, er nettopp kommunikasjonen mellom ulike kulturer som regel preget av uvitenhet og misforståelser.

"Brente skygger" forteller en kraftig og skremmende, men også en vakker historie, og er en bok jeg så absolutt kan anbefale.

"Før snøen legger seg" av Bjørn Bottolvs

Før snøen legger seg
Bjørn Bottolvs
Krim
280 sider
Kolon forlag
2015

Bjørn Bottolvs, født 1946 på Kongsberg, bosatt i Bærum. Han debuterte med kriminalromanen "Kometen" i 1999. Deretter fulgte "Is" (2002), "Mairegn" (2004), "Når natta er som svartest" (2006), "Døde vitner lyver ikke" (2007), "Granaten" (2009), "Drapet på Taparud Gård" (2010) og "Etter den søte kløe" (2012). Bjørn Bottolvs har også skrevet bøker for barn og unge.

Bjørn Bottolvs er forhenværende førstebetjent ved Oslo politidistrikt, og har jobbet i politiet i over 30 år. Hans kriminalromaner om Jo Kaasa kjennetegnes ved solid innsikt i den vanlige politimannens arbeid og tilværelse.

"Før snøen legger seg" er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo.


Det er kaldt, det er sent om høsten, og klokken har passert midnatt. Patruljerende politibetjent Jo Kaasa jobber nattskift.

Han og makkeren, Kaisa Riitta Sara, befinner seg ved Majorstukrysset, da de får beskjed om å ta en sving innom Frognerparken. Der finner de en tynnkledd, spinkel guttunge gående. Han er redd, og angst lyser av øynene hans. De velger å ta gutten med seg i bilen. Til å begynne med er han taus som en østers, men de får omsider rede på hvor han bor. Av guttens mor, Ellinor Henriksen, får de høre at hun var i ferd med å melde han savnet. Hun er aleneforsørger og jobber som lege. Gutten, hvis navn er Jimi, er tretten år gammel og går på Majorstua skole. Denne gangen gikk det heldigvis bra, noe som ikke alltid er en selvfølge i en politimanns hverdag.
Allerede ved neste oppkalling får Kaasa smertelig erfare dette.

I Dalsveien på Slemdal har en kvinne opplyst om at terrassedøra til naboen står åpen. Da Kaasa og Sara ankommer åstedet, finner de en naken, eldre mann liggende død på gulvet i stua. Det er ingen synlige skader på mannen, og bortsett fra den åpne døra, et veltet bord og en knust lampe, er det heller ingenting som umiddelbart kan tyde på at en kriminell handling har funnet sted. Men Kaasa legger merke til noe som ligner et blåmerke på avdødes ene tinning.
Rettsmedisinerne hevder siden at blåmerket kan skyldes slag med stump gjenstand eller støt.

Et par dager senere blir det funnet en død kvinne i isen noen få meter fra land på Sognsvann.
Senere viser det seg at kvinnen var Ellinor Henriksens søster, Elise, og at hun ikke hadde druknet, men blitt drept.

Avsnittet får det hektisk da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker.

Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir enda mer komplisert når han og kollegaene i tillegg må etterforske en kidnappingssak, hvor offeret er Jimi, nevø av den avdøde kvinnen og Ellinors sønn.

Det blir en etterforskning som vil lede Kaasa og kollegaene hans dypt inn i Oslos underverden.

Skuffet blir man aldri, når en ny bok av Bjørn Bottolvs utgis, og "Før snøen legger seg" er ikke noe unntak.

Når man leser Bjørn Bottolvs romaner, er det viktig å lese igjennom linjene. Da klarer man å fornemme all den praktfulle naturens vink som nærer alt han skriver.

Historien er spennende og godt skrudd sammen. Spenningskurven er stadig økende, slik at man til slutt ikke kan slippe boken, og med Oslo som et levende beskrevet bakteppe får boken et autentisk preg.

På relativt få sider skjer det mye, og sakene blir mer og mer komplisert etter hvert som flere og flere usikkerheter dukker opp. Bare helt på slutten faller brikkene på plass.

"Før snøen legger seg" kan forøvrig enkelt leses uten kjennskap til de første bøkene om Jo Kaasa.

Forfatteren er tro i mot sitt persongalleri, og hans utførlige personskildringer og dialoger gjør historien kraftig. Bottolvs er ekstremt god til å portrettere mennesker og relasjoner, slik at man føler, at man kommer tett inn på dem. Og han gjør det med stor innlevelse og menneskelig innsikt.

De fleste av karakterene har vært med helt siden den første boken. Det er nesten som å lese om venner.

Hovedpersonen er den snart seksti år gamle politibetjenten Jo Kaasa. Han er separert (kona flyttet ut for vel ett år siden) og far til to gutter (eldstesønnen bor sammen med kjæresten i Trondheim, den yngste er i militæret i Bergen). Han er sindig og klok, og synes å være en god kollega.
Kaasa er tilfreds med sitt virke som patruljerende politi. Det er noe med spenningen han føler ved å komme først til et åsted, og å kunne yte publikum tjenester. Da han hospiterte som etterforsker for noen år siden, hadde han nettopp savnet dette.
Man følger Kaasa både hjemme og på jobb.

Kaasas makker er den nesten tretti år yngre samiske kvinnen Kaisa Riitta Sara. Kaasa har sans for hennes spesielle form for humor, og de to synes å ha god kjemi. Sammen har de kjørt patrulje i nærmere tre år.

Bottolvs kan noe med ord, som er få forundt. Nå har jeg vært med hele veien, og gjennom disse ni bøkene om Jo Kaasa, har jeg blitt underholdt, og frydet meg hver gang over den språklige formuleringen Bottolvs legger for dagen.

Det er synd at bøkene hans ikke er blitt mer publisert i utlandet (kun to av dem er oversatt til tysk), for han skriver særdeles godt, plottet er sikkert hver eneste gang, spenningen er høyst tilstedeværende, han er i stand til å bygge en svært troverdig atmosfære, og ikke minst er patruljerende politiarbeid hans øyesten.

I det hele tatt er "Før snøen legger seg" en svært god roman som, etter mitt skjønn, bekrefter at forfatteren er blant de aller beste krimforfattere.

De åtte første romanene om politibetjent Jo Kaasa.
Jeg kan trygt anbefale samtlige.

"Med beina på nakken" av Arne Svingen

Med beina på nakken
Arne Svingen
Barne-/ungdomsbok 9-13 år
160 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2015

Arne Svingen (f. 1967) har skrevet mange romaner for barn, ungdom og voksne. Bøkene hans er oversatt til ti språk og han har mottatt en rekke priser.
I flere år har Svingen jobbet med å bedre lesingen blant barn og unge, med særlig fokus på gutters lesing. Han er en av de forfatterne som har turnert mest på skoler og biblioteker.
Arne Svingen debuterte i 1999 med voksenromanen "Handlingens mann" og den første barneboken om Hubert: "Flekken". Siden har bøkene kommet tett: blant annet ytterligere syv Hubert-bøker, som er oversatt til tysk, svensk, ungarsk, dansk og italiensk. Hubert har også blitt tegnefilm.
I 2003 kom første bok i serien om Bendik og monsteret med illustrasjoner av Jens Kristensen. Den første av bøkene om bendik er blitt animasjonsfilm.
I 2012 startet han barnebokserien Svingens mørke verden.
Svingen har skrevet mange populære bøker for eldre barn. Både "Tause skrik" og "De tøffeste gutta" har kommet i en

rekke opplag og fått priser der ungene selv har stemt frem vinneren.
"De tøffeste gutta" gikk til filmen i 2013. 50 000 så den på kino, før den ble utgitt på DVD. Nå har Moskus film tatt opsjon på "Sangen om en brukket nese", og jobber med å lage film av historien.

Han har også et sterkt forfatterskap for ungdom bak seg. "Sommeren vi kledde oss nakne" som han skrev sammen med Helene Uri er kommet i flere utgaver og opplag. Sammen skrev de også den kritikerroste romanen "Din vakre jævel", som ble nominert til Uprisen 2013. For "Svart elfenben", som utkom på Cappelen, fikk han Brageprisen. Han har også utgitt musikkbransjeromanen "Karisma" og den flerkulturelle kollektivromanen "Frosten" kom tidlig for denne aldersgruppen. I tillegg har han skrevet flere voksenromaner, hørespill for NRK og tegneserieromaner.

"Med beina på nakken" er nominert til Arks barnebokpris 2015.

Hovedpersonen i boken er en ung gutt som heter Eirik, eller "Johnny" som faren har insistert på å kalle ham helt siden de ankom Berlin med bare en bag som bagasje, og en liten bunke euro i lommene.

Eiriks liv er i ferd med å bli snudd helt på hodet. Han er på tur med faren sin, og sammen har de to tatt toget helt til Berlin, i Tyskland.
Men dette er ikke noe ordinær ferietur. De to er på flukt. Faren har nemlig hentet Eirik hos fosterforeldrene, Ingrid og Stein, og tatt ham med seg uten lov.

I et forsøk på å skape et bedre liv for de to, har faren tatt ham med seg til Berlin.

Faren til Eirik er en nokså ukonvensjonell mann. Han vil så gjerne få ting til, men det går aldri helt som planlagt. En ting er i hvert fall sikkert, han er rede til å gjøre hva som helst for sønnen. Og hvis det innebærer at de må leve et liv på rømmen for å være sammen, så er det verdt det.

"Med beina på nakken" er en varm, gripende og original barnebok som tar for seg sår og viktig tematikk.

Boken handler om et nokså spesielt forhold mellom en far og en sønn, og om et desperat forsøk på en ny start.

Hovedpersonen, Eirik, sitter i rullestol. Han er lam fra livet og ned, etter en trafikkulykke der moren mistet livet. Det var faren som kjørte ulykkesbilen, og han var ruset på både amfetamin og alkohol.
Disse opplysningene kommer gradvis frem i handlingsforløpet, noe som er med på å holde interessen ved like helt til siste side.

Vi blir godt kjent med de to hovedpersonene, og de er lette å bli glad i.
Historien favner dybde og karakterutvikling. Og før siste side er nådd, har både Eirik og faren hans, fått større innsikt og erfart nye sider ved seg selv.

Eirik er en forholdsvis beskjeden gutt med en vanskelig fortid i bagasjen. Det synes tidlig i boken at det er noe som plager han, og at dette "noe" ligger der som noe usagt mellom Eirik og faren. Dette gir "Med beina på nakken" en ganske unik atmosfære.

Selve historien berører vrien og intrikat tematikk, og jeg synes at forfatteren, Arne Svingen, både er modig, og har funnet den riktige balansen mellom det vonde og vanskelige, og det gode og morsomme. Han har dessuten evnet å flette inn mye optimisme i historien.

Bokens fortellertemme tilhører Eirik, og jeg synes at han er troverdig, saklig og enkel. Vi får aldri vite Eiriks alder, men jeg vil nok tro at han er mellom 8 og 10 år gammel.

"Med beina på nakken" er ikke en trist bok. Det er heller en bok som bringer vanskelige tema til torgs, som f. eks. far/sønn forhold, skyldfølelse, sorg og medynk. Boken innehar i tillegg mye varme og humor.

Jeg synes det er flott at barnelitteraturen også kan formidle sår tematikk, for barn både forstår og oppfatter ofte mye mer enn det mange tror.

"Med beina på nakken" er en særdeles god bok som definitivt vil appellere like mye til ungdommer og voksne, som til barn.

Anbefales varmt!

http://www.dagbladet.no/2015/08/31/kultur/bok/litteratur/arks_barnebokpris/tom_egeland/40881378/

"Pegasus" av Danielle Steel

Pegasus
Danielle Steel
Roman
367 sider
Oversatt av Kjersti Løvaas
Schibsted Forlag
2015

Danielle Steel (f. 14. august 1947 i New York) er en av verdens mest populære forfattere. Hittil er det solgt over 590 millioner eksemplarer av romanene hennes, som stadig topper bestselgerlistene. Steels bøker blir lest i 47 land og er oversatt til 28 språk.

Danielle Steel har ni barn, og bor både i San Francisco og i Paris. Hun har fått flere priser for sitt forfatterskap. Nylig ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.

Danielle Steel har ikke skrevet så mange romaner med et historisk bakteppe, men når hun først begir seg ut på oppgaven, blir som regel resultatet meget bra. "Pegasus" er i så måte ikke noe unntak.
Med 1940-tallet og Nazi-Tyskland som bakteppe, forteller denne boken en historie om to nære venner, og den ekstraordinære rasen av hester som oppdrettes av en av dem, og redder livet til den andre.

Nicolas von Bingen og Alex von Hemmerle tilhører det tyske aristokratiet. De er naboer, begge er enkemenn og oppdrar sine barn på hver sin luksuriøse eiendom i Böhmen. Dagene går med til ridning, jakt, og i Alex sitt tilfelle, avl av verdifulle Lipizzanere, en svært spesiell hesterase som fødes brune/svarte, men gradvis skifter farge etterhvert som de blir eldre, til helt hvit.

Da Nicolas via faren får kjennskap til at han er kvart jøde og må flykte fra Tyskland med sønnene, eller risikere å bli sendt avgårde til en konsentrasjonsleir, blir han mildt sagt sjokkert. Han har aldri møtt moren sin, men er blitt fortalt at hun døde i barsel og i tillegg en helt annen enn den hun egentlig var. Da han får greie på at hun ikke bare er i live, men også halvt jøde, blir han svært overrasket.

Å måtte forlate hjemlandet for en usikker fremtid, i og med at han har ingen reelle arbeidserfaringer, synes å være et stort problem for Nicolas. Men så kommer Alex opp med en løsning som innebærer to spesielle Lipizzanere, emigrasjon til USA, og et sirkus!

Nicolas og de to sønnene hans flykter dermed over Atlanteren til USA. Og i Florida slår Nicolas seg sammen med et sirkus og sammen med den hvite hingsten Pegasus blir han stjernen i showet.

Boken, "Pegasus", ga meg en fantastisk leseopplevelse.

Historien som fortelles tar oss med gjennom livene til fire generasjoner i en familie, tre i en annen, og forbindelseslinjene mellom dem som overlever igjennom 75 år, etterkommere av Nicolas og Alex, og deres helt spesielle hester.

Karakterene portretteres med høy troverdig og de er mangefasetterte.

Danielle Steel er en begavet forfatter som de fleste nok forbinder med romantisk litteratur. Denne boken innehar også en kjærlighetshistorie, som forøvrig er fylt med hjertesorg. Men ved å benytte historiske fakta tar hun oss ikke bare med tilbake til en grusom tid, men viser på samme tid hvordan livet, uten advarsel, kan endres på de mest uvanlige måter.

"Pegasus" av Danielle Steel er en glimrende bok som jeg med glede kan anbefale, kanskje spesielt til de av dere med en viss forkjærlighet for kombinasjonen romantikk, historie og spenning.

"Demontannlegen" av David Walliams

Demontannlegen
David Walliams
Illustrert av Tony Ross
Barnebok, 10-12 år
Oversatt av Sverre Knudsen
439 sider
Aschehoug
2015

Barnebøkene til den britiske forfatteren og komikeren David Walliams ligger på bestselgerlistene i flere land, og hylles av kritikerne. Flere omtaler David Walliams som den nye Roald Dahl, og han er tre ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize. Bøkene er oversatt til mer enn 30 språk.

"Demontannlegen" har fått prisen National Book Awards Childrens Book of the Year.

Det er ikke mange bøker som tilbyr sine lesere et gratis gebiss med på kjøpet, men det er nettopp hva man får, dersom man går til anskaffelse av David Walliams siste bok, "Demontannlegen".

Med en litt spesiell form for humor, sympatiske og interessante karakterer, samt spenning, moro og rampestreker, har bøkene til David Walliams vært et friskt pust i barnebok verdenen.

Og han treffer definitivt en nerve med denne morsomme og hysteriske boken om noe ekkelt som lusker på tannlegekontoret.

Den tolv år gamle gutten Alfie har svært dårlige tenner. Han har ikke vært hos tannlegen siden han var veldig liten.
Etter et skjebnesvangert besøk hos tannlegen da han var seks år gammel, sverget Alfie at han aldri skulle gå til tannlegen igjen. Og helt frem til nå har han heller ikke gjort det. I løpet av årene har det kommet mange innkallinger i posten fra tannlegen, men Alfie har gjemt dem alle for faren sin.
Resultatet har blitt en munn full av gule og brune tenner.

Alfie lever et nokså trist liv. Han bor sammen med faren som er alvorlig syk, og det er Alfie som må ta vare på ham. Faren sitter i rullestol og har store lungeproblemer etter å ha arbeidet mange år i kullgruvene. De to har dessuten lite penger å rutte med. I tillegg blir Alfie ertet på skolen, fordi han går med hullete klær.

Moren til Alfie døde da han ble født, så han hadde aldri blitt kjent med henne.
Men heldigvis har Alfie et usedvanlig godt forhold til faren.

Som så mange andre barn, legger også Alfie tenner som han har mistet under hodeputen om natten, med håp om at tannfeen vil bytte dem ut med en mynt.

Men når ekle ting som vepsebol, kattebæsj, skitne sokker og døde flaggermus havner under puten i stedet for mynter, innser Alfie og bestevennen hans, Gabz, at det er noe ondt som har overtatt tannfeens jobb.

Men hvem er det? Hvordan klarer dette vesenet å snike seg inn på barnas soverom uten å bli sett? Og hva i all verden skal vedkommende med alle disse tennene...?

Og de to guttene har helt rett! Inn i historien trer nemlig frøken Råthe, demontannlegen med en skummel hemmelighet.

"Demontannlegen" forteller en morsom, ellevill og skummel historie om Alfie, gutten med det store hjertet og den enda større tannlegeskrekken.

Alfie er en sympatisk gutt og situasjonene han må handskes med er uventede.

Forfatteren, David Walliams, unngår en nedlatende tilnærming som så mange andre forfattere har, når deres hovedperson er en ung gutt med hjemlige problemer.
I stedet er han ikke redd for å håndtere vanskelig tematikk på en måte som vil appellere til barn.

Og hvis du tror at denne boken bare er for barn, kan du ikke ta mer feil. Den er faktisk bedre og friskere enn mange bøker som er rettet mot et mer voksent publikum.

Selve historien innehar både frysninger og ugagn, og plottet er eventyrlig. Jeg synes at dette er Walliams beste bok hittil, og mener at den setter en usedvanlig høy standard som fremtidig barnelitteratur vil ha problemer med å nå opp til.

Det er forøvrig mye varme i alt det komiske. Walliams skriver godt. Jeg hadde nok forestilt meg et dårligere håndverk og en større besettelse av kroppslige funksjoner (noe som synes vanlig i mange barnebøker), men humor er bredere enn som så. Og Walliams får til den riktige balansen. Sluttresultatet har ikke blitt annet enn meget bra.

Jeg likte "Demontannlegen" særdeles godt, og jeg syntes at historien var morsom, så vel som rørende.
Og med strålende illustrasjoner av Tony Ross, er dette en bok som garantert vil falle i smak hos både gutter og jenter.

 

"God natt, June" av Sarah Jio

God natt, June
Sarah Jio
Roman
288 sider
Oversatt av Mari Johanne Müller
Cappelen Damm
2015

Sarah Jio har skrevet sju romaner som alle er blitt bestselgere i USA. Bøkene hennes utgis i 22 land. "God natt, June" er hennes fjerde bok på norsk, etter "Morgengry", "Frost i mai" og "Huset på stranden". Sarah Jio bor i Seattle sammen med sine tre små sønner og en golden retriever.

June Andersen er viseadministrerende direktør i en stor bank i New York City. Sammen med sin sjef, Arthur, er hun spesialist i å avvikle små bedrifter som ikke gir avkastning. I sitt profesjonelle liv gjør hun det særdeles godt, men i privatlivet fungerer ikke alt like bra.

Men, når June begynner å innse at hun faktisk ikke er spesielt fornøyd med tilværelsen, får hun greie på at grandtanten, Ruby, er død og har etterlatt henne sin elskede bokhandel i Seattle  - kalt Blåfulgl Bøker. Denne legendariske barnebokhandelen startet Ruby opp i 1946.

Full av skyldfølelse, fordi hun ikke har hatt tid til å treffe grandtanten de siste ti årene, drar June til Seattle for å bli kjent med detaljene i grandtantens testament. På dette tidspunktet, har hun forøvrig intensjoner om å selge bokhandelen, i og med at hun tross alt har et liv i New York.

Men når June ankommer Seattle, er svært lite som hun på forhånd hadde trodd. For det første, er hun fremmedgjort fra sin søster Amy, og til en viss grad også moren.

Deretter er det alle brevene som hun finner, og som viser at Ruby brevvekslet med den berømte amerikanske barnebokforfatteren Margaret Wise Brown. Browns bok, "God natt, måne", hadde vært en av Junes favorittbøker som barn, og hun blir derfor sjokkert når hun oppdager at grandtanten hadde hatt god kontakt med forfatteren.

I tillegg, snubler June borti det faktumet at Ruby hadde hatt en affære med en gift mann i mange år, og at hun antakelig hadde gitt fødsel til et barn - som ble adoptert bort.

June finner dessuten et brev som har blitt sendt til Ruby fra hennes egen bank i New York, og som forteller at Blåfulgl Bøker vil bli avviklet med mindre et boliglån og restskatten betales umiddelbart.

Det skjer faktisk ganske mye i denne boken. Hvis jeg hadde røpet mer, inkludert Junes gryende forhold til Gavin, mannen som eier restauranten ved siden av bokhandelen, ville det ha ødelagt mye av spenningen for de av dere som ennå ikke har lest "God natt, June".

Uansett, Jio har nok en gang evnet å skrive en fantastisk roman. 
Og hennes måte å formidle historien på er som sedvanlig mild, og tar, på et helt unikt vis, leserne med på en nærmest åndelig reise, der opplevelsene er fulle av sjel.

"God natt, June" forteller en historie, jeg vil tro, de fleste kan identifisere seg med.
Den handler om vanskelige familieforhold, mistak, anger, aksept, selvbevissthet, tilgivelse og å kjempe for det man ønsker.

Boken handler også om å finne den rette balansen mellom familie og karriere, men mest av alt, om den forvandlende kraften som finnes i kjærligheten.

Og som i likhet med Jios tidligere bøker, innehar "God natt, June" ingredienser som et enkelt kriminalmysterium, noe hjertesorg, litt romantikk og en slutt som definitivt vil glede leserne.

Jio har ellers gjort et særdeles godt stykke arbeid med karakterene.
Hovedpersonen, June, var f.eks. en svært interessant karakter. Hun var en plaget sjel som definitivt hadde mye med seg i bagasjen.

Brevene mellom Ruby og Margaret Wise Brown var forøvrig en fryd å lese, og jeg kunne nesten ikke vente på at neste brev skulle bli funnet.

Hvis du liker en hjertevarm bok med et overbevisende plott, så bør du absolutt lese "God natt, June".
Dette var nemlig en bok som virkelig rørte meg.