David Walliams
Illustrert av Tony Ross
Barnebok, 10-12 år
Oversatt av Sverre Knudsen
439 sider
Aschehoug
2015
Barnebøkene til den britiske forfatteren og komikeren David Walliams ligger på bestselgerlistene i flere land, og hylles av kritikerne. Flere omtaler David Walliams som den nye Roald Dahl, og han er tre ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize. Bøkene er oversatt til mer enn 30 språk.
"Demontannlegen" har fått prisen National Book Awards Childrens Book of the Year.
Det er ikke mange bøker som tilbyr sine lesere et gratis gebiss med på kjøpet, men det er nettopp hva man får, dersom man går til anskaffelse av David Walliams siste bok, "Demontannlegen".
Med en litt spesiell form for humor, sympatiske og interessante karakterer, samt spenning, moro og rampestreker, har bøkene til David Walliams vært et friskt pust i barnebok verdenen.
Og han treffer definitivt en nerve med denne morsomme og hysteriske boken om noe ekkelt som lusker på tannlegekontoret.
Den tolv år gamle gutten Alfie har svært dårlige tenner. Han har ikke vært hos tannlegen siden han var veldig liten.
Etter et skjebnesvangert besøk hos tannlegen da han var seks år gammel, sverget Alfie at han aldri skulle gå til tannlegen igjen. Og helt frem til nå har han heller ikke gjort det. I løpet av årene har det kommet mange innkallinger i posten fra tannlegen, men Alfie har gjemt dem alle for faren sin.
Resultatet har blitt en munn full av gule og brune tenner.
Alfie lever et nokså trist liv. Han bor sammen med faren som er alvorlig syk, og det er Alfie som må ta vare på ham. Faren sitter i rullestol og har store lungeproblemer etter å ha arbeidet mange år i kullgruvene. De to har dessuten lite penger å rutte med. I tillegg blir Alfie ertet på skolen, fordi han går med hullete klær.
Moren til Alfie døde da han ble født, så han hadde aldri blitt kjent med henne.
Men heldigvis har Alfie et usedvanlig godt forhold til faren.
Som så mange andre barn, legger også Alfie tenner som han har mistet under hodeputen om natten, med håp om at tannfeen vil bytte dem ut med en mynt.
Men når ekle ting som vepsebol, kattebæsj, skitne sokker og døde flaggermus havner under puten i stedet for mynter, innser Alfie og bestevennen hans, Gabz, at det er noe ondt som har overtatt tannfeens jobb.
Men hvem er det? Hvordan klarer dette vesenet å snike seg inn på barnas soverom uten å bli sett? Og hva i all verden skal vedkommende med alle disse tennene...?
Og de to guttene har helt rett! Inn i historien trer nemlig frøken Råthe, demontannlegen med en skummel hemmelighet.
"Demontannlegen" forteller en morsom, ellevill og skummel historie om Alfie, gutten med det store hjertet og den enda større tannlegeskrekken.
Alfie er en sympatisk gutt og situasjonene han må handskes med er uventede.
Forfatteren, David Walliams, unngår en nedlatende tilnærming som så mange andre forfattere har, når deres hovedperson er en ung gutt med hjemlige problemer.
I stedet er han ikke redd for å håndtere vanskelig tematikk på en måte som vil appellere til barn.
Og hvis du tror at denne boken bare er for barn, kan du ikke ta mer feil. Den er faktisk bedre og friskere enn mange bøker som er rettet mot et mer voksent publikum.
Selve historien innehar både frysninger og ugagn, og plottet er eventyrlig. Jeg synes at dette er Walliams beste bok hittil, og mener at den setter en usedvanlig høy standard som fremtidig barnelitteratur vil ha problemer med å nå opp til.
Det er forøvrig mye varme i alt det komiske. Walliams skriver godt. Jeg hadde nok forestilt meg et dårligere håndverk og en større besettelse av kroppslige funksjoner (noe som synes vanlig i mange barnebøker), men humor er bredere enn som så. Og Walliams får til den riktige balansen. Sluttresultatet har ikke blitt annet enn meget bra.
Jeg likte "Demontannlegen" særdeles godt, og jeg syntes at historien var morsom, så vel som rørende.
Og med strålende illustrasjoner av Tony Ross, er dette en bok som garantert vil falle i smak hos både gutter og jenter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar