"Tante Palmas ris" av Francisco Azevedo

Tante Palmas ris
Francisco Azevedo
Kategori:Skjønnlitteratur
Oversatt av Kristin Lie Garrubo
Originalens tittel: Arroz de Palma
Cappelen Damm
2013

Bokas forfatter, brasilianeren Francisco Azevedo, ble født i 1951 i Rio de Janeiro. Tante Palmas ris er hans første roman. Den ble en bestselger i Brasil, og er siden solgt til flere land. Tidligere har Azevedo skrevet både filmmanus, skuespill og poesi. Han har også vært diplomat.

For første gang siden tante Palmas begravelse, 60 år tidligere, skal hele familien igjen samles. Det er ennå tidlig om morgenen når Antonio (88) begynner med forberedelsene til denne helt spesielle festmiddagen. Mens han lager mat, vandrer tankene tilbake.
“Tante Palmas ris” er en familiesaga som hovedsakelig foregår på en kaffeplantasje i delstaten Rio de Janeiro, Brasil. Historien er vakker og den inspirerer leserne til å leve, elske, spise godt og ta vare på hverandre.

Det er Antonios mimring som preger boka. Han erindrer oppveksten på en kaffeplantasje i Brasil, og hvordan livet

etterhvert har fortonet seg, som sønn, nevø og storebror, og etter hvert som ektemann, familiefar og restauranteier i Rio de Janeiro. Han deler både gode og vonde, private og intime minner med oss. Ingenting holder han skjult. Vi blir med andre ord godt kjent med han.
Familien betyr svært mye for Antonio. Han understreker hvor viktig det er at familiemedlemmene holder sammen og at de holder kontakt til tross for de geografiske avstandene.
Og tante Palma er en forunderlig kilde til evig visdom om hvordan familier fungerer og henger sammen.

Antonio har levd et langt liv som restauranteier i Rio de Janeiro.
Foreldrene, José Custódio og Maria Romana, giftet seg i Portugal i 1908. Alle riskornene som utenfor kirken ble kastet over brudeparet for hell og lykke, ble plukket opp av brudgommens søster Palma. Hun mente at risen symboliserte frukten av deres kjærlighet, og at den derfor måtte spares på. For
i følge henne kan kjærligheten ikke under noen omstendighet sløses bort. Denne risen vil på forunderlig vis kom til å bestemme hele familiens skjebne.
Med ønske om å komme ut av den ekstreme fattigdommen og et anstendig liv, emigrerer det unge paret til Brasil. Tante Palma, som vet at de vil trenge både henne og risen, reiser med dem.
Dette er en historie som strekker seg over et tidsrom på hundre år, fra 1908 til 2008, og hvis sentrale punkt er tante Palma, en kvinne som ikke selv hadde noen barn, men som på forunderlig vis har blitt mor til en hel familie.
Og det er én sentral matingrediens, nemlig ris, som så og si opptrer som bokas hovedkarakter.

Historie tar oss med igjennom mange stadier og år, og underholder helt til siste side. Den er svært poetisk. "Tante Palmas ris" er mesterlig skrevet, og det merkes at det er med mye kjærlighet.
Dette er en inspirerende bok. Fortellergleden er stor. Og historien oppfordrer leseren til å ta vare på sin familie og å holde den sammen. Dessuten gir den inspirasjon til å lage god mat, og etterpå nyte den.
Anbefales!

"Hulemannen" av Jørn Lier Horst

Hulemannen
Jørn Lier Horst
Sjanger: Krim
351 sider
Gyldendal norsk forlag
2013

Dette er forfatterens 9. krimroman om William Wisting. For sikkerhets skyld og i rettferdighetens navn, måtte jeg lese den to ganger. Første gang fordi den er en pageturner uten sidestykke. For det andre fordi jeg ville se nærmere på språket. For meg er det ikke nok med spenning for å oppnå toppkarakter! Til det har jeg lest for mange bøker.

Denne får en klar 6'er av meg. Innholdet kan du fint lese på baksiden av boka. Derfor hoppet jeg over det. Handlingen finner sted i Larvik. Den er autentisk. Den oser av spenning og godt språk. Sist dog ikke minst, et høyst overraskende plott. Med denne boka, aner jeg flere utenlandske utgivelser. Fordi, han evner det kunststykke å skrive om profilering. Faktisk like godt som forfatteren Anita Berglund! Etterforskningen synes umulig. Handlingen skjer mange år tilbake, i USA. FBI blir dermed dratt inn i etterforskningen.
Parallelt skjer en handling i etterforskerens nærmiljø. Journalistdatteren Line ønsker å skrive en historie om ensomhet.

En eldre nabo blir funnet død etter 4 måneder. Bare det, er i seg selv en anerkjennende historie.
 
Etter mitt skjønn evner forfatteren enda bedre å skildre miljøet i natur med en troverdig og faktisk poetisk betraktning.

Å sammenligne Horst med Nesbø? Jeg vet ikke. Det må i såfall bero på salgstall. Enten du som meg, har lest flere bøker av forfatteren, eller debuterer med Hulemannen, eller Caveman som FBI kaller det, tror jeg du vil bli underholdt i rikt monn.
Kjenner du vår egen Thomas Engers forfatterskap samt svenske G. W. Persson, vil du som VG i sin anmeldelse nevnte, kjenne igjen deres etterforskere. Ingen overraskelse det. De glir naturlig inn. Jeg vet at det etter all sannsynlighet blir vanskelig å legge i fra seg boka. Men gjør det til en vane å lese noen sider hver dag. Fordi det fortjener forfatteren. Han må ha lagt ned et avsindig stykke arbeid med denne.
For ordens skyld vil jeg nevne at han i sterk konkurranse vant Glassnøkkeken og Rivertonprisen nylig. Og fortsetter du slik, Jørn Lier Horst, ser jeg ikke bort i fra at det blir flere av samme valør eller i andre land. USA neste?

"Og så kom du" av Kathleen MacMahon

Og så kom du
Kathleen MacMahon
Roman
320 sider
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Original tittel: This is how it ends
Bazar forlag
2013

Kathleen MacMahon har skrevet denne boken. Hun er en tidligere radio- og fjernsynsjournalist hos den nasjonale fjernsynskanalen i Irland, RTE. Hun er også barnebarnet til den anerkjente forfatteren Mary Lavin. Hun bor i Dublin sammen med sin mann og deres tvillingdøtre.
"Og så kom du" er hennes første roman. Den lå øverst på de irske bestselgerlistene i 5 uker i strekk. MacMahon har vunnet prisen Woman of the year for Literature 2012, og hun er nominert til
debutantprisen ved Irish Book Award 2012. Rettighetene til "Og så kom du" er solgt til 25 land.

Bruno Boylan er en 49 år gammel mann fra New York, og er av irsk avstamning. Han har nettopp mistet jobben i investeringsbanken Lehman Brothers. Det er høsten 2008, og han kommer til Irland for å oppsøke/finne sine røtter, og kanskje også seg selv. Men hans irske familie er til å begynne med ikke så veldig opptatte av å møte sin amerikanske slektning.

Addie er en av hans fjerne irske slektninger. Hun er i slutten av 30 årene, en arbeidsledig arkitekt, og har nylig brutt et nokså mislykket forhold. Hun har opplevd store skuffelser i livet, noe som har gjort at hun har mistet troen på seg selv. Kanskje også på selve livet.
I ung alder døde hennes mor. Hennes far, Hugh gjorde sitt beste for å oppdra Addie og hennes søster Della ved siden av arbeidet som sykehuslege. Nå er han selv pleietrengende, da han nylig ble utsatt for en ulykke der han brakk begge håndleddene. I tillegg blir han saksøkt av familien til en pasient som døde under hans behandling.
Addie tilbringer dagene med å pleie sin far og gå turer på stranden med hunden.

Brunos plan er å bosette seg permanent i Irland, men han vil vente til etter presidentvalget i USA. Men hvis Obama vinner, vil han vende nesen hjemover.
Hans møte med sine irske slektninger begynner som nevnt ikke godt. Addie og faren gjør det de kan for å unngå den brysomme amerikaneren, og for Addie er en bankmann omtrent like tillitvekkende som en seriemorder. Likevel forstår hun øyeblikkelig at møtet med Bruno vil forandre livet hennes for alltid.

De faller for hverandre og kjærligheten som oppstår er vakker, selv om Addie aner at den høyst sannsynlig bare vil vare en kort stund. Eller vil den vedvare?
Da skjer tragedien... 

«Og så kom du» er en kjærlighetshistorie som gjør et stort inntrykk. Det er en bok om nasjonalitet og identitet, og om å møte motgang og tidens ubønnhørlige gang med optimisme. Den handler om fortid og fremtid og den flyktige evnen til å leve i øyeblikket.

Mennesker som leter etter røttene sine er i mine øyne alltid et interessant tema. I boken går derimot ikke Bruno så langt med slektsforskningen som jeg på forhånd trodde. Dette er derimot mer en historie om Brunos forhold til Addie.

"Og så kom du" er en usedvanlig godt skrevet bok. Dette er en medrivende roman, en litterær sidevender.
Noen bøker leser jeg med hodet, andre med hjertet. "Og så kom du" av Kathleen MacMahon havner i den siste kategorien. Dette er en ordentlig hjertebok! Jeg gjorde faktisk et forsøk på å presse boken inn til brystet mitt da jeg var ferdig, bare for å holde på følelsen litt lenger. Det gikk selvsagt ikke, men jeg kjenner at jeg ikke har gitt helt slipp på Bruno, Addie, Hugh og de andre karakterene.
Anbefales varmt!

"Den norske ledelsesmodellen" av June Kristin Lima Bru

Den norske ledelsesmodellen
- en bok om norsk ledelse, arbeidsliv og kultur
272 sider
June Kristin Lima Bru
Lederne, 2013

Boken "Den norske ledelsesmodellen" er skrevet av June Kristin Lima Bru. Hun er 41 år gammel, og er utdannet innen økonomi, administrasjon, ledelse og coaching. Hun har 20 års erfaring som leder på på mellom- og toppnivå innen ulike bransjer som salg og service, olje, finans, eiendom og i byggebransjen. Hun driver nå sitt eget firma, Norsk ledelse, med kurs, foredrag og konsulentvirksomhet.
"Den norske ledelsesmodellen" er et samarbeid med organisasjonen Lederne som også er utgiver. Redaktør er Tom Hetland.

I den boken ønsker forfatteren å fokusere på norsk ledelse og ledelsesmodell. Hun drøfter dette i lys av historie, samfunnsmodell, ulike teorier om ledelse, forskning og erfaring. Hun ser også på hvordan vi i Norge har utviklet en egen måte å lede på. En måte som på ulike vis skiller seg fra andre land. Hun presenterer leseren for gode og praktiske erfaringer fra ulikt hold om hvorledes det er å være en leder, både på godt og vondt.

De senere år har amerikanskinspirert HR-ledelse blitt innført i flere norske bedrifter, men i boken gis det gode grunner for både å ivareta og utvikle norsk ledelsestradisjon. Hvilke resultater som den norske ledelsesmodellen skaper er derfor et sentralt tema i boken.

Boken inneholder intervjuer med åtte profilerte norske ledere. De forteller oss om sine leder-erfaringer, sine styrker og svakheter.
Disse lederne er: Jens P. Heyerdahl d.y. og Finn M. Jebsen, begge tidligere konsernsjefer i Orkla, Janne Vangen Solheim, konsernsjef i ulltøyprodusenten Janus, Hilde Midthjell, grunnleggeren av kosmetikkselskapet Dermagruppen, Inge Brigt Aarbakke, gründer av Aarbakke Group på Bryne, Linn Cecilie Moholt, adm. dir. i Karsten Moholt AS, et elektromekanisk kompetansesenter på Askøy utenfor Bergen, Steinar J. Olsen, grunnleggeren av Stormberg AS og Alf Christian Thorkildsen, tidligere adm. dir. i Seadrill Norge AS, i dag verdens største riggselskap.

De første syv kapitlene av boken tar for seg ulike aspekter ved ledelse. Deretter følger et kapittel som gir en nærmere presentasjon av de åtte lederne som blir intervjuet.
Forfatteren diskuterer de aller fleste aspekter som påvirker, preger og beskriver den norske ledelsesmodellen. Boken inneholder dessuten et svært omfattende litteraturregister.

Boken ”Den norske ledelsesmodellen” både stiller og gir svar på noen viktige spørsmål: Hva består norsk ledelse av? Hvordan lærer man ledelse? Hvilke resultater skaper den norske ledelsesmodellen? Er det forskjeller mellom norsk ledelse og utenlandsk ledelse?
Alle disse spørsmålene henger sammen. Boken belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på, hvordan den skiller seg fra andre land og hvorfor den er en suksessoppskrift.
Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. En viktig årsak er hvordan disse foretakene ledes. Hver bedrift og organisasjon trenger en sterk og god ledelse. Hver bedrift og organisasjon trenger forandring for å drives fremover. Hver bedrift og organisasjon
trenger mennesker for å utvikle seg og strekke seg videre. Samarbeid, kunnskap, hardt arbeid og gode holdninger er grunnleggende verdier for norske ledere og bedrifter som har lykkes.
Den norske ledelsesmodellen kjennetegnes av at det er sterk innflytelse fra medarbeiderne, og at hver enkelt får lov til å utvikle seg og bidra med det man er god til. I mange utenlandske kulturer blir f.eks. ikke tillitsvalgte tatt med på råd, noe som faktisk er sentralt og svært viktig for oss i Norge.

Boken viser at norsk samarbeidsledelse gir bedre lønnsomhet, og at vår ledelsesmodell i stor grad omfatter verdier som likeverd, rettferdighet, individualisme, frihet, solidaritet, fellesskap og tillit.
Den har en tiltalende innbinding og en svært god papirkvalitet. Den formidler også solid kunnskap på en lettfattelig måte.
Forfatteren tilnærmer seg tematikken på erfaringsmessig vis, fremfor en mer akademisk-teoretisk tilnærming. Dette er bra.
Dessuten er boken svært oversiktlig bygd opp, noe jeg opplever som dens store pluss. Det er brukt noe bilder samt at man finner flere gode illustrasjoner.
”Den norske ledelsesmodellen” er en svært leseverdig og lærerrik bok. Tematikken er viktig og boken fortjener mange lesere.  Dette er en bok å reflektere rundt, og som gjør en klokere. Anbefales!

"Verdens Viktigste begivenhet" av Viktoria Lindberg

Verdens Viktigste begivenhet
Viktoria Lindberg
Gyldendal Norsk Forlag
2013

... I høst leste jeg en roman av Heidi Linde, - Agnes i senga! Og, det første jeg tenkte etter å ha lest denne romanen var. Har vi fått en ny Heidi Linde? Fordi, jeg våknet av at jeg gapskrattet, og magemusklene mine fikk nok en gang mosjon. Det finnes bare en H. L. Og det finnes bare en Viktoria Lindberg. Har du ikke hørt om henne, er ikke det så rart. Hun debuterte i år, og dette lover bra for fremtidig karriere!

Barselgruppa utgjør historien om fire babyer, deres mor og pappa/kjæreste. Denne historien strekker seg over et knapt år. Fellestrekket er at samtlige foreldre er førstegangsforeldre. De etablerer et godt vennskap til tross for at møtearenaen primært utgjør kafeer, og der går det i fludium av det varme slaget. Nei, ikke noen kaffelars, her. Etter tur og orden møtes de og hos hverandre. Undrer seg alene og i felleskap om de skal orke å rydde hjemme. De hører med en gang om smokken faller på gulvet. det er bleier og rot, det er samboere som ikke bryr deg så mye som de burde, ... . Ja, og de

undrer seg over den vakre og slanke mammaen. Hvordan har hun tid til å være så perfekt? Som vi alle vet, er et førsteinntrykk et skrint grunnlag til å vurdere et menneske på..

Romanen har alt. Alvor av det alvorlige slaget, de store begivenhetene. Den er rett og slett berikende skrevet med snært, humor og eleganse. Måtte det komme en oppfølger, men det kan jo bli vanskelig dersom den ender slik..!

Savner du en bok å dypdykke i, eller en lettlest roman?

"Før jeg sovner" av SJ Watson

Før jeg sovner
SJ Watson (Steve J. Watson)
Oversetter: Peter A. Lorentzen
Original tittel: Before I go to sleep
Sjanger: thriller
Bazar Forlag
2012

S. J. Watson er en engelsk forfatter. Han bor i London, og harrbeidet i NHS, National Health Service, i mange år. I 2009 kom Watson inn på det første av Faber Academys "Å skrive en roman"-kurs, et undervisningsprogram som dekker alle sidene ved det å skrive en roman. Før jeg sover er resultatet.
Denne debutromanen har tatt pusten fra en hel verden. Den er solgt til 40 land, og har ligget på bestselgerlistene i alle land den er utgitt. Boken har også vunnet to av de mest høythengende prisene innen krimsjangeren; The Crime Writers’ Association John Creasey (New Blood) Dagger Award og Galaxy National Book Award 2011.
Filmrettighetene er solgt til legendariske Ridley Scott. Nicole Kidman skal spille hovedrollen.

Hver morgen våkner Christine Lucas, en kvinne i 40-årene, ved siden av en fremmed som sier han er mannen hennes. Og hver dag må Christine følge de samme sporene, stille de samme spørsmålene, og se på de samme bildene. Alt i håp om at det vil dukke opp noe som gjør at hun vil få livet sitt tilbake.

Christine kan ikke huske noe som helst etter hennes 29. bursdag, inkludert hennes bryllup og ektefelle.
Hun har blitt fortalt at hukommelsestapet stammer fra en ulykke. Hun ble funnet naken og forslått på motorveien, uten å kunne gjøre rede for hva som hadde skjedd.  
Hver dag lærer hun noe nytt, men hver morgen våkner Christine like forvirret. Ben drar på jobb det samme tidspunktet hver dag, mens Christine i løpet av dagen forsøker å samle de løse trådene.
Selv etter flere år med terapi har hukommelsen ikke kommet tilbake, men en telefon fra den unge terapeuten Nash skal forandre livet hennes. Han tilbyr henne hjelp med å finne svar ved bruk av en ny strategi. Han får henne til å begynne å ta notater og skrive ned de fragmenter hun husker. Selv om hun hver natt glemmer hvem hun er, kan hun ved hjelp av notatboken litt etter litt føye nye brikker til puslespillet. Nash lover også å ringe henne hver dag etter at Ben har dratt på jobb. Og hver gang ber han Christine gå igjennom det hun har skrevet. Men hun lar seg alltid overraske av det hun har skrevet på den første siden; "Ikke stol på Ben."
Ettersom notatboken blir hennes livsledsager, kommer stadig nye fragmenter av hukommelsen tilbake, og en dag finner hun ut at hennes kjærlige ektemann har løyet for henne.
Hvorfor har han løyet? Christine prøver å finne svar, selv om hun naturlig nok begrenses av det faktumet at hun hver dag må gå tilbake til start.
Det blir en skremmende avdekking av fortiden. Hvem kan hun egentlig stole på?
Hun fornemmer at hun er i stor fare. Men kommer denne faren fra Ben, hennes ektefelle gjennom 22 år, eller er det mer ved Dr. Nash enn det som møter øyet?

Før jeg sovner er en intens psykologisk thriller, der leseren setter sammen brikkene i samme tempo som Christine – og dermed opplever hennes setbacks, fremskritt og ikke minst hennes uhyggefølelse på nært hold.
Watson har gjort en formidabel jobb med denne boken, og har med bravur klart å skape den følelsen av håpløshet Christine opplever som følge av hukommelsestapet.
Boken er en page-turner, og særdeles spennende. Den er uforutsigbar og vet å holde leseren på pinebenken, helt til siste side. Tempoet er forholdsvis høyt uten at det går utover dybden i historien.
Det er faktisk en god stund siden jeg leste en thriller som gjorde like sterkt inntrykk på meg som denne.
Terningkast 6!

"En avtale med livet" av Cecelia Ahern

En avtale med livet
Cecelia Ahern
oversetter: Lene Sandvold Evensen
Utgitt på norsk i 2013
Bazar Forlag

Cecilia Ahern ble født i 1981, og er en irsk forfatter. Hun er utdannet journalist. Hun debuterte med PS: Jeg elsker deg! i 2004. Boken ble en stor suksess i mange land,og lå i hele 19 uker på de irske bestselgerlistene. Den er utgitt på 40 språk, og bare i Norge har den solgt mer enn 50000 eksemplarer. I 2007 ble den filmatisert med dobbelt Oscar-vinner Hilary Swank i hovedrollen.
Cecelia Ahern har skrevet flere romaner og noveller. Hun står dessuten bak TV-serien Samantha Who?, som også er vist i Norge. Bøkene hennes har solgt rundt 14 millioner eksemplarer på verdensbasis.

Bokens engelske tittel er The Time of My Life og ble første gang utgitt i 2011.

Når "Livet" møter opp på Lucy Silchesters dør, er det ikke fantasien som spiller henne et puss eller et nervesammenbrudd hun får, som nok de fleste av oss ville ha trodd, men som en ekte karakter. Denne karakteren er

formet av de valg og beslutninger hun har tatt i livet, og av hvordan hun har behandlet andre mennesker. Lucys liv er en hjemløs, snill og litt puslete mann i en gammel dress som er fast bestemt på å få Lucys tilværelse inn i andre baner. Han vil med andre ord at Lucy skal gjøre noen forandringer i hennes daglige gjøremål og forhold. Og Livet har slett ikke tenkt å la Lucy slippe unna.
Lucy har vært deprimert siden hun avsluttet forholdet til kjæresten, og hun føler seg fastlåst i en døds
kjedelig jobb. Det er ikke hennes feil at hun forteller løgner og halv sannheter for å føle seg bedre, eller få andre til å tro at hun lever et glamorøst og lykkelig liv.
Til og begynne med forsøker Lucy å ignorere den puslete mannen, men han vil ikke la henne være i fred. Hvor hen Lucy går, er han der. Men Livet (eller Cosmo som han kalles) er ikke der for å såre henne. Han vil at hun skal være ansvarlig for alle løgnene, og forandre hennes måte å takle livet på. Han vil at hun skal være lykkelig. Når Lucy til sist lar han hjelpe henne, tar han henne med på en reise i selvoppdagelse.

Noen scener av Lucys reise gjorde henne elskverdig og lett gjenkjennelig, men samtidg var det enkelte ganger den britiske humoren ikke helt traff meg og hvor Aherns språk avledet meg litt fra selve historien. Tidvis brukte jeg mer tid på å finne ut av hennes skrive stil enn å sette meg inn i karakterenes følelser. Dette trekker selvfølgelig noe av helhetsinntrykket ned.
Cecelia Ahern har en unik måte å fomidle historien på. Hennes språk grenser mellom det hverdagslige og lunefulle.
Og via historien som utspiller seg fremmer hun et moralsk dilemma på en elegant måte.
Jeg likte denne boka godt. Selv om plottet er nokså ukonvensjonelt, så følte jeg ikke at tiden jeg brukte på å lese denne boka var bortkastet.