Helene Gremillon
Roman
Aschehoug, 2013.
For meg er
hver eneste bok unik. Den skal ikke sammenlignes. Uansett forfatter, andre
utgivelser fofatteren har gitt oss. Det handler om mitt møte med en
bok.
Noen bøker leser du. Andre nyter du. En forfatter sa en gang at hun kun leste fem sider hver dag. - Dette var dagens nytelse, som en konfekt..
Hendelsen tar til, rett før 2. Verdenskrig. I en liten landsby utenfor Paris, L'escalier. Enebarnet, 19 år gamle Mary lever et rikt liv i sine enkle kår. Foreldrene sine øyesten. Som øser av sin kjærlighet. Det er det de kan
gi henne. Hun har et talent for maling. Og hun er vakker. Man legger merke til henne. En dag møter hun den ti år eldre fru M. Hun er vakker, lykkelig gift og rik. Disse to får en uvanlig konktakt.
Jeg har ikke lyst til å si mer om handlingen. For jeg vil ikke stjele eller frata noe fra deg, kjære leser.
Men, boken er en debutroman som ble gitt ut i Frankrike i 2010. Handlingen spenner over et tidsrom på 35 år. Det som slo meg med en eneste gang var det modne språket. Et mesterlig grep av forfatteren. For ikke å nevne den historiske presisjonen. Og spenningen.
I 1975 får forlagsredaktøren Camille en mengde kondolansebrev etter morens død. Blant dem, en tykk konvolutt fra en anonym avsender. Og hver eneste tirsdag fremover mottar hun en helt lik konvolutt. Litt etter litt forstår hun omsider at hvert av brevene er et nytt kapittel i en historie. Langsomt åpner tirsdagsbrevene en erkjennelse. En hemmelighet som angår henne selv.
Brevene
"Jeg har alltid ment at hemmeligheter bør dø med dem som har båret dem". - "De tenker sikkert at jeg svikter min egen overbevisning siden jeg forteller Dem, Dette, men til Dem
må jeg si alt."
...................
Camille står gråblek foran speilet, "Jeg så meg selv lukke øynene og hørte meg selv si: "Ta det rolig, hør her, det er bare en roman." Men da jeg fikk roet meg, skjønte jeg at jeg var redd."
Boken gis for tiden ut i 21 land. Helene Gremillon ble nominert til "Prix de Goncourt".
Den er så vakkert skrevet, full av romantikk og helt uventede vendinger. Aldeles fantastisk, denne!
Noen bøker leser du. Andre nyter du. En forfatter sa en gang at hun kun leste fem sider hver dag. - Dette var dagens nytelse, som en konfekt..
Hendelsen tar til, rett før 2. Verdenskrig. I en liten landsby utenfor Paris, L'escalier. Enebarnet, 19 år gamle Mary lever et rikt liv i sine enkle kår. Foreldrene sine øyesten. Som øser av sin kjærlighet. Det er det de kan
gi henne. Hun har et talent for maling. Og hun er vakker. Man legger merke til henne. En dag møter hun den ti år eldre fru M. Hun er vakker, lykkelig gift og rik. Disse to får en uvanlig konktakt.
Jeg har ikke lyst til å si mer om handlingen. For jeg vil ikke stjele eller frata noe fra deg, kjære leser.
Men, boken er en debutroman som ble gitt ut i Frankrike i 2010. Handlingen spenner over et tidsrom på 35 år. Det som slo meg med en eneste gang var det modne språket. Et mesterlig grep av forfatteren. For ikke å nevne den historiske presisjonen. Og spenningen.
I 1975 får forlagsredaktøren Camille en mengde kondolansebrev etter morens død. Blant dem, en tykk konvolutt fra en anonym avsender. Og hver eneste tirsdag fremover mottar hun en helt lik konvolutt. Litt etter litt forstår hun omsider at hvert av brevene er et nytt kapittel i en historie. Langsomt åpner tirsdagsbrevene en erkjennelse. En hemmelighet som angår henne selv.
Brevene
"Jeg har alltid ment at hemmeligheter bør dø med dem som har båret dem". - "De tenker sikkert at jeg svikter min egen overbevisning siden jeg forteller Dem, Dette, men til Dem
må jeg si alt."
...................
Camille står gråblek foran speilet, "Jeg så meg selv lukke øynene og hørte meg selv si: "Ta det rolig, hør her, det er bare en roman." Men da jeg fikk roet meg, skjønte jeg at jeg var redd."
Boken gis for tiden ut i 21 land. Helene Gremillon ble nominert til "Prix de Goncourt".
Den er så vakkert skrevet, full av romantikk og helt uventede vendinger. Aldeles fantastisk, denne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar