Liza Marklund
Krim
373 sider
Oversatt av Elisabeth Bjørnson, MNO
Vigmostad & Bjørke
2015
Dette er den ellevte og siste boken i Marklunds suksesserie, det er imponerende. Men nå er det over. "Jernblod" er det siste og avsluttende kapittel i sagaen om journalisten Annika Bengtzon.
Og det er en høyst mektig historie som utspiller seg i "Jernblod". Annika dekker en sak der en mann, som kalles "Tømmermannen", fordi han alltid er kledd som en håndverker og bærer med seg en verktøykasse, er anklaget for flere svært brutale drap. Annikas venninne Nina Hoffmann, som er operativ analytiker ved Rikskriminalpolisen i Stockholm, er hovedvitne, men hun står overfor et problem, siden DNA-sporene som kunne ha felt "Tømmermannen", ikke matcher
100 prosent. Dette uroer Nina, i og med at hun er helt sikker på at han er rett mann. I kappløpet mot tiden leter politiet etter flere DNA-spor både i Sverige og i Spania, der "Tømmermannen" også har en bolig.
Samtidig sliter Annika med flere personlige problemer. Forholdet til søsteren Birgitta har vært forholdsvis kjølig i mange år, men nå har Birgitta forsvunnet. Hun har sendt en sms til Annikas telefon: "Annika, hjelp meg!" Selv om Annika til å begynne med ikke synes å være så bekymret, gnager likevel spørsmålet om det kan ha skjedd noe med søsteren, og Annika begynner å gjøre sine egne undersøkelser.
Dagene går, og Birgitta kommer ikke tilbake. Forsvinningen innebærer at Annika blir konfrontert med sin kompliserte fortid.
Hun blir tvunget til å vende tilbake til hjemtraktene og konfrontere de mørke minnene fra sin fortid. Eksmannen Thomas bærer fortsatt nag mot Annika og hans oppførsel blir stadig mer ubehagelig.
På toppen av det hele, er hennes mange årige arbeidsplass, Kvällspressen, i ferd med å legge ned papirutgaven avisen og gå tilbake til å være utelukkende en nettavis. Med mindre det skjer et mirakel, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som den som la ned den svenske journalistikken.
"Jernblod" er en mørk og voldsom thriller om relasjoner og forsoning, identitet og hevn. Og som lesere får vi spenning, drama og alt det andre vi forventer av en bok fra Liza Marklund.
Historien er spennende og språket er som sedvanlig godt. Marklund er kjent for å gjøre en grundig research, og det hele har derfor blitt svært troverdig. Ikke minst hvordan hun skildrer avisnedleggelsen der alle journalistene skal sies opp. Godt beskrevet er også Annika Bengtzons problemer med å kombinere et turbulent privatliv og profesjonelle ambisjoner.
Liza Marklund har plukket opp de løse trådene fra de foregående ti bøkene i serien. Mordere som har gått fri, får på ny oppmerksomhet. Og ikke bare det, Annika Bengtzons liv er under sterkt press. Hun går til en psykolog for å få bukt med sitt stormfulle indre, og forsøker å ta et oppgjør med vonde ting som hun har båret på.
Personlig synes jeg at Liza Marklund har skrudd sammen en usedvanlig spennende og rimelig troverdig handling, der løse ender bindes sammen til slutt. Og underveis stiller hun også et stort spørsmål: Kan man bli født ond? Men det som er mest vellykket, er hennes formidling av Annikas kaotiske liv, fra barndommen i en drikkefeldig familie, å leve med en voldelig kjæreste, som hun drepte i selvforsvar, ekteskapet med Thomas som hun fikk to barn sammen med, til det nye, så langt lykkelige samlivet med kjæresten Jonas og hans barn.
"Jernblod" har dessuten mange referanser til den dagsaktuelle mediedebatten.
Selv om handlingsforløpet er ganske komplisert, er det likevel enkelt å holde tritt. Et lite minus er at det tidvis blir noe forutsigbart.
Men du verden for en bok, og ikke minst serie. Og tusen takk til Liza Marklund. Jeg hadde med glede fortsatt å lese om Annika Bengtzon, men ser nå frem i mot nye bekjentskaper fra Marklunds penn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar