"Valentinas siste reise" av Santa Montefiore

Valentinas siste reise
Santa Montefiore
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven
Bastion Forlag
2016

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i britiske Hampshire og ble utdannet ved eksklusive Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av den britiske kongefamilien og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte en rekke språk ved Exeter University.

Nå bor hun med sin mann, den anerkjente historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore, og deres to barn i London.

Bøkene til Santa Montefiore er blitt oversatt til 25 språk og solgt i over fire millioner eksemplarer. I Norge har hun solgt over 120.000 bøker.

Med "Valentinas siste reise" har Santa Montefiore skrevet en episk roman full av spenning, dramatikk og en

rørende, altoppslukende kjærlighet.

Vi befinner oss i London, i 1971, der den 26 år gamle Alba Arbuckle lever et promiskuøst liv ombord på husbåten Valentina.

Moren hennes var italiensk, men hun døde like etter at Alba ble født.

Alba har aldri følt seg virkelig hjemme i farens (Thomas Arbuckle) hus. Halvsøsknene (Caroline, Henry og Miranda) er fysiske speilbilder av foreldrene, mens hun selv er mørk og fremmed, for hun ligner på moren. Halvsøsknene driver med ridning, plukker bjørnebær og spiller bridge, mens hun drømmer om Middelhavet og olivenlunder. Uansett hvor mye hun har mast på stemoren Margo og faren, får hun ikke vite sannheten om moren, og de har nektet plent å ta henne med til Italia for å treffe familien. Så Alba har flyttet inn i husbåten som bærer morens vakre navn.

En dag finner Alba et sammenrullet portrett av sin mor, Valentina.

Hun forsøker å konfrontere faren og stemoren med funnet. Men som alltid er de tilbakeholdne med å diskutere Valentina.

Albas forfatter-nabo Vivien (Viv) Armitage foreslår at hennes attraktive agent Fitzroy (Fitz) Davenport kan utgi seg for å være Albas kjæreste. For hvis det finnes en mann som kan sjarmere seg inn i andre folks saker, så må det være Fitz. Planen går ut på at han skal innynde seg hos faren til Alba, som vil være så takknemlig for at noen tar seg av den vanskelige datteren hans, at han glemmer å være på vakt. Og det fungerer! Fitz klarer nemlig å lirke ut av Thomas noen hemmeligheter om Valentina.

For øvrig blir Alba og Fitz forelsket, men han råder henne til først å bli kjent med sine røtter i Italia.

I Italia må Alba revurdere sin identitet. I morens hjemby, Incantellaria, ved Amalfikysten, møter hun sine slektninger og gradvis blir hemmeligheter som vedrører Valentinas død avdekket.

I mellomtiden har portrettet av hans avdøde kjærlighet brakt minnene tilbake i tid, til andre verdenskrig. Som kaptein på en motortorpedobåt, var Thomas Arbuckle en kort tid innom den søvnige italienske havnebyen Incantellaria, hvor han umiddelbart forelsket seg i Valentina. Han lovte å komme tilbake da han fikk vite at Valentina var gravid, og han holdt sitt ord, men hun ble myrdet like før de skulle gifte seg.

Samtidig innser Alba at faren bare ønsket å skjerme henne mot de ubehagelige sannhetene om moren. Hun vender tilbake til England hvor hun har planer om å gifte seg med Fitz, men finner det etter hvert vanskelig å motstå tiltrekningen mot Italia.

"Valentinas siste reise" er en svært god og velskrevet bok. Santa Montefiore har en unik evne til å engasjere og skrive med medfølelse.

Boken forteller en vakker historie som veksler mellom Albas nåværende liv, i 1971, og farens romanse med Valentina, under krigen, midt på 1940-tallet. Jeg synes at dette fungerte godt, da det skapte en større følelsesmessig tilknytning til historien, og avslørte detaljer, som gjorde Albas søken etter sannheten om sin mor mer spennende.

Ikke nok med det, er karakterene fulle av liv og blir beskrevet på en måte som gjør at de bringer noe unikt og kraftig til historien.

Til å begynne med synes hovedpersonen, Alba, å ikke være noe annet enn en bortskjemt, selvopptatt ung kvinne som klandrer faren og stemoren for alle sine problemer. Men når hun finner et portrett av sin mor og blir oppfordret til å dra til Italia for å finne sine røtter, skjer det en merkbar
karakterutvikling.

Dessuten blir det pulserende engelske bylivet, og den mer rolige, magiske byen Incantelleria, levende skildret. Her er Montefiore fabelaktig dyktig: For man kan nærmest høre skravlingen fra en café i London eller kjenne lukten av sjøluften og sitrontrærne på den italienske landsbygda.

"Valentinas siste reise" har en nerve som både berører og morer. Historien som fortelles er spennende, og omhandler tematikk som kjærlighet, tap, magi og overtro, krig, medmenneskelighet, familieforbindelser, selvoppdagelse og å kunne gi slipp på fortidens problemer med et håp om en lykkelig fremtid.

Som i Montefiores andre romaner blir man godt underholdt, og boken er vanskelig å legge fra seg.