"Maretorn" av Tone Almhjell

Maretorn
Tone Almhjell
Fantasy/Barnebok, 9-13 år
344 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2016

Tone Almhjell har hovedfag i engelsk litteratur. Hun jobbet som journalist før hun for ti år siden bestemte seg for å skrive bøker på heltid. Hennes første roman, "Vindeltorn", ble antatt av amerikanske Penguin og utgitt over store deler av verden.

"Maretorn" er en frittstående oppfølger til "Vindeltorn".

Den tolv år gamle Niklas Sommerhjell er en god gutt, han har bare en tendens til å komme ut for problemer. Han bor på familiegården (som også heter Sommerhjell) med bestemoren Alma og onkelen Anders. Moren hans, Erika, døde for syv år siden. Niklas husker lite av moren. De få minnene er vage og fulle av hull. De består stort sett av følelser eller farger, som de solgule veggene på rommet de hadde delt da han var liten. Men et forferdelig minne har brent seg fast. Hun nektet nemlig å se Niklas på dødsleiet, siden hun hevdet å være farlig; en Maretorn, noe han hverken da eller nå

har forstått betydningen av.

Niklas er for det meste en glad gutt, men den siste tiden har vært vond. Bestevennen hans, Lin, har flyttet til byen. I tillegg har han vært plaget av tilbakevendende mareritt.

Snart viser det seg at Sommerhjell og det store tilhørende landområdet rundt, er i fare. Mystiske ting er i ferd med å skje i nærheten av gården, og i skogen lurer et grønnøyd beist som dreper både krøtter og ville dyr.

Mens han utforsker en hule, med håp om å finne kilden til det som er truer Sommerhjell, snubler Niklas og hans beskytter, den snakkende gaupa (som heter) Tyst, inn i ruinene av Edelgard - en fantasiverden som er bebodd av dyrlinger og villhjerter, altså dyr som er menneskevante og de som aldri ble helt tamme (men alle sammen går de på to ben og oppfører seg som mennesker). Dette er en verden skapt av menneskebarns fantasi. Leker og eventyr, drømmer og mareritt, håp og ønsker, alt sånt hører hjemme der. Derfor er Edelgard befolket av dyr, som en gang delte et svært sterkt vennskapsbånd med et barn. Da de døde i vår verden, våknet de opp her. De får leve en gang til fordi barna deres lengtet så inderlig etter dem.

Tidligere var Edelgard et velstående rike som stort sett besto av gartnere, lærde og håndverkere. Men troll og annen mørk magi har tatt over riket og infiltrert Rosa Torquata - den forvridde rosen. For beboerne i Edelgard er den hjem, vert, beskytter eller fengsel, alt etter som man ser det. Torquataen er altså mye mer enn en rosebusk. Den vokser under alle fjell og daler og binder alle verdenshjørnene sammen i et eneste gigantisk rotsystem. Den er overalt. Og én ting er sikkert: Uten den vlle de alle vært døde. Men dyrene i Edelgard hadde ingenting å stille opp mot trollene som strømmet på i hundrevis. Og nå kaller de riket bare for Sønder, som i sønderrevet, sønderknust. Fullstendig ødelagt.

Snart får Niklas rede på at han er den eneste som kan redde Edelgard (og Sommerhjell). Morens siste ord er "nøkkelen" til en eventuell suksess. Han må ikke svikte...

"Maretorn" forteller en morsom, spennende og brilliant historie, og tar sine lesere med til en fantasi-lignende verden. Alt sett fra en ung gutts perspektiv.

Forfatteren har absolutt skapt et spennende og handlingsmettet univers, slik at man sitter helt klistret til sidene. Her er det tradisjonelle fantasy-elementer, som troll og snakkende dyr, samt andre oppfinnsomme kreasjoner som Rosa Torquata (den forvridde rosen) og skjelettfugler.

Handlingen er veldisponert med en perfekt avslutning, og språket er fint og flytende, og spesielt Niklas utvikling til en kompetent helt og kriger fungerer godt.

Almhjell har et fast grep om sine karakterer. Hun får hun dem til å skinne, og de passer perfekt inn i historien.

Selve historien har en liten mørk vri, men jeg tror at det er dette som gjør den så god. Den er mørk i den forstand at den utforsker vanskelig tematikk som sorg og frykt. Men også klassisk tematikk som kjærlighet, vennskap og identitet er viktige ingredienser. Og selv om den er satt til en fantasiverden, er den så definitivt gjenkjennelig for både unge og eldre lesere.

Jeg ble i hvert fall fanget av historien fra bokens start. Det skjer noe umiddelbart, og den fartsfylte handlingen fortsetter til den aller siste siden. Noen ganger var det så spennende at jeg måtte legge den fra meg for å få luft. Selvfølgelig er det i perioder tettere action enn i andre, men jeg kjedet meg aldri.

"Maretorn" vil nok egne seg best for barn i alderen 9-13 år. Boken er både underholdende, skremmende og utfordrende, men kanskje viktigst av alt; den appelerer til følelsesregisteret. Men dette er først og fremst en fantastisk historie, og et dypdykk inn i en unik verden som både barn og voksne vil finne forlokkende. Det er et eventyr med et fortryllende land, snakkende dyr og ikke minst en heroisk fortelling om å redde verden.

Boken er dessuten utrolig flott å se på. Et fantastisk flott omsalg og veltegnede kart over Edelgard på de første sidene, gjør boken vanskelig å ignorere. Dessuten er typografien topp. Nokså store bokstaver og god linjeavstand. 

Jeg kan anbefale boken til alle lesere av klassisk fantasy, både barn, ungdom og voksne, og jeg ser frem til å lese mer av Tone Almhjell. Jeg synes hun har veldig god kontroll over sitt univers, de forskjellige skapninger og selvfølgelig plottet, så jeg håper og tror vi vil høre mye mer fra henne i fremtiden.