"Hvit krysantemum" av Mary Lynn Bracht

Hvit krysantemum
Mary Lynn Bracht
Roman
365 sider
Oversatt av Guro Dimmen, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Mary Lynn Bracht er en amerikansk forfatter av koreansk avstamning som nå bor i London, der hun har studert skrivekunst ved Birckbeck College. Under et besøk i morens barndomslandsby i Sør-Korea fikk Bracht høre om "trøstekvinnene", som ble inspirasjonen til debutromanen "Hvit krysantemum".

Spennende og full av håp - en fortelling om søsterkjærlighet så sterk at den kan overvinne selv krigens redsler.

Korea, 1943:
Den 16 år gamle Hana er som sin mor haenyeo, havets kvinner, og de arbeider for seg selv. Dette er et tradisjonelt kvinneyrke som går i arv fra mor til datter, på den lille øya Jeju, sør for det koreanske fastlandet. De selger fangsten på markedet, og derfor har Jeju-kvinnene nytt godt av en sjelden uavhengighet, da de delvis er selvforsynte. I tillegg til de to kvinnene består familien av faren som er fisker, og lillesøsteren Emiko, kalt Emi, på 9 år.

Det lille samfunnet på Jeju er underlagt den japanske okkupasjonsmakten. Japan annekterte Korea i 1910, og siden da har koreanerne blitt betraktet som annenrangs borgere med annenrangs rettigheter. Ingen får ikke lov til å snakke, lese eller skrive morsmålet koreansk. Japan har påbegynt et aktivt assimileringsprogram for koreanerne, der alle koreanske skikker forbys, inkludert språk, religion, kunst og mystikk.

Mange koreanske menn sendes til slagmarken for å kjempe mot den kinesiske hæren, i den japanske keiserens navn. Unge koreanske jenter forsvinner. Noen av dem kidnappes og sendes avgårde til fabrikker i Japan, andre til prostitusjon - som såkalte trøstekvinner for japanske soldater, før de sendes til fronten.

Det siste er nettopp det som skjer med Hana.

Én dag mens Hana og moren dykker, venter lillesøsteren, som er for ung til å dykke sammen med dem, på stranden for å vokte fangsten. Når Hana kommer opp fra vannet for å trekke luft, får hun øye på en japansk soldat som er på vei dit hvor Emi sitter. Hana lykkes med å avlede soldatens oppmerksomhet, men det får katastrofale konsekvenser. Hun blir nemlig selv tatt til fange og transportert til Mandsjuria, en japansk okkupert del av Kina, der hun tvinges til å bli "trøstekvinne" i et militærbordell.

Sør-Korea, 2011:
I mer enn seksti år har Emi forsøkt å fortrenge hva søsteren ofret for henne, men hun må forholde seg til fortiden for å finne fred.

En gang i året, de siste tre årene, har hun deltatt i onsdagsdemonstrasjonene foran den japanske ambassaden i Seoul, hvor overlevende trøstekvinner har demonstrert med håp om at den japanske regjeringen vil ta ansvar for forbrytelsene som ble begått mot 200 000 kvinner, hvorav omlag 80% var koreanere. Demonstrasjonene har for Emi blitt et veldig sterkt symbol på savnet etter søsteren.

Hun har sett at barna og hjemlandet heles fra krigens sår - men kan hun selv komme over traumene og finne forsoning?

"Hvit krysantemum" forteller en hjerteskjærende historie basert på virkelige hendelser som fant sted under den andre verdenskrig. Fortellingen er rystende og spennende helt til siste side, og den spiller på hele følelsesregisteret.

Mary Lynn Bracht skildrer historien om de bortførte og tvangsprostituerte kvinnene med stor innlevelse og empati. Dette kunne ha vært en bok der vold og overgrep stod i sentrum, for trøstekvinnenes hverdag besto ikke av så mye annet, men forfatteren setter i stedet fingeren på kvinnene, og spesielt på de to hovedpersonene Hana og Emi. Det betyr ikke at hun utelater å nevne vold og overgrep, for man kan ikke fortelle denne historien utenom. Men fokuset er på jentene, deres familier og på et Korea som i mange år var under fremmede makters herredømme. Og det er en grusom historie, men den er usedvanlig godt fortalt. Det fremgår nemlig av boken, at Bracht har et sterkt ønske å fortelle en autentisk beretning om disse jentene og deres lands historie. Derfor mener jeg at "Hvit krysantemum" er en troverdig bok. For selv om den tar for seg en fryktelig historie, evner forfatteren alltid å fokusere på håpet, selv når det ser som mørkest ut.

Handlingsforløpet foregår på to tidsplan. Dels i fortiden, under den andre verdenskrig, da storesøsteren Hana ofret seg for å beskytte lillesøsteren Emi. Dels i nåtid (2011), når en svært syk Emi forsøker å få rede på hva som egentlig skjedde med hennes elskede søster. Gjennom disse to søstrene fortelles trøstekvinnenes skjebne under krigen, men også den skjebne som rammet de jentene som ble værende igjen i Korea. Dette er tidvis tøft lesestoff. Overgrepene er nemlig mange, og de er forferdelige. Men jeg synes at Bracht lykkes med å balansere dette på ypperlig vis. For selv om hun forteller en historie om ondskap, er dette også en historie om kjærlighet, styrke og søsterskap.

Historien om konflikter i enhver nasjon blir ofte grumset til av kontroversielle sannheter og institusjonaliserte usannheter. Dette gjelder også hendelsene forfatteren har referert til i denne boken, hendelser som har med Sør-Koreas og Japans historie å gjøre. Bracht skriver i etterordet at hun har gjort sitt beste for å fokusere på de direkte konsekvensene dette kan ha hatt for enkeltmennesker, snarere enn for en hel nasjon. Det var dessuten viktig for henne å få frem at krigene i Korea var av global karakter, med mange stridende parter, ikke bare Korea og Japan.

Dette er en meget sterk roman som beveger seg inn i de aller mørkeste delene i menneskesinnet, men samtidig en velskrevet og uvanlig vakker bok, som både er fengslende og emosjonell. Den er rett og slett umulig å legge fra seg!

"Hvit krysantemum" er en særdeles god debutroman som er både tankevekkende og uforglemmelig! Jeg håper at mange vil lese denne boken.

Anbefales sterkt!