torsdag 7. juni 2018

"Maggie-min" av Betty Smith

Maggie-min
Betty Smith
Roman
448 sider
Oversatt fra engelsk av Tiril Broch Aakre, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Betty Smith (1896-1972) vokste opp i fattige kår i Williamsburg, som andregenerasjons New Yorker med foreldre som immigrerte fra Tyskland. Hun fikk to barn, utdannet seg til jurist, skilte seg og giftet seg på nytt. Hun skrev fire romaner, om kvinners liv og skjebne, som leses og hylles verden over den dag i dag. "Maggie-min", som utkom i USA i 1958, er aldri tidligere utgitt på norsk.

Betty Smith, forfatteren av klassikeren "Det vokser et tre i Brooklyn", skildrer nok en gang en kraftig kvinneskikkelse. Med en særegen varme og menneskelig innsikt skaper hun en gripende fortelling om ikke å gi opp, om å søke lykken mot alle odds.

Handlingen er satt til Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet, et yrende sted befolket av europeere på leting etter nye muligheter.

Historien begynner med Patsy Denny (Patrick Dennis Moore), en temperamentsfull irsk immigrant som gifter seg med Mary Moriarity, datteren i huset hvor han jobber som stallgutt.

Deres første datter er Maggie (eller Maggie-min som hun blir kalt). Men moren er svak og dør under fødselen av deres neste barn, en sønn. Maggies far er en gretten mann som ikke evner å ta ansvar, så hun må bruke sin egen oppvekst til å ta seg av lillebroren.

Maggie er ikke spesielt smart, men hun er ærlig, sjenerøs og godhjertet. Hun gir fra seg muligheten til å gifte seg med en respektert mann, siden hun blir forelsket i den kjekke og beleste omstreiferen Claude Basset, som både smigrer og sjarmerer henne i senk.

Hverken Maggies far eller bror liker Claude, som konsekvent viker unna når de stiller spørsmål som vedrører hans familiebakgrunn og fortid.

De gifter seg - men heller ikke han er helt til å stole på. Claude reiser nemlig avgårde hver eneste vår, og kommer ikke hjem igjen før det er blitt vinter. Han forteller aldri hvor han har vært.

Endatil venter Maggie tålmodig på ham hvert eneste år. Hun må tåle mistenksomme blikk og spørsmål fra faren, broren og naboer, men klarer til tross for det å fylle sine dager med omsorg for andre.

Fattigdommen og nøden er stor, men Maggie klarer å få mye ut av det hun har til rådighet. Hun reparerer klær og setter mat på bordet til mennene i huset. Da Maggie i tillegg blir fostermor, får hun enda flere munner å mette.

Det er sjelden noen takk å få, og likevel: Maggie bretter opp ermene og gjør det hun må - stolt, sterk og modig.

Men hvem skal ta seg av Maggie?

"Maggie-min" er en velskrevet og bemerkelsesverdig bok fylt med uforglemmelige karakterer.

Boken handler om Maggie som er fanget mellom dominerende menn, og som strever med tidløse problemstillinger knyttet til det å være en ung kvinne. Dette er en vakker, men smertefull historie om ambisjoner, plikter og å finne sin plass i verden.

Handlingsforløpet er nokså rolig. Romanen handler om forholdsvis ordinære mennesker, som ikke gjør noe overilt eller spektakulært. Den viser hvordan de lever fra dag til dag (for øvrig meget interessant i et historisk perspektiv), hvorledes Maggie og hennes familie forholder seg til hverandre, og sine naboer. Og hvorledes de påvirker og berører hverandre med sine respektive liv. På mange måter er denne historien uutholdelig trist, ironisk og ufullbyrdet. Alt Maggie ønsker er å lene seg til andre, ta vare på dem og føle seg ønsket. Og likevel drar mannen hun elsker mest av alt fra henne årlig, og holder på hemmeligheter. Faren Patsys eneste mål i livet, det virker i hvert fall sånn, er å gjøre de som står han nær ulykkelige. Men til slutt ser det ut til at han virkelig, om enn noe motvillig, viser respekt overfor mannen som hans datter elsker.

Jeg syntes for det meste synd på Maggie, og historien står derfor igjen som en påminnelse om at noen mennesker ikke får det de ønsker seg i livet, som kjærlighet og egen familie i dette tilfellet. Jeg skulle ønske at Maggie hadde klart å stå opp mot ektemannen og faren, og fortalt dem hva hun ville, i stedet for bare å føye seg etter ethvert av deres ønsker.

Foruten det, var Maggie en svært så likendes karakter. Jeg likte også lillebroren hennes, Denny. Han syntes å være den eneste som Maggie virkelig brydde seg om gjennom hele boken.

De fleste kvinner i dag, vil nok ikke relatere seg til Maggie. Likevel mener jeg at dette er en viktig bok som bør leses av mange.

"Maggie-min" er en roman som lever lenge etter at siste side er lest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar