"Eremittedderkoppen" av Fred Vargas

Eremittedderkoppen
Fred Vargas
Krim
458 sider
Oversatt av Eve-Marie Lund, MNO
Aschehoug
2019

Fred Vargas er født i 1957, i Paris. Hun er utdannet arkeolog og middelalderspesialist. Hun har skrevet en rekke kriminalromaner og vunnet flere prestisjetunge priser for sine bøker. Hun har blant annet vunnet den internasjonale prestisjeprisen Golden Dagger hele fire ganger. Bøkene er oversatt til over 40 språk.

"Eremittedderkoppen" er den niende romanen om fullmektig Adamsberg. Også denne gangen har Fred Vargas skapt et enestående galleri av personer rundt den drømmende Adamsberg, som stort sett følger sin intuisjon.

Fullmektig Jean-Baptiste Adamsberg er tilbake igjen i Paris etter en avbrutt ferie på Island. Ved Kriminalavdelingen ligger det flere uoppklarte saker på hans bord, men Adamsbergs nysgjerrighet vekkes primært av tre dødsfall i Nimes, som visstnok skal være forårsaket av et bitt fra en eremittedderkopp.

Men eremittedderkoppen er ikke aggressiv. Den biter svært sjelden, og i så fall er det et tørt bitt. Det vil si at den ikke sprøyter inn gift. Eremittedderkoppen biter bare for å advare, og har ingen hensikt å sløse bort gift på et menneske, som ikke er et bytte for den. Derfor har den aldri tatt livet av noe menneske tidligere. Den er dessuten meget redd og kommer bare ut om natten, i all forsiktighet, for å spise eller pare seg en gang i året.

For å ta livet av noen må edderkoppen i så fall, og åpenbart, ha mutert og blitt dødelig. I tillegg må det ha vært svært mange av dem.

Dessuten må noen med onde hensikter ha plassert flere eremittedderkopper i de avdødes boliger. For selv om de tre var eldre menn og således hadde svekkende immunforsvar, måtte de likevel ha fått i seg enorme mengder gift.

For Adamsberg er det noe som ikke stemmer, og han er overbevist om at det dreier seg om drap.

Han starter en uoffisiell undersøkelse.

Det tar ikke lang tid før han avdekker at de avdøde hadde en felles fortid: Barnehjemmet La Miséricorde, i Le Gard. De tilhørte alle en gjeng som terroriserte de andre barna på hjemmet for sytti år siden. De kalte seg for Edderkoppbanden.

Kollegaene til Adamsberg er vant til at han befinner seg i tåka, men denne gangen sliter han med å få dem med seg. Etter hvert slår laget sprekker, nervene er i høyspenn.

"Eremittedderkoppen" er en velskrevet og fascinerende roman av Fred Vargas, hvor hendelser fra fortiden spiller inn i nåtidens dramatiske begivenheter.

Adamsberg er en selvsentrert, intuitiv, sjarmerende og veldig fransk fullmektig, og historien som blir fortalt i et lettlest og malende språk, skrider ikke rett frem, men tar noen morsomme, kronglete og små omveier, når ting skal forklares.

Plottet er genialt og det snor seg ut og inn mellom forskjellige, mer eller mindre sannsynlige spor som holder leseren i et jerngrep til siste side er ferdig lest.

Adamsberg er en fremragende hovedperson, med sitt noe uortodokse tanke- og handlingsmønster, og hans samspill med kollegaene er nesten like interessant som selve historien.

Han toger rundt. Tilsynelatende uten mål og mening, men med en underbevissthet som arbeider på høygir. Han er så absolutt ikke et opplagt lederemne, men har en usedvanlig evne til å spore seg inn på en morder.

Mishandling av kvinner og barn er et sentralt tema i boken, og et tema som blir synliggjort på uhyggelig vis, ettersom forferdelige hendelser fra fortiden kommer til overflaten.

Jeg liker Fred Vargas' måte å skrive på, hennes ekstraordinære eleganse og humor. Hun styrer klokt unna klisjéene i sjangeren, og viser at hun kan ta for seg vanskelig tematikk på en smart og respektfull måte.

Selv om jeg halvveis ut i boken hadde en ganske god formening om hvem den skyldige kunne være, gjorde det egentlig ingenting. For Vargas hadde allerede trigget min nysgjerrighet. Jeg måtte bare vite hvorfor og hvordan den skyldige hadde drept sine ofre, og hvorledes Adamsberg ville løse det forvirrende mysteriet han stod overfor. Uten å røpe for mye, kan jeg fortelle at det moralske dilemmaet han blir  konfrontert med, når avslutningen nærmer seg, er følelsesmessig engasjerende, og gir frysninger på ryggen.

Med "Eremittedderkoppen" viser Vargas nok en gang at hun er dyktig til å konstruere et elegant plott, som holder på spenningen fra første til siste side. Samtidig er hun en mester i å inkorporere originale gåter og spørsmål i sine bøker.

"Eremittedderkoppen" er en bok jeg enkelt kunne ha lest i et strekk, hvis jeg ikke hadde hatt noe annet å gjøre. Anbefales!