Istvillingene
S. K. Tremayne
Thriller
351 sider
Oversatt av Bodil Engen
Font Forlag
2015
S. K. Tremayne er et pseudonym for en kjent britisk forfatter. Denne psykologiske thrilleren utgis på en lang rekke språk i 2015.
Bodil Engen (født 1950), er cand.mag. fra UiO og har vært oversetter på heltid siden 1977. Hun har oversatt mer enn 300 titler, bl.a. bøker av Per Olov Enquist, Kerstin Ekman, Siri Hustvedt, Louis de Berniéres og Harry Mulisch. I 1998 mottok hun Kulturdepartementets oversetterpremie, og i 2008 Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris.
"Istvillingene" er en elegant psykologisk thriller.
Sarah og Angus Moorcroft lever det perfekte liv i London. De har den perfekte familie, og de møter misunnelse fra alle de møter.
De har begge gode jobber, og de har to nydelige eneggede tvillinger, 6 åringene Lydia og Kirstie. Tvillingjentene har lyst blondt hår og isnende blå øyne, noe som har gitt dem kallenavnet Istvillingene.
Men en dag rammer tragedien den lille familien. På ulykksalig vis faller nemlig Lydia ned fra en balkong og dør.
Deretter møter vi dem igjen fjorten måneder senere, og det går naturlig nok ikke så veldig bra.
Sarah har vært deprimert etter Lydias død, Angus har begynt å drikke nokså hardt og Kirstie er nærmest et skall av sitt tidligere jeg.
Både Sarah og Angus tror at en forandring vil gjøre dem godt, og de forsøker etter beste evne å overbevise Kirstie om at ting vil bli bedre.
Angus har etter sin bestemor arvet et hus på en avsidesliggende liten øy på Hebridene utenfor den skotske kysten. Å flytte dit synes å være det de trenger for å kunne klare å lappe sammen sine ødelagte liv og komme seg på fote igjen.
Men, når de er i gang med pakkingen, forteller plutselig Kirstie moren at de har forvekslet hennes identitet - at hun faktisk er Lydia, og at det var Kirstie som døde året før.
Sarah holder Kirsties påstand skjult fra Angus, som hun ikke tror vil klare å håndtere enda et sjokk. Men når de kommer til øya blir Kirsties oppførsel stadig mer bisarr, og Sarah blir mer overbevist om at hun faktisk kan være Lydia.
Og når vinteren trenger seg på, og Angus blir tvunget til å reise bort fra øya for å arbeide, får Sarah en fornemmelse av å være isolert, og Kirstie (eller Lydia?) blir bare mer forvirret.
Og når et voldsomt uvær etterlater Sarah og datteren i fullstendig isolasjon, blir Sarah bare enda mer hjemsøkt av fortiden. For hva var det som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen den ene av hennes to døtre døde?
"Istvillingene" er en usedvanlig spennende bok, men en bok der det er vanskelig å fortelle om handlingen uten å røpe for mye.
Stort sett skildres historien fra Sarahs perspektiv (men med noen sekvenser fra Angus sitt perspektiv).
Sarah er en meget interessant hovedperson, og jeg synes at forfatteren har gjort en utmerket jobb med å forsikre seg om at vi som leser boken vil forstå hennes motiver og hvorfor hun forsøker å forstå hva som skjer med sin familie.
Jeg følte i hvert fall dyp sympati med henne, og funderte ofte over hva jeg ville ha gjort om jeg var i hennes sko.
Forfatteren gjør dessuten ypperlig bruk av de øde omgivelsene på øya om vinteren, og det han beskriver er med på å skape både en uhyggelig og dyster atmosfære.
Settingen er nærmest perfekt, særlig med tanke på den historien som utspiller seg: En kald vinter på en øy utenfor Skottland. Det er grått, bitende kaldt, vind- og regnfullt, men likevel billedlig på en svært uhyggelig måte.
Boken kan nok kategoriseres som en psykologisk thriller, men med et snev av overnaturlighet.
Historien som fortelles er av det skumle slaget, men den er også gripende.
Samtidig er den uhyre intens.
Spenningskurven er i tillegg bratt, og gradvis mater forfatteren oss med fragmenter av informasjon som kan være med på å løse mysteriet, men som også vil åpne opp for enda flere spørsmål.
Historien har dessuten en strålende og ikke minst tankevekkende avslutning.
Jeg vil definitivt anbefale "Istvillingene". Den er mesterlig utført, og jeg lot meg forføre fra aller første side.
Boken er forøvrig lettlest, men ikke på en slik måte at det forringer kvaliteten. Faktisk tvert imot!
"Istvillingene" er nemlig ikke noe annet enn en fantastisk, atmosfærisk, intens og spennende bok.
Flott omtale! Jeg er helt enig med deg, denne boken var medrivende og spennende og absolutt stemningsfull :)
SvarSlettHelt enig :-) Selv om jeg syntes det tok litt tid før det begynte å bli skikkelig skummelt :-)
SvarSlettBoka var spennende og jeg er enig i mye av det du beskriver, men jeg reagerte negativt på hovedpersonen sine handlinger og får ikke sympati for henne slik du beskriver. Jeg syns hun tar merkelige valg og at hun ikke ser sitt gjenlevende barn. Uansett, det var åndeløs spenning hele tiden og naturbeskrivelsene var nydelige og fikk frem stemningen i boken svært godt.
SvarSlett