"Sangen om en brukket nese" av Arne Svingen

Sangen om en brukket nese
Arne Svingen
Sjanger: Ungdomsroman
Gyldendal Norsk Forlag
2012
208 sider

Sjelden har jeg lest en bok som har truffet meg så, i hjertet. Av prinsipp leser jeg alle barne- og ungdomsbøker som gis bort. Jeg vil bli husket som en voksen som bidro til leseglede. Da det stimulerer til fantasi, rikere ordforråd og formidler livskunnskap på en enestående måte. Frykten min er at barn skal bli utrygge og få mareritt etter en bok. Vel, dette er personlig. Men, med historien om Bart, er det meg en stor glede å anbefale denne boken. Den var en av de nominerte til selveste Brageprisen. Og med den i ballasten, kan våre barn og ungdom glede seg til høsten. For da skal filmteamet som stod bak - Reisen til julestjernen, filmatisere den.

Forfatteren sier at Sangen om en brukket nese, handler om å slå og ikke slå. Om å synge i stillhet. Uten å bli hørt. Den handler om hverdagen. Da alt kan skje på en gang, med de følger at ingenting blir som før. Noe man kan bli trist og glad av samtidig.

 

Bart er en ungdom. Han bor med sin mor i en kommunal leilighet. Han er enebarn. Og noen pappa har han aldri hatt. Men, han vet navnet på han. I dette området bor bl.a. Geir. Geir, som har en rar bøy i beina.
Det aller fineste med Bart, er at han ikke synes livet blir bedre ved å være negativ. Dessuten møter han Ada, som ikke kan holde på en hemmelighet.

Boken har fjorten kapitler, så de kan være lange mtp antall sider. Det jeg likte med boken er mye. Den traff meg i hjertet pga verdiene den speiler. Det gode språket. At de fleste fremmedord blir lett forklart. språket er rivende godt med stor formidlingsevne. Da det er skrevet på ungdommens nivå. Dvs humor, glede, forundring.

Anbefales på det varmeste!