Frithjof Jacobsen
Dokumentar
176 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2013
Storingsvalget i høst var en triumf for Erna Solberg. Etter at stemmene var telt opp, var det et stort flertall for borgerlig regjering, med Høyre som det klart største partiet på borgerlig side. Det som for få år siden virket bortimot utenkelig, er nå blitt en realitet: Norges nye statsminister heter Erna Solberg.
På bare fire år hadde Solberg klart å løfte et nederlagsdømt parti inn i den viktigste politiske posisjonen i Norge. Dette gjorde hun i stor grad ved å tørre å legge om den politiske kursen. Høyre ble et parti som søkte å gi svar på det partiet mente var de reelle utfordringene i Norge.
Solbergs politiske forståelse av samtiden viste seg å være god. Hun er et bevis på at moderne politikk ikke handler om å oppdra folket og søke tilslutning til ideologiske grunnsetninger, men om å søke å forstå hvilke svar folk ønsker å høre.
"Prosjekt statsminister - Erna Solberg og veien til makten" er en bok om Erna Solbergs valgkamp 2013, en slags fortelling om hvordan hun tok makten i Norge.
Jacobsen var med og reiste ganske mye rundt med henne mens han dekket valgkampen for VG, og prøvde å komme så tett på som mulig. Boken har lange reportasjeelementer, samtidig som forfatteren forsøker å forstå hvorfor norske borgere har blitt så borgerlige de siste årene. Dessuten handler den litt om Erna Solberg selv.
Fra 2012 ledet Erna Solberg det som var Norges største parti på meningsmålingene. De siste seks ukene før valget i høst, drev hun valgkamp minst tolv timer hver eneste dag. Rundt henne ble rådgivere og partifeller så utslitte at de pådro seg feber og influensa. Flere immunforsvar ble kjørt i senk, men ikke hennes eget. Mannen og barna så hun knapt i denne perioden, selv om hun forsøkte å sove hjemme så ofte som mulig.
Jacobsen forteller at valgkampen gjorde Erna Solbergs styrker og svakheter som politiker tydeligere. Han skriver at hennes styrke er seighet og troen på sitt eget prosjekt og sine egne analyser. I de lange og krevende ukene frem mot valget maktet hun nemlig å holde seg til planen og strategien, også når det røynet på. Hun lot seg ikke friste til å gå ut av rollen som den samlende statsministerkandidaten på borgerlig side, heller ikke når det innebar at hun ble stilt til veggs av Stoltenberg som utydelig og vag i flere av debattene. Solberg insisterte på å føre den valgkampen hun selv ønsket, og lyktes stort sett med det. Selv når meningsmålingene snudde for Høyre, og oppslutningen begynte å falle, til dels kraftig, fortsatte Solberg med det programmet som var lagt opp lang tid i forveien. Kampen om å bli Norges største parti var hele tiden underordnet hensynet til hva som ville gagne det borgerlige regjeringssamarbeidet og dermed hennes posisjon som statsminister.
I følge Jacobsen ga åtte år i opposisjon Solberg både tid og rom til å bygge partiet og politikken etter sitt eget hode. Opposisjonstilværelsen og etter hvert "Prosjekt statsminister" betød at hun selv i stor grad kunne velge når og hvor hun ville uttale seg om saker. Hun er vant til å ha regien på sin politiske virksomhet, og forfatteren mener at Solberg er på sitt beste når hun er godt forberedt og trygg på sine beslutninger og analyser.
Jacobsen skriver at han er klar over at Høyres høye oppslutning raskt kan bli redusert i årene som kommer, og at regjeringsprosjektet vil sette Erna Solberg på helt nye prøver. Sist Høyre satt i regjering etter et godt valgresultat, gikk det nemlig elendig i neste stortingsvalg. Den borgerlige samarbeidsviljen, som alle Høyre-ledere er så avhengige av, kan også vise seg å være skjør. Og som Jacobsen i boken påpeker, går Solberg usikre tider i møte.
Boken har de siste seks ukene (27. juli - 9. sept.) av valgkampen som nåtidsplan. Jacobsen følger "Team Erna" gjennom en halsbrekkende reise og et medieopplegg fra siste del av juli og frem til valgnatten. Mye av reisen foregår på vestlandet.
Fra å være en karrig region, der mange dro til sjøs eller drev vekselbruk mellom fiske og landbruk, er vestlandet blitt et av kjerneområdene for norsk industri og næringsliv. Det skapes store verdier her.
All verdiskapningen har gjort landsdelen utålmodig med Oslo og sentralmakten. Mange her føler at de skaper alt resten av Norge deler på. Og i takt med at oljefondet vokser, stiger misnøyen med det de får igjen. Ikke minst når det gjelder veier.
Solberg og hennes følge tar bl.a. en tur innom Knut Arild Hareides barndomshjem på Bømlo. Der er det stappfult av journalister, lokale politikere og representanter fra det lokale næringslivet. Hareides mor er vertinne. Men det er Solberg som har hedersplassen.
At Solberg åpner valgkampen med et besøk hos Hareide, er et tydelig signal om at de fire borgerlige partiene har funnet sammen. Så godt sammen at vi blir fortalt at Hareide bare noen timer senere står og deler ut Høyre-løpesedler på Sandvikvåg fergekai. Han er sannsynligvis den første partilederen som har delt ut reklame for et annet parti i en valgkamp.
Jacobsen har fulgt den nye høyrebølgen tett. Han følger Solberg tett under valgkampen og får tilgang til hennes innerste krets av medarbeidere.
Valgkampen betegnes som et politisk drama, med bekymringer og skandaler, med nedturer og oppturer. Jacobsen tar oss med bak kulissene i TV-debattene, på husbesøk i Groruddalen, og på Solbergs stemmejakt Norge rundt med helikopter, bil og buss. Under Jakobsens medrivende fortelling ligger portrettet av Norges nye statsminister. Hvor kommer hun fra? Hva er det som driver henne, og hvem er Erna Solberg?
Forfatterens ambisjon har vært å fortelle en fengende historie om en valgkamp som ble historisk. Og Solberg selv har en interessant historie å by på når det gjelder at hun i løpet av noen år har gått fra å være politisk langt nede til å bli suveren valgvinner. Jacobsen prøver å gi en slags forklaring på hvorfor vi har 96 borgerlige mandater på Stortinget etter høstens valg. Norge har knapt vært så borgerlig siden før 2. verdenskrig. At Solberg vant valget er også uttrykk for at det har skjedd en politisk endring og et stemningsskifte i landet. Det i seg selv er en spennende historie.
Boken byr ikke på de store avsløringene og heller ikke på så mye ny kunnskap. Mye er kjent stoff, men noen avsløringer får vi. Jacobsen forteller bl.a. om store spenninger mellom Oslo Høyre og Solberg, der medlemmene diskuterte hvordan de skulle kvitte seg med henne som partileder.
Selv om "Prosjekt statsminister - Erna Solberg og veien til makten" tidvis kan bli noe overflatisk, er dette likevel en god dokumentarisk bok, der vi også får et portrett av statsministeren, hennes bakgrunn, oppvekst og inngang til politikken.
Jeg hadde kanskje ønsket meg en noe fyldigere bok der enkelte momenter hadde fått en mer utførlig behandling og større plass i boken. Men dette er for all del en svært leserverdig og interessant bok, og jeg har ingen problemer med å anbefale den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar