"Tørk aldri tårer uten hansker - 2. Sykdommen" av Jonas Gardell

Tørk aldri tårer uten hansker - 2. Sykdommen
Jonas Gardell
Oversetter: John Erik Frydenlund
Sider: 284
2013
Vigmostad & Bjørke

Lars Jonas Holger Gardell (født 2. november 1963 i Enebyberg nord for Stockholm) er en svensk forfatter, stand-up-komiker, sanger, artist og æresdoktor i teologi.
Gardells første roman, Passionsspelet, ble utgitt i 1985. Siden da har han skrevet mer enn ti romaner, inkludert En Komikers Uppväxt, som ble en tv-serie.
Han har også skrevet flere andre bøker, ni skuespill og to manus som har blitt filmatisert, inkludert Livet är en Schlager.
I tidsrommet 2012 - 2013 har han jobbet med og fått utgitt triologien Tørk aldri tårer uten hansker. Den første boken i triologien bærer navnet Kjærligheten. Den andre boken heter Sykdommen og den tredje boken heter Døden (i salg på norsk våren 2014).
Forfatteren, som selv er homofil, har i denne triologien valgt å fortelle om sin egen ungdomstid i homsemiljøet i Stockholm.


Sykdommen er den andre delen av Jonas Gardells romantriologi Tørk aldri tårer uten hansker, som handler om det som skjedde når hiv smitte og den uhelbredelige sykdommen aids kom til Sverige på begynnelsen av 1980-tallet.
Denne andre delen er om mulig enda mer mørk enn den første. Men skildringen av karakterene Rasmus, Benjamin og Reine, med familie og venner er enda bedre når den røde tråden nå får løpe uten å bli kuttet av med jevne mellomrom.

I denne boken fokuseres det mye på karakterenes forhold til familie, og reaksjonene de får når de står frem som homofile. Gardell er nøye med å gi plass til alles perspektiver på disse hendelsene. En av de mer gripende sekvenser i boken, er når Rasmus returnerer til Koppom fra Stockholm for å prate med foreldrene om sitt liv. Det oppstår store vansker i kommunikasjonen mellom de tre, noe som leder til store spenninger. Samtalen veksler mellom minner fra Rasmus sin barndom og med scener fra hans sykeleie. Det hele er svært så emosjonelt.

Flere av karaktererene får i Sykdommen beskjed om at de er hiv positive, blant annet Reine som ikke hadde noen fremtredende rolle i den første delen av triologien. Han trekker seg unna folk for å dø i ensomhet på en isolert sykehusavdeling, uten å meddele hverken familie eller venner.
Beskjeden om sine nærmestes forestående død håndteres på svært ulikt vis av de pårørende, men fellestrekket er skammen som de blir tvunget til å leve med, i og med at sykdommen er så tabu belagt.
Foruten angsten for døden, må de syke også utstå omgivelsenes uforståelighet. Det prates om Guds straff, naturens hevn og at aids syke skal plasseres i egne anstalter. De blir stemplet som både pestrotter og samfunnsfiender. Historien gjentar seg.

I Sykdommen lykkes Gardell med å nyansere og fordype bildet av de karakterene han presenterte i Kjærligheten.
Men han gir oss ikke bare sorg og sykdom, selv om denne andre boken har fått tittelen Sykdommen. Her finnes det også mye positivtet og glede.
Historien fortelles ikke på kronologisk vis, men det er likevel ikke vanskelig å følge den.

Oppdelingen på tre bøker skaper en forventning og holder diskusjonen om tematikken levende, noe som helt sikkert er forfatterens og forlagets intensjon.
Personlig hadde jeg nok foretrukket en litt annen disposisjon. Den fiktive historien kunne gjerne ha inngått i et sammenhengende volum, mens avsnittene av mer dokumentarisk karakter kunne fint ha vært utvidet med mer informasjon og utgitt som en egen bok. Dette hadde gjort det mye enklere å se sammenhengene i historien. Boken har nemlig såpass mange løse tråder at man nærmest blir tvunget til å lese den neste delen i serien. Men dette er for all del en høyst leseverdig bok, og jeg anbefaler den på det aller varmeste!
Kanskje jeg bare er en utålmodig leser som ønsketenker.
Jeg ser virkelig frem til å lese den siste delen i triologien, "Døden". Bare så synd at jeg må vente helt til våren 2014.