"Vampyren" av Ewa Christina Johansson

Vampyren
Ewa Christina Johansson
Illustrert av Johan Egerkrans
Oversatt av Stefan Fischer-Høyrem
Barnebok
112 sider
Egmont Kids Media Nordic AS
2013

Svenske Ewa Christina Johansson har alltid elsket å skrive. Allerede i 6. klasse fikk hun publisert en novelle i en avis og det syntes hun var så morsomt at hun bestemte seg for å bli forfatter. Siden har hun skrevet populære bøker for barn og ungdom, alt fra historiske romaner, fantasy til spøkelseshistorier. Hun har utgitt et tyvetalles bøker for unge. Disse er oversatt til flere språk.
Serien om Axels monsterjakt er en av hennes mest leste serier for barn.
Alex er en godhjertet, men ikke spesielt modig fyr. Det verste han vet er edderkopper og mørke hus! Stadig vekk må han likevel trosse frykten, for lillebroren til jenta han er forelsket i roter seg bort, og da er det opp til Alex å være helten. I hver bok møter han farer - og nye monstre...

Det er i alt 7 bøker i serien, så langt. I bøkene blandes fantasi og virkelighet med ting som faktisk kan skje.
Vampyren er seriens første bok på norsk.

Axel har vært ny på skolen i en måned. Det første han fikk høre om der var Den Farlige Døra (DFD). Etter det har han ikke kunnet slutte å tenke på den.
Det er ikke lett å begynne i ny klasse midt i året. Alle har jo allerede sine egne venner. Ingen trenger en ny venn. Det har Axel fått merke. Han får ikke være med de andre og spille fotball i friminuttene. Men Axel har en plan. Hvis han blir den første som går gjennom DFD ville nok alle være venn med ham. Det er en god plan. Men litt ubehagelig.
Egentlig ser DFD ut som en vanlig jerndør med blankt håndtak. Lærerne har sagt at det bare er rot inne på rommet bak døra. Sånne ting som man ikke vil kaste, men heller ikke vet hvor man skal gjøre av. Det merkelige er at de ikke ville vise roterommet til noen. Det ville jo vært enkelt. De kunne ha vist til alle hva som fantes der. Men det ville ikke lærerne. Så alle visste at lærerne løy.
Det er nok noe helt annet enn rot der. Hemmelige ting som skal holdes unna alle barn. Spøkelser, monstre eller zombier.
Det er til og med noen som har hørt forferdelige skrik fra rommet bak DFD. Gyselige, fryktelige rop.
En som går i tredje hadde visstnok tatt i håndtaket og oppdaget at det var klissete. Som av blod! Blodet hadde vært borte da han skulle vise det til vennene sine, men likevel. Og lærerne sier at det bare er rot innenfor døra? Særlig!
Men skal Axel komme seg inn bak DFD, så trenger han en nøkkel.
I et friminutt sitter Axel på biblioteket. Bibliotekaren, Knut er også der. Knut sitter ved et bord og legger nytt bokbind på noen bøker. Etter en stund reiser Knut seg, og går ut på lærerværelset. Det store nøkkelknippet hans ligger igjen på bordet. Axel ser på det. Han kan se den bronsefargede nøkkelen som passer til DFD. Han har aldri stjålet før, men han vil jo så gjerne bevise for de andre i klassen at han er modig. Axel griper nøkkelknippet, vrir løs nøkkelen, lar den gli fort ned i lomma og går derfra.
Axel vil egentlig ikke gå inn døra, han er livredd. Men han må om han noensinne skal få noen venner, tenker han. Men når han etter en stund skal åpne døra, finner han ikke nøkkelen. Han må ha mistet den.
Sent om ettermiddagen er Axel igjen på skolen for å lete etter nøkkelen. Da hører han noen heslige hyl komme fra kjelleren der DFD befinner seg. Det er Rut som hyler. Hun er en jente han er litt forelsket i og som går klassen hans. Axel puster lettet ut. Rut hylte siden hun hadde slått foten sin. Men så får han øye på døra. Den er like stengt som før, men i låsen står nøkkelen. Ruts lillebror, Per hadde visstnok funnet nøkkelen, og gått inn igjennom døra for flere timer siden. Og han har ikke kommet tilbake. Axel forstår med en gang at det er hans skyld. Hvis ikke han hadde stjålet nøkkelen og deretter mistet den, så hadde de alle sammen vært hjemme nå. Axel går dermed inn DFD. Han må jo redde Ruts lillebror.
Der inne er det mørkt og det ligger masse skrot og gamle bøker overalt. Men han finner ikke Per. Derimot får han øye på en flaggermus. Den prøver både å bite og jage han.
Axel husker å ha lest og sett i filmer at vampyrer kan forvandles til flaggermus. Axel blir livredd og forsøker å komme seg tilbake til døren igjen for å komme seg ut, men døren er låst! Axel er dermed innestengt bak Den Farlige Døren med en vampyr.

Dette er en herlig bok. Leseren dras inn i historien, og kan lett bli litt nervøs på Axel sine vegne. Likevel kunne det ha vært litt mer skummelt. Men den er akkurat passelig skummel, og foreldre trenger ikke å være bekymret. Det er ikke for skummelt for bokens målgruppe.
Det trengs noen spennende bøker på dette nivået, gjerne om spøkelser, vampyrer og varulver.

Forfatteren skriver godt. Språket er enkelt og flyter lett over sidene. Handlingen drives godt fremover, og lysten til å lese videre øker underveis.
Illustrasjonene er få, men evner likevel å gi en god visualisering av historien.
Boken passer til høytlesning, men er samtidig så lettlest at barna selv kan lese den.
"Vampyren" vil nok passe best for de som er eldre enn 7 år.
Det er god grunn til å glede seg til neste bok i serien.

Og bakerst får vi til og med en liten smakebit på denne: "Det forlatte huset". Den utgis allerede i februar 2014. Senere i 2014 utkommer enda fem bøker.