Memento Mori - Husk, du skal dø

Memento Mori - Husk, du skal dø
Publicom forlag
253 sider
Dokumentar
2013

Seks kvinner – seks historier. En bok om å leve med uhelbredelig brystkreft. Om hvordan man lever med uvissheten og samtidig vissheten om at man skal dø.

Unik bok om brystkreft med spredning.

Vi vet alle at vi en gang skal dø, men vi vet ikke når og hvordan. I boken Memento mori – husk, du skal dø møter du seks livsglade kvinner som bærer denne erkjennelsen med litt større alvor enn andre. De lever med en dødelig sykdom. I boken forteller de åpent og ærlig om livet og tanker rundt døden.



Kvinnene du blir kjent med i boken har fått brystkreft med spredning. De vet at de aldri vil bli friske. På hver sin måte har de akseptert kjensgjerningene og ønsker å sette fokus på en glemt gruppe: de som ikke kan bli friske av sin sykdom.

Fakta om uhelbredelig brystkreft:
Hver dag dør det to kvinner i Norge som følge av brystkreft. De fleste har fått spredning til andre organer i kroppen. Denne krefttypen kan ikke helbredes. 18,8 % lever i mer enn fem år etter spredningsdiagnosen. Samtidig er det de som lever mye lenger enn det. Kreften utvikler seg ulikt, og hvert enkelt tilfelle kan ikke sammenlignes. Bare én ting er felles, og det er at man ikke vil bli frisk igjen.
Ideen til boken kom fra Novartis og Brystkreftforeningen.

Metoden synes å være, et spørsmålskjema med svært mange eksistensielle spørsmål. Og de er gode. Og, dette er grunnen til at denne utgaven var nødvendig! Med tanke på at så mange etter remisjon, får recidiv både en og flere ganger etter sykdomsdebuten, trenger vi denne. Fordi, dessverre viser statistikken at stadig flere rammes av cancer mammae. Flere overlever den takket være grunnforskning og spesifikk forskning over hele verden. Og 5-årsregelen som tidligere gjaldt som kurert av sykdommen. Den gjelder ikke for denne type cancer. Derimot, viser statistikken at den lengstlevende med uhelbredelig cancer mammae, levde i hele 17 år, før hun døde.

Som dere vil oppdage, er behandlingen av sykdommen usedvanlig sterk for den syke. Den etterlater seg dype arr, som stråleskader, bivirkninger av cytostatica, som bl a resulterer i fatigue og ostoporose.

Boken gir seks forskjellige svar på hva livskvalitet, angst og annet sykdommen har resultert i. Etter mitt skjønn, har vi friske, mye å lære av kvinnene som har delt med oss i en av livets mest sårbare livsrom. De hadde ikke noe valg, men måtte finne sine egne mestringsstrategier. Det virker også som sykdommen satte livet på plass. Mange av dem, finner mye som bagateller. F eks en dårlig hårdag. Til tross for denne alvorlige helsetilstanden, fokuserer samtlige på det friske i det syke.

Tidligere reagerte jeg på at "man må finne en kur". Etter å ha lest flere bøker om cancer i senere tid, forstår jeg imidlertid dette godt. Fordi, man kan komme til kontroller med visshet om at alt er prøvd! Men så har man funnet en tentativ kur som har gjort gode resultat på prøvedyr, og den syke kan få sp.mål om å prøve denne kuren i forskningsøyemed. Brorparten takker ja, til dette. Og en viktig del av prosessen er gjort, mtp å få medisinen ut på markedet. I så måte kan vi takke utallige mennesker, for at forskningen har skridt frem så fremragende.

Det har kun funnet sted to årlige kurs for mennesker rammet av  cancer mammae metastase, så det var på høy tid at denne biografien kom ut. Jeg vil rette en stor takk til Brystkreftforeningen og legemiddelfirmaet Novartis, som gjorde denne boken tilgjengelig for oss.

Det var en tid. Til tross for at jeg har vandret utallige skritt i helsesektoren at jeg tenkte, hvorfor skal vi bale med dette: Husk at du skal dø? - Akkurat som om vi ikke visste dette også, i en hverdag av og til vippet over med stressorer på en skala som skulle tåle en sterk rygg! Jeg ble rett og slett irritert over dette. En gang om lenge skal vi sove den store søvnen. Men jeg fattet mot, og leste de to bøkene som Per Fuggeli; - "Døden skal vi danse?" og "Journalen" samt noe andre - "Kreftens gleder" Ja, jeg hoppet i taket. - Nesten, over tittelen. "Jeg skal følge deg helt frem" leste jeg og. Alle disse utgivelsene er dokumentarer. Så, dette er femte dokumentar, lest på kort tid, dersom jeg utelukke den rosa boka utgitt av Cappelen Damm om, brysrcancer. Men, denne boka du ser her, må du lese. Ja, gjerne de andre og!
Vi vet i det hele tatt lite om hva det vil si å vite at du skal dø av en uhelbredelig kreft sykdom.
Boka gir et innblikk til kunnskap som jeg er helt sikker på vil gjøre oss bevisste på dette. Og ikke bli som jeg tross alt var, Livredd!
Jeg tror, mange aspekt i livet blir satt på plass. Tiden vår, verdispørsmål, ta hensyn til de rammede (den syke og familie/slekt).
Du vil oppdage at mange av disse kvinnene har det veldig bra!
Og, noen myter vil blåse opp i røyk, Takket være kreftforeningen, kan også denne gruppa for tredje gang, dra på seminar og møte "likesinnede".
Og til alle forskerne, er håpet om et lengre liv med diagnosen, større enn det har vært. For også jeg tenkte, en kur? En tryllekur? Jeg så ikke alvoret i dette før jeg leste Greger Ottersen sin bok, og senere andre. En pasient kan komme til kontroll og vet at nå, er alt gjort "Jeg står ute på planken" men så har det nylig skjedd; Legene har fått klarsignal for å prøve ut kur som den syke kan prøve. Og slik skrider forskningen elegant frem dag for dag!