"Moren" av Marit Christensen

Moren
- Historien om Wenche Behring Breivik
Marit Christensen
2. opplag
245 sider
Dokumentar
Aschehoug Forlag
2013

Hun får et overraskende og hyggelig besøk av sønnen sin den 21. juli 2011. Sent om kvelden. Etter flere år hjemme, i alt fem år, hos mamma, har han tatt skrittet ut og flyttet på en gård. Det kom som en overraskelse, da Anders plutselig en kveld fortalte at han skulle bli forpakter på en gård, 17 mil nordover. Tanken var at han skulle få lagt seg opp litt penger for å kjøpe seg egen bolig. Og hun blir rørt da Anders insisterer på at de skal spise frokost sammen neste morgen. Dette var ikke hverdagskost da han bodde på gutteværelset i flere år. Og dessuten er det flere måneder siden de så hverandre sist. Hun går glad til sins og legger seg, og etter en koselig frokost samt start på helgen, tenker hun nøye over hva for noe godt, kan hun lage til yngstemann til middag? Det måtte bli spagetti. De avtalte å spise kl 16.30.

Vel og merke kunne sønnen komme med overraskelser. Og de var gjerne storslåtte. Men tiden, den holdt han alltid.
Dermed sitter hun i stuen og venter ved telefonen.
Ingen anrop eller svar. For hun ringer han flere ganger og blir engstelig. Kan han ha vært utsatt for en ulykke?

Med ett ringer telefonen. Og det er datteren hennes, bosatt og etablert i Los Angeles. Helt frem til statene har nyheten nådd. Det har vært en voldsom eksplosjon i regjeringskvartalet. Flere er døde og skadet. Omfanget er usikkert. Søsteren Elisabeth, seks år eldre enn broren har også gjentatte ganger forsøkt å få tak i broren sin. Moren setter på radioen, slik hun ofte gjør og får med seg alt. Også at det
er observert skuddvekslinger en times kjøretur nordvest på AUFs sommerleir på Utøya. Fortvilelsen vil ikke gi seg. Men Wenche Behring Breivik venter, og endelig ved halv elleve tiden ringer det igjen.
Denne gangen er det en kvinne som forteller at hun jobber for politiet og ber henne komme ut, og over på andre siden av gaten. Der ser hun en sivil bil, og blir bedt om å sette seg inn i bilen.
Moren reagerer ytterligere ved å spørre om hun hadde gjort noe galt?
Politiet svarer som sant er: "Vi har grunn til å tro at terroristen er din sønn".
Hun bringes inn til flere timers lange avhør.

Omtrent slik starter en historisk, unik historie. - Moren - er historien om terroristen Anders Behring Breiviks mor.

Forfatteren Marit Christensen har etter min mening gjort et enestående stykke arbeid. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Boken ble til, rett og slett etter et inderlig ønske fra Anders Behring Breiviks mor. Her er det gjort grundig research! Forfatteren han oppsøkt alle kilder og har måttet foreta reiser både innenlands og til utlandet for å få primærkilder. For å få verifisert det hun ble fortalt. Bokens metode er basert på avtalte besøk og timer med opptak og notater.
At det i høst kom frem anklager om uetiske metoder fra ulike hold, medfører ikke riktighet.
Etter mitt skjønn sier det seg selv, at å lese om seg selv, svart på hvitt kan åpenbare seg på en annen måte enn kanskje moren, Wenche Elisabeth Behring Breivik hadde forespeilet seg. Det hører også med, at hun med jevne mellomrom leste alt forfatteren hadde skrevet. De hadde en god tone hele veien. Ja nær sagt til hun ble alvorlig og livstruende syk.
Alt dette kommer frem av boken, og den er medrivende, og svært godt skrevet!

Historien tar oss med til morens fødsel, barndom og videre livsfaser. Og alle hennes roller i livet.
F. eks. livet som ambassadørfrue i utlandet.

Den tar deg også med som en medvandrer i hva det vil si å være henne. Vi får et dypt innblikk i hennes liv og personlighet.
Innblikk i møter med medgang og motgang. Wenche var usedvanlig vakker!

Begrepet traumatisk krise drøftes i helhet, for livet fikk en vending om kvelden, den 22.07.2011.

Et fyldig etterord signert forfatteren forklarer en god del.
Og siste del er å betrakte ja: Utenfra. Moren blir syk. Det medfører at de ikke har full anledning til å møtes fra begynnelse til slutt.
Denne livshistorien, så ekte og nært. Så faktabasert. Så detaljrikt og skildrende miljøbeskrevet, ut i fra hva moren tenker og i fortrolighet sier om det hele. Og forfatteren beskriver. I perioder retrospektivt, og ut i fra ervervet materiell, samt hensynet til etikk og moral også posthumt?

Det - tror jeg blir vanskelig.
Så, her har du den rene, sanne og fulle sannheten!