"Dødsmerkene" av Veronica Roth

Dødsmerkene
Veronica Roth
496 sider
Fantasy/Ungdomsbok
Oversatt av Hilde Lyng, MNO
Vigmostad & Bjørke
2017

Veronica Roth (f. 1988) har skrevet de internasjonale bestselgerne "Divergent", "Opprøreren", "De lojale" og "Four - Tobias' historie". Roth og mannen er bosatt i Chicago.

"Dødsmerkene" er Veronica Roths praktfulle portrett av vennskapet - og kjærligheten - kraft, i en galakse fylt av fascinerende gaver. Boken er den første i en ny serie.

I galaksens ulike planetnasjoner flommer kraften gjennom alt som har liv, og viser seg på himmelen i alle mulige farger. Alle får en kraftgave, som fortoner seg som en spesiell egenskap, når de blir eldre. Noen ganger arver man en gave, andre ganger ikke. Og noen ganger oppleves den slett ikke som en gave, men en forbannelse.

Teknisk sett er alle planetnasjonene uavhengige, men Forsamlingen, som består av de ni største og viktigste

planetnasjonene, regulerer handel, våpen, avtaler og reiser, og håndhever loven i de uregulerte delene av verdensrommet.

Den fjorten sesonger gamle Akos kommer fra den iskalde, men fredselskende planetnasjonen Thuvhe. Faren hans er bonde og moren et orakel. Han har to eldre søsken, broren Eijeh og søsteren Cisi. Akos er grenseløst lojal overfor familien.

Eijeh, Cisi og Akos har alle ulike skjebner. Men de vet ikke hva de er, enda moren er et av menneskene som har sett dem. Hun sier alltid at hun ikke behøver å fortelle dem om det, for det kommer verden til å gjøre for henne.

Siden får Akos en kraftgave som beskytter ham.

Én dag blir Akos og broren Eijeh tatt til fange av soldater fra Shotet, fiendens land. Shotet er et folk, ikke en planetnasjon, og de er kjent for å være voldsomme, brutale. De risser inn fargede streker i armene for hvert liv de tar, og lærer barna sine opp i krigskunst. Og de bor på Thuvhe, den samme planeten som Akos og familien - men Shotet kaller ikke planeten "Thuvhe" eller seg selv "thuvhesitter".

Til sin store overraskelse, oppdager Akos at han nesten føler seg mer hjemme blant de fiendtlige shotetene enn blant sitt eget folk. Men den brutale tyrannen Ryzek Noavek, som regjerer Shotets folk, har en ondsinnet plan med Eijeh, og Akos må kjempe med nebb og klør for å redde broren - koste hva det koste vil. For å overleve, påtar Akos seg rollen som oppvarter for Ryzeks søster, Cyra. Hun er på Akos alder, og har evnen til å påføre andre uutholdelig smerte. En grusom evne som Ryzek hensynsløst har utnyttet, ved å bruke henne til å torturere hans fiender, med det som formål å gjøre han til eneveldig hersker over planeten Thuvhe. Men Cyra er mye mer enn et våpen i brorens hånd...

Så kastes Akos inn i Cyras verden, og fiendskapen mellom landene og familiene deres føles som en uoverstigelig hindring. Vil de hjelpe hverandre å overleve, eller vil de ødelegge hverandre?

"Dødsmerkene" forteller en spennende og episk historie, og til science fiction/fantasy roman å være, er den både tankevekkende og interessant.

Bokens omdreiningspunkt er de to hovedpersonene, Akos og Cyra, hvor pespektivet kapittelvis skifter mellom de to. Dette fungerer godt, men det betyr samtidig at handlingsforløpet, under visse sekvenser, kan bli litt for overforklarende og dermed falle i tempo, siden diverse begivenheter og tidligere hendelser skal forklares gjennom to svært så ulike karakterers perspektiv, for å gi noen mening. Men det betyr langt derifra at det skorter på action eller dramatikk. Tvert imot brettes det ut en svært spennende historie, og den innehar mange lag.

Med "Dødsmerkene" viser Veronica Roth at hun har et forfattertalent utenom det vanlige.

Ikke bare skriver hun godt, men hun bruker også mye tid på selve karakterutviklingen, for dette er i tillegg en bok som handler om hvordan det kan være å vokse opp under utålelige forhold.

Dessuten har Veronica Roth utformet en særdeles grundig og intrikat verden, selv om de mange navnene sikkert vil kunne forvirre noen og enhver. Men hvorledes hun håndterer denne unike verdenens ulike religioner, trossystemer og språk, kan ikke karakteriseres som noe annet enn svært imponerende. Jeg lot meg i hvert fall begeistre.

For øvrig er bokens omslag utrolig flott og typografien helt i topp, det er i det hele tatt en meget lekker bok.

Helt klart anbefalelsesverdig for de som liker science-fiction/fantasy!