lørdag 18. februar 2017

"De forsvunne" av Caroline Eriksson

De forsvunne
Caroline Eriksson
Krim
221 sider
Oversatt av Heidi Grinde
Cappelen Damm
2017

Caroline Eriksson (f. 1976) er sosialpsykolog og forfatter. Hun bor i Stockholm med mann og to barn.
"De forsvunne" er hennes tredje bok, og hennes store internasjonale gjennombrudd. Rettighetene er hittil solgt til 25 land.

"De forsvunne" er en spennende og uforutsigbar psykologisk spenningsroman der ingenting er som det først ser ut til. Eriksson skriver presist og uhyggelig om tillit, kjærlighet og svik.

Én solrik sensommerkveld tar Greta, Alex og deres fire år gamle datter Smilla båten fra hytta til den lille øya midt i den sagnomsuste innsjøen Maran.

Vel fremme, går Alex og Smilla i land, mens Greta blir sittende i båten.

Alex gjør noen halvhjertede forsøk på å få Greta med på oppdagelsesferd, men hun rister på hodet.

Så glipper hun med øynene og sovner. Da hun våkner, kjennes det som å komme ut av en dvale, som om hun nærmest har mistet grepet om tiden.

Men Alex og Smilla har ennå ikke har kommet tilbake. Greta går derfor i land for å lete etter dem.

Stillheten henger tung og illevarslende mellom trærne. Hun ser hverken Alex eller Smilla noen steder.

Er historien om Maran og innsjøens onde krefter sann? Hun går fort videre mens hun sier til seg selv at det bare er tull, overnaturlige skrekkhistorier basert på gammel overtro, ikke noe mer.

Greta sliter med å forstå hvordan de bare kan ha forsvunnet. Det beste hun kan gjøre er å ringe Alex, for å bli beroliget om at Smilla har det bra, eller å ta kontakt med politiet. Det er vel det første man gjør når man kommer vekk fra hverandre. Men mobiltelefonen ligger ikke i lommen, som den pleier. Den ligger antakelig igjen på hytta. Dermed er det bare én ting å gjøre.

Likevel føles det ikke riktig. Hvordan kan hun forlate øya uten å ha funnet Alex og Smilla? Hvordan kan hun bare overlate dem til sin egne skjebne? Det er noe ved selve tanken som skurrer. Dette stemmer ikke. Noe er galt, noe er veldig galt.

Heller ikke på fastlandet ser hun noe til Alex og Smilla.

Tilbake i hytta, finner hun telefonen gjemt under sengetøyet. Er det hun selv som har lagt den der? Kan det ha vært noen andre i hytta? Men hvem, og hvorfor? Eller har hun, rett og slett, mistet fullstendig grepet om virkeligheten?

Den mystiske forsvinningen fører Greta skritt for skritt ned i en avgrunn av forvirring og mørke. Det blir snart klart at Alex og Gretas forhold ikke har vært av de beste. I tillegg har en katastrofal hendelse i barndommen satt dype spor i Greta. Spørsmålet er hva som er sannhet og virkelighet og hva som er løgn og fantasi?

"De forsvunne" er en meget velskrevet og spennende roman der Caroline Eriksson skaper et ubehag som omtrent er til å ta og føle på.

Jeg hadde følelsen av en konstant underliggende uhygge, mens jeg leste denne spennende historien. Handlingen er så intens at boken er vanskelig å legge fra seg. Stadig lurer dette udefinerbare mørket mellom linjene. Dette er en slik historie som får meg til å se under sengen før jeg legger meg til å sove.

I denne mørke psykologiske spenningsromanen, der vendingene kommer mer uventet enn de gjør i en labyrint, og der de andpustne øyeblikkene er flere enn i en berg og dalbane, må hovedperson og jeg-forteller Greta, konfrontere det hun alltid har holdt skjult, om hun i det hele tatt skal lære sannheten å kjenne.

For det er liten tvil om at Eriksson tegner et medrivende, men uhyggelig portrett av henne.

Dessuten evner hun å holde på spenningen, slik at det underveis er vanskelig å regne seg frem til noe som helst. Det er en psykologisk thriller, som er velskrevet, med en febrilsk og forvirrende atmosfære, ikke altfor beskrivende, men likevel slik at man fornemmer all spenningen.

Historien har mange lag, der alt det vi som mennesker er så opptatte med å skjule, eller feie vekk under teppet, tvinges frem i lyset. Den er riktig godt skrudd sammen, og det er så mange vendinger i løpet av boken, at den aldri blir forutsigbar eller kjedelig. Plottet holder til aller siste side, og avslutningen er overraskende. Språket er lettlest og flytende, i det hele tattt er dette en psykologisk thriller av de bedre. Den kan virkelig anbefales til lesere som er glade i spenning og uhygge. 

"De forsvunne" er en svært god bok, som på relativt få sider gir en fantastisk leseopplevelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar