"Taylor Swift - Den ultimate fanboken" av Kirsti Kristoffersen

Taylor Swift
- Den ultimate fanboken
Kirsti Kristoffersen
Musikkbok, fra 9–12 år og oppover 
128 sider
Cappelen Damm
2024

Kirsti Kristoffersen er sannsynligvis den i Norge som kan mest om fankultur. 

Hun har sett Taylor Swift live tre ganger, og fulgt med tett siden 2009, da hun jobbet som journalist og redaktør i jentemagasinet JULA. Kirsti har også bakgrunn fra musikkbransjen, som manager for unge stjerner som blant annet Marcus & Martinius. Nå skriver hun bøker for ungdom (Kjendiscrush, Kjendiskjæreste, Kjendisgossip (2022)) og jobber i forlag. I tillegg til Taylor er hun stor fan av Harry Styles.

"Taylor Swift - Den ultimate fanboken" forteller historien om hvordan en 14 år gammel countrysanger forvandlet seg til en verdensberømt voksen popstjerne med staute holdninger. Det er en flott illustrert bok, skrevet av en fan for andre fans.

Taylor Swift er en stor stjerne, kanskje verdens største popstjerne. Millioner av mennesker elsker musikken hennes. Men hvordan ble hun så berømt?

Taylor Alison Swift ble født den 13. desember 1989 i Pennsylvania, i USA.
Hun vokste opp på en gård som dyrket juletrær.
Allerede fra barnsben av, var Taylor glad i musikk og å opptre. Som 10-åring begynte hun å spille gitar og skrive egne låter.
Året etter så hun en dokumentar om countrystjernen Faith Hill. I den ble det nevnt at Hill ble oppdaget i byen Nashville i Tennessee, som for øvrig er kjent for å være countrymusikkens hovedstad i USA.
Da Taylor var 14 år, byttet faren hennes jobb slik at hele familien kunne flytte til Hendersonville i Tennessee, ikke langt unna Nashville.
I Nashville begynte Taylor å samarbeide med erfarne låtskrivere, som raskt oppdaget at hun hadde et talent helt utenom det vanlige.
Det tok ikke lang tid før hun signerte for Big Machine Records og ble dermed den yngste artisten signert av Sony/ATV Music publishing house.
Den selvtitulerte debutplata ble utgitt i 2006, og den kom på sjetteplass på Billboard-lista. 
Det virkelige gjennombruddet kom med oppfølgeren "Fearless" i 2008, som gikk til topps på samme liste.

Siden da har fenomenet Taylor Swift bare vokst og vokst, og både på listene og på prisutdelinger har hun slått den ene rekorden etter den andre med sine allsidige, sjangeroverskridende og fengende låter (som har enkle tekster med universelt gjenkjennelige temaer). I tillegg har både kritikere og publikum berømmet Taylors vokale og kunstneriske dyktighet som frontfigur på de krevende og nyskapende stadionkonsertene, som alle blir utsolgt på sekunder.

Mye av nøkkelen til Swifts suksess ligger faktisk i den helt unike kontakten hun har med fansen, helt siden hun slo gjennom. Hun får med seg hva som skrives i sosiale medier, kjenner igjen fans ved navn og utseende, inviterer dem hjem, for å nevne noe.
Dette har skapt et fellesskap på tvers av landegrenser og kulturer - med millioner av fans som snakker samme "språk".  

"Taylor Swift – Den ultimate fanboken" er boken som forteller historien om hvordan en ung Pennsylvania-jente med store drømmer levde ut ambisjonene sine og ble en av verdens mest berømte kvinner – og hvordan hun gjorde det uten å miste verken sin personlighet eller selvstendighet underveis.

Det er en herlig og innbydende bok som skildrer artisten og hennes verden.

Med et godt og enkelt språk forteller forfatter Kirsti Kristoffersen om Taylor Swifts oppturer og nedturer, musikken, tekstene og ikke minst kjærligheten.

Boken er en godbit for fans, og de som er nysgjerrige på Swift-fenomenet får et godt innblikk i universet hennes og fankulturen rundt henne.

Den er lettlest, har små avsnitt, hyppige overskrifter og tekstbokser med sitater, sladder, rykter og funfacts. Layouten er variert, omslaget tiltalende og baksideteksten omfattende. Og selvfølgelig har den mange kule bilder fra hele karrieren til Taylor.

Boken er for nye og gamle Swifties, men du trenger ikke nødvendigvis å være en Swiftie (et begrep Taylor Swifts fans kaller seg selv) eller tenåring for å få noe utbytte den. "Taylor Swift – Den ultimate fanboken" er nemlig opplagt lesning for popfans – og alle andre som liker en god historie om en enestående jente som har strukket seg langt for å gjøre drømmene sine til virkelighet. Anbefales!

"God natt, Bjørnis" av Håvard Kleppe og Marthe Gravseth Aspen, v/Stiftelsen Brannbamsen Bjørnis

God natt, Bjørnis
Ansvarlig tekst og budskap: Håvard Kleppe v/Stiftelsen Brannbamsen Bjørnis
Illustrasjon, omslag og design: Marthe Gravseth Aspen v/Stiftelsen Brannbamsen Bjørnis

Barnebok, 3-6 år
32 sider
Aschehoug
2024

Om: Brannbamsen Bjørnis er en bamse som primært er utviklet for å møte barns behov for omsorg og trygghet ved ulykker og ved traumer, og for å vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid.

Bjørnis er hele Norges brannbamse. Ønsker du å lære mer om brannsikkerhet og om hva som foregår på en brannstasjon, kan du lese bøkene om Bjørnis.

Ved å kjøpe en bok om Bjørnis støtter du Bjørnisprosjektets arbeid.

Brannbamsen Bjørnis har hatt en lang dag. Han har vært på oppdrag på bondegården. Nå er han trøtt.

Det skal bli godt å legge seg, tenker Bjørnis.

Når han kommer hjem, gjør han seg klar for natten.

Han spiser kveldsmat, tar på pysj og henger opp uniformen. Han går på do, vasker hender, børster pelsen og pusser tenner.

Endelig kan han klatre opp i senga. Kanskje kommer han til å drømme om alle dyrene han møtte på bondegården i dag?

Men hva er den rare lyden? - Ooouff!

Bjørnis gnir seg i øynene og dytter av seg dyna. Han som holdt på å sovne. Men Bjørnis er brannbamse. Han kan ikke sove hvis noen trenger hjelp.

Plutselig er ikke Bjørnis så trøtt lenger. Han må bare finne ut av den lyden!

"God natt, Bjørnis" er en bedårende barnebok med et klokt og hjertevarmt budskap.

Boken tilbyr en original presentasjon av hvordan man kan bry seg og hjelpe når andre er i knipe. 

En virkelig fin og informativ historie med en fantastisk moral. Den handler om å hjelpe andre i nød, om nestekjærlighet, og at man kan utgjøre en stor forskjell, uansett hvor liten man er.

Det er en flott bok som kan leses av alle som elsker en god historie, men den kan også brukes mer målrettet som forberedelse til nye situasjoner som yngre barn møter. Historien gir derfor en opplagt mulighet til å snakke om viktig tematikk.

Historien fortelles med noen få setninger, så man legger ekstra merke til ordvalget.

Forfatteren er også flink til å formidle til yngre barn uten at det blir banalt.

Brannbamsen Bjørnis er for øvrig en fantastisk karakter. Jeg elsket hans positive natur og forbilledlige måte å opptre på.

Det imøtekommende omslaget er illustrert av Marthe Gravseth Aspen, det samme er resten av boken. Illustrasjonene hennes er uttrykksfulle, fargerike og barnevennlige. 

Boken passer godt til barn fra ca. 3 år og oppover.

"God natt, Bjørnis" fortjener å bli lest høyt for mange barn.

"Et siste stopp" av Casey McQuiston

Et siste stopp
Casey McQuiston
Roman
416 sider
Oversatt av Stine Langtangen
Cappelen Damm
2024

Casey McQuiston er en amerikansk forfatter, mest kjent for den New York Times-bestselgende debutromanen "Rødt, hvitt & kongeblått", der sønnen til USAs første kvinnelige president forelsker seg i prinsen av England.

En søt og sjarmerende T-bane-romanse, der det umulige viser seg å være mulig.

Den 23 år gamle jenta August tror ikke på kjærligheten og er av den oppfatning at livet leves best som single. 

Hun har nylig flyttet til New York med et håp om en anonym tilværelse, samt fullføre utdannelsen sin i utviklingspsykologi ved Brooklyn College. August valgte ikke New York bare på grunn av dette studiestedet, men også fordi hun trodde byen var like kynisk som henne selv, og like glad i å bare la tiden gå. 

August får i tillegg jobb på Billy's Pancakes i Brooklyn og flytter inn i en leilighet sammen med tre andre unge voksne. Likevel føler hun seg ensom. 

Men én dag på T-banen møter hun Jane, som bedårer henne fullstendig. Jane har svart, kort hår og skinnjakke, og er den vakreste jenta August noensinne har sett. Likevel er det noen skjær i sjøen. Jane hevder nemlig at hun kommer fra 1970-tallet, og at hun bare husker navnet sitt fordi det er skrevet på innsiden av jakken. Hun kan heller ikke forlate T-banen, fordi hun sitter fast i en slags lomme utenfor tid og sted. Men August gjør det til sin livsoppgave å få henne ut av den.

Hvordan kan August og Jane få en fremtid sammen?

"Et siste stopp" er en sjarmerende og magisk lgbtq+ fortelling som funderer over meningen med livet og kjærligheten. 

Den henvender seg primært til ungdom og unge voksne, men også eldre lesere kan få et rikt utbytte av boken.

Romanen er et kjærlighetsdrama om August og Jane.

Selv om rammen for handlingen er lagt rundt en tidsreise, tør jeg ikke påstå at det er den som bærer boken. Det er det nemlig karakterene, og ikke minst de sterke følelsene som de har for hverandre, som gjør. I et slags sentrum av romanen står den gåtefulle Jane. Hvem er hun egentlig, og hvordan har hun havnet i vår tid? Hvordan skal August få henne ut av T-banen, og må Jane reise hjem, altså tilbake til 1970-tallet igjen? Boken tar også for seg annen interessant tematikk, som at moren til August leter etter sin forsvunne bror og hvordan livet som skeiv i et skeivt miljø kan utarte seg i New York.

Forfatteren er dyktig til å skildre sine karakterer og gi dem utvikling, især de to hovedpersonene.

Eksempelvis er August til å begynne med en nokså kynisk og reservert person, men i løpet av boken åpner hun seg mer opp og tilegner seg mental styrke til å uttrykke sine følelser. Utviklingen hennes kan særlig merkes i interaksjon med de tre hun deler leilighet med (Niko, Myla og Wes) og Jane. Jeg synes at deres relasjoner blir fremstilt på troverdig vis. 

Men også de mer perifere karakterene gis oppmerksomhet. Disse består av en særs fargerik forsamling av skeive mennesker som blant annet er med på å gi liv og glede til Augusts liv. Som lesere fornemmer vi en følelse av både samhold og håp. 

Det er også verdt å merke seg at Jane som er fra 1970-tallet, kommer fra en tid da kampen for anerkjennelse av homoseksualitet i USA gikk inn i en mer offensiv og utadrettet fase. Selv om boken kun nevner dette i noen bi-setninger, er det likevel et gjennomgripende moment som kan få tankene til å spinne. I tillegg er det artig at hun via T-bane turene sammen med August, lærer litt om vår tids populær kultur og språklige sjargong. Så humoren står også sentralt her. August og Jane har dessuten noen litt mer rolige øyeblikk sammen på T-banen om natten (da vognene er tomme), og hete scener får lov til å inntreffe. Disse er for øvrig mindre uskyldige enn i ungdomsbøker flest, men jeg synes likevel at de ikke blir for grafiske, selv om det er flere enn noen få av dem i denne romanen. 

Ellers er "Et siste stopp" skrevet i et godt og ungdommelig språk (som garantert vil passe målgruppen). Teksten flyter lett og er god å lese, men kapitlene kunne gjerne ha vært litt kortere. Dette trekker dessverre helhetsinntrykket noe ned, selv om handlingen holder et forholdsvis høyt tempo og spenningsnivået opprettholdes helt til siste side.

Uansett er "Et siste stopp" en smart og underholdende roman med et særdeles originalt plott og en mildt sagt brokete forsamling som befolker dens univers. Hvis du er på leting etter en god bok som tar deg med på en følelsesmessig berg- og dalbane tur, bør du ikke gå glipp av denne. 

Boken levde fullt ut til mine forventninger. Anbefales!

"Dagene som kommer" av Mélissa Da Costa

Dagene som kommer
Mélissa Da Costa
Roman
272 sider
Oversatt av Kristi Rédis Heggli, MNO
Cappelen Damm
2024

Mélissa Da Costa (f. 1990) har etablert seg som en av Frankrikes bestselgende forfattere. Mélissa utga opprinnelig debutboken sin, "Alt det blå på himmelen", på et nettsted for selvpublisering, men boken ble raskt plukket opp av et forlag og har nå solgt over 1 million eksemplarer. Hennes samlede forfatterskap teller foreløpig sju romaner, og hun ha solgt over tre millioner bøker i Frankrike. Da Costas bøker er oversatt til 27 språk. Mélissa Da Costa bor i Paris sammen med sin ektemann, og de har to små barn.

Amande og Benjamin Luzin har vært sammen i fire år. De har planlagt å flytte fra den lille toromsleiligheten i Lyon og ut på landet. Og ikke minst er hun på vei inn i åttende måned. Hun forbereder seg på å bli mamma.

Men om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Ektemannen Benjamin mister livet i en tragisk motorsykkelulykke. Utløst av det store sjokket, får Amande premature rier. Fostervannet går og babyen må hentes ut av magen så raskt som mulig. Men det lille barnet er dødfødt.

Amande går i sjokk. Benjamin og barnet de hadde gledet seg til å få, har forlatt hennes verden, så brutalt begge to den samme natten. Og fra det øyeblikket opphører den tjueni år gamle verdenen hun lever i, puster i, våkner i, å eksistere.

Selv om Amandes terapeut sier at hun ikke kan rømme fra sorgen, makter hun ikke å gå tilbake til jobben, eller fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk. 

Hun vil flykte så raskt som mulig. Amande søker tilflukt i et gammelt hus på landsbygda, i Auvergne.

Huset i Auvergne er fra 1940. Fasaden ble pusset opp for ti år siden. Taket ble isolert i fjor vinter. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd.

Den forrige eieren, madame Hughes, var en gammel dame. Hun døde for tre år siden.

Amande stenger seg inne, lukker vinduslemmene, og klarer knapt å gjøre noe mer enn å sove og puste. Hun slår av telefonen og isolerer seg fra omverdenen. Forhåpentlig vil hun finne livsgnist nok til å overleve dagene.

Én dag snubler hun over noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra den tidligere eieren. 

Basert på disse rådene kommer Amande seg ut av dvalen, og går i gang med å gi den forsømte hagen et nytt liv. 

Det viser seg å ha en helbredende kraft på henne. Gradvis begynner hun å åpne seg for omgivelsene. Først motvillig for en hjemløs katt, deretter for andre mennesker.

"Dagene som kommer" er en vakker og uforglemmelig roman om sorg, om å gjenoppdage meningen med livet og om hvordan man kan leve videre etter et tap.

Vi møter den alle på et eller annet tidspunkt i livet vårt. En av livets uunngåelige realiteter, sorgen. Sorg oppstår ufrivillig, du kan være litt forberedt, eller du kan bli rammet på et brøkdel av et sekund. Når sorgen rammer, står vi som regel hjelpeløse – alt rundt oss går i stå, mens hverdagen fortsetter rundt oss.

Hvis du selv har mistet noen, kan det være trøstende å lese om andres sorg. Det gir en følelse av fellesskap å forstå at vi alle skal dø og miste dem vi elsker. Av den grunn går ikke sorgen over, men den kan bli litt lettere å leve med.

Å få en historie om et menneskes sorg servert i romanform er enormt kraftfullt, rørende og ikke minst tankevekkende, for det minner oss selvsagt om livets forgjengelighet.

Mélissa Da Costa er en fantastisk forteller og hennes portrett av hovedperson og jeg-forteller Amande er skrevet med ærlighet, dybde og sjel, og er intet mindre enn eminent.

Amande er både sterk og skjør på samme tid, og romanen følger henne gjennom et helt år: Fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Selv om "Dagene som kommer" primært er en studie av sorgens vesen og natur, der vi inviteres inn i Amandes verden, er det også svært håpefull bok.

Romanen blir derfor aldri uutholdelig å lese. Amande fremstår ikke som et offer, men en ung kvinne som må gjenoppdage meningen med livet og finne styrke til å leve videre etter et svært tungt tap.

Mélissa Da Costa skriver i et nøkternt, men samtidig flott og sanselig språk, om sorgens mange nyanser, men også om kjærlighet, familieliv og forventninger til livet før og etter de bråe dødsfallene.

"Dagene som kommer" tilbyr en nydelig og interessant leseopplevelse om et tungt emne, gjort lettere av en søken etter mening i en tilværelse som ikke lenger er den samme.

Jeg hadde problemer med å slippe boken, og jeg vil helt klart anbefale den varmt, for her er det nemlig mye å snakke om. Hvordan sorg kan håndteres på ulikt vis og hvordan man kan gå videre med livet. Om alt det usagte som det plutselig er for sent å gjøre noe med. Om hvordan man håndterer å leve i nuet. 

Les "Dagene som kommer" og nyt både det triste og det hjertevarmende. Denne boken er en av de bøkene der du etter å ha lest den ferdig blir et bedre og klokere menneske. Jeg reflekterer i hvert fall fortsatt over den.

Hvis du ikke blir dypt berørt av denne romanen, må du ha et hjerte av stein!

"Den mystiske gjesten" av Nita Prose

Den mystiske gjesten
Nita Prose
Roman
312 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2024

Nita Prose er forfatteren bak "Stuepiken", som er utgitt i mer enn førti land og har solgt over en million eksemplarer på verdensbasis. "Stuepiken" havnet på toppen av bestselgerlisten i New York Times, ble valgt til Good Morning America Book Club, vant en Ned Kelly Award for International Crime Fiction og var finalist til en Edgar Award for beste roman. Hun bor i Toronto i Canada, i et hus som er bare middels rent.

Kåret til årets bok av Bookreporter, Harper's Bazaar, Chicago Public Library, Crimereads og Pop Sugar.

Molly Gray har steget i gradene som stuepike på Regency Grand Hotel, et femstjerners eksklusivt hotell som utmerker seg med sofistikert eleganse og korrekt dekorum i vår moderne tid. Hun startet på bunnen som stuepikeaspirant. Men med sin teft for renhold og ordentlige etikette, har hun arbeidet seg opp til den høyttravende stillingen skiftleder.

Mollys kjæreste, Juan Manuel, som hun har levd svært lykkelig sammen med i tre år, og som hun har arbeidet med på hotellet enda lenger, er bortreist. Han er på besøk hos familien sin i Mexico. Molly savner ham fryktelig.

For omtrent fire år siden, da hun rengjorde penthouse-suiten i fjerde etasje, snublet hun over en gjest som hun trodde sov tungt, men som faktisk lå død i sengen. Mange i Mollys nærmeste krets - deriblant politiet og skremmende mange av hennes medarbeidere - gikk ut fra at hun hadde myrdet denne gjesten. Molly ble uskyldig anklaget, og siden fritatt for all mistanke. Hendelsen satte likevel et støkk i henne, og understreket bare hvor farlig en stuepikes arbeid kan være.

Men livet hennes er snart i ferd med å bli snudd på hodet igjen...

Den internasjonalt bestselgende forfatteren J.D. Grimthorpe har nemlig anmodet om å få bruke Regency Grand Hotel til et eksklusivt VIP-arrangement, hvor han vil komme med en svært viktig kunngjøring. Og han har bedt om å få bruke den nye tesalongen.

Molly får i oppgave å arbeide med forberedelsene til Grimthorpes kunngjøring.

Men midt under arrangementet faller Mr. Grimthorpe død om på gulvet inne i tesalongen. 

Når kriminalbetjent Stark, Mollys gamle fiende som urettmessig anklaget henne fire år tidligere og nesten ødela livet hennes, etterforsker det uventede dødsfallet, blir det raskt klart at det dreier seg om et grusomt drap. Grimthorpe er blitt forgiftet. 

Det er mange mistenkte. Stark tror at en av de ansatte på hotellet kan være morderen. Var det Lily Finch, den nye stuepikeaspiranten (som kun hadde vært ansatt på hotellet i tre uker)? Eller var det Ms. Serena Sharpe, J.D. Grimthorpes personlige sekretær? Kan Mr. Preston, hotellets elskverdige dørmann, ha noe å skjule? Og er Molly virkelig så uskyldig som hun fremstår?

Molly tror at hun kan sitte på nøkkelen til morderens identitet. Men den nøkkelen er begravet dypt i fortiden hennes - fordi hun en gang kjente J.D. Grimthorpe og hans hemmeligheter. 

Molly begynner å finkjemme hukommelsen etter ledetråder. Da hun var barn jobbet nemlig hennes avdøde bestemor som hushjelp i Grimthorpes herskapelige hus. 

Ettersom mordet truer hotellets ubestridte rennomme, gjelder det å være snar. Men er det én ting Molly vet med sikkerhet, så er det at skitne hemmeligheter ikke forblir begravet for alltid...

"Den mystiske gjesten" er en fremragende hyggekrim, med det fasjonable Regency Grand Hotel som bakteppe. 

Nita Prose sine karakterer er både troverdige og fengslende.

Hovedpersonen Molly Gray er en enestående karakter. Hun er intelligent, usvikelig ærlig og selve symbolet på en særdeles profesjonell stuepike.

Molly er dessuten en original, og hun vet det selv. Hennes evner til å lese andre mennesker og huske selv ørsmå detaljer, gjør henne til den perfekte amatør-detektiv, om enn noe motvillig. 

Historien beveger seg i et forholdsvis raskt tempo. Man er aldri helt sikker på hvor handlingsforløpet vil bevege seg eller hvordan det kommer til å ende. 

Historien fortelles gjennom to forskjellige tidslinjer; nåtid og fortid da Molly var rundt ti år gammel. De to tidslinjene veves fint sammen, og jeg syntes det var interessant å avdekke hvilke brikker som lå skjult i Mollys fortid, noe som også ga en større kontekst til det nåtidige drapsmysteriet. Å lese om hennes bestemor og Mollys interaksjoner med henne, var i tillegg hjertevarmende. Det ga meg også mer innsikt i Mollys personlighet. 

Boken er i den mindre voldelige enden av krimsjangeren, så den kan fint leses av alle krimelskere. Det skuddsikre plottet er derimot gjennomtenkt og med hyggelige overraskelser underveis.

"Den mystiske gjesten" er en velskrevet og virkelig fengende roman med forholdsvis korte kapitler som du flyr gjennom. Og som leser, sitter du og gjetter med på hvem, hva og hvordan.

Jeg hadde i hvert fall problemer med å legge fra meg boken, og nå som jeg har lest den ferdig, savner jeg den. Nita Proses språk er enkelt og flytende, og kombinert med hennes teft for å skru sammen en spennende historie og et interessant og menneskelig persongalleri, blir det en virkelig god leseopplevelse.

Så la sensommerens ro omslutte deg, sett deg godt til rette med en kopp te, og fordyp deg i et uimotståelig mordmysterium.

På alle måter en flott roman, og jeg gleder meg veldig til neste bok om Molly Gray. "Den mystiske gjesten" kan anbefales til alle som liker en god historie med gode personbeskrivelser.

"Huset under klippen" av Sharon Gosling

Huset under klippen
Sharon Gosling
Roman
304 sider
Oversatt av Ina Bakke Kickstat, MNO
Cappelen Damm
2024

Sharon Gosling og hennes ektemann bor i en avsidesliggende landsby i Cumbria i Nord-England. De flyttet dit for å drive en bruktbokhandel, og her er de omgitt av åser, sauer og trivelige naboer. Når Sharon ikke skriver, baker hun kaker og brød, dyrker grønnsaker og hjelper små kaninunger som katten drar med seg inn.

Sharon har skrevet flere barnebøker. Hun startet sin karriere som underholdningsjournalist og skriver fremdeles faktabøker om film og TV. Novellene hennes står jevnlig på trykk i ukebladet The People's Friend. "Huset under klippen" er hennes første roman for voksne.

En bitte liten kafé. En idyllisk landsby ved havet. Det perfekte stedet å starte på nytt?

Anna Campbell har nylig brutt opp fra et langvarig forhold til en kjent stjernekokk (Geoff) i London, og hun har mistet sin far. For å få en ny start, flytter hun til den lille kystbyen Crovie nord i Skottland. Crovie hadde opprinnelig vært en fiskerlandsby, selv om det ikke var noen havn der, bare en liten pir med noen få båtplasser.

Der har hun kjøpt et hus, "Fiskerjentas lykke", usett. Det var navnet som hadde fanget oppmerksomheten hennes, vel så mye som beliggenheten.

Ideen om å flytte dit kom etter at hun fant et bilde av foreldrene sine, tatt da de besøkte Crovie på bryllupsreisen. 

Men da hun kommer fram, ser hun fort at hennes nye "hjem" ligger under en klippe i havgapet, i konstant fare for storm og jordskred, og ikke noe større enn et uthus som sannsynligvis er bygd om fra noe som opprinnelig hadde vært brukt til oppbevaring. Det føles som om hun har begått en fryktelig tabbe.

Etter en liten stund, når hun begynner å bli kjent med området og de som bor der, vekkes noe til live i Anna som hun trodde at hun hadde mistet helt. Hun gjenoppdager lidenskapen for matlaging, og gjør kjøkkenet om til en liten kafé for seks gjester. Allerede etter første dag får hun strålende anmeldelser, men ikke alle i Crovie er henrykte over hennes ankomst, og enkelte er villige til å gå langt for at hun skal mislykkes.

Hvem er ute etter å sabotere for Anna? Kan hun vinne lokalbefolkningens hjerter og slå røtter i Crovie?

"Huset under klippen" forteller en søt og deilig historie som egner seg særdeles godt som sommerlesning.

En sjarmerende fortelling om nye begynnelser, vennskap og matlaging, og om stormer og hemmeligheter, tilsatt velkjente og hyggelige utfordringer i en malerisk, skotsk landsbysetting.

"Huset under klippen" er en virkelig skjønn roman som du bare flyr gjennom. Den er sprudlende og velskrevet og jeg hadde problemer med å legge fra meg boken.

Portrettene forfatteren tegner er svært menneskelige. Karakterene er krystallklare og er virkelig godt beskrevet – både hovedpersonene og de med litt mindre roller.

Historien følger hovedpersonen Anna Campbell gjennom hennes første måneder i Crovie. Når hun ankommer den lille landsbyen, blir hun først forferdet over hvor mye som må utbedres for at huset hun har kjøpt skal bli beboelig, og deretter enda mer forferdet når hun oppdager at den eldre gretne mannen Douglas McKean, av en eller annen grunn mener at det nye hjemmet hennes, med det sjarmerende navnet "Fiskerjentas lykke", burde vært hans.

Men de andre naboene tar henne godt imot, og ikke lenge etterpå er Anna vel installert i sitt nye hjem. Ved hjelp av en gammel oppskriftsbok som hun finner bortgjemt i huset, etterlatt av forrige eier Bren, begynner hun å lage deilige lunsjer til naboene. 

Dette gir henne ideen om å åpne en lunsjklubb, som serverer måltider til forbipasserende besøkende. Den blir en umiddelbar hit, og hennes anseelse på stedet  begynner å vokse.

Hun utvikler også et nært vennskap med enkemannen Robbie McKenzie og hans unge sønn. Men Robbie sørger fortsatt over sin kone, noe som leder Anna til å tro at det ikke kan bli noe mer mellom dem i nær fremtid.

Og siden Crovie er svært stormutsatt, vil det alltid eksistere en følelse av fysisk fare som murrer i bakgrunnen, noe som gir en ekstra dimensjon til handlingen og en nokså dramatisk avslutning på boken.

Romanen gir for øvrig en påminnelse om betydningen av vennskap og fellesskap, især i værutsatte områder. Den minner oss også på om at det aldri er for sent å skifte beite eller flytte til andre omgivelser, hvis det betyr at man kan finne (eller gjenopplive) en lidenskap for noe man liker. 

Selv om "Huset under klippen" kanskje ikke byr på de helt store overraskelsene, er det vanskelig å ikke bli forelsket i den. Dette er nemlig en fin og rørende roman. Anbefales varmt!