"Atlas - Historien om Pa Salt" av Lucinda Riley og Harry Whittaker

Atlas
- Historien om Pa Salt
Lucinda Riley og Harry Whittaker
Roman
752 sider
Oversatt av: Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2023

Lucinda Riley (1966-2021) ble født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller, skrev hun sin første bok 24 år gammel. Bøkene hennes er siden oversatt til 40 språk, og har solgt 50 millioner eksemplarer på verdensbasis. Hun har vært på bestselgerlistene til både New York Times og Sunday Times, og en av hennes bøker har ligget på bestselgerlistene her hjemme hver uke i de siste fem årene. I Norge har hun solgt 1,9 millioner bøker.

Serien "De syv søstre" har fått stor oppmerksomhet, og serien alene har solgt 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den forteller historien om syv adopterte søstre og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. 

Lucinda Riley døde 11. juni 2021 etter fire års kamp mot kreft.

Harry Whittaker vokste opp på 1990-tallet. De første årene av barndommen bodde han på den landlige irske vestkysten, uten internett og med dårlig TV-signal. Moren hans, forfatteren Lucinda Riley, sørget for underholdning ved å fortelle historier. Inspirert av moren ble også Harry historieforteller – som prisbelønt programleder på BBC radio og som ledende medlem av en av Storbritannias mest kjente improvisasjonsteatergrupper. Han har også blitt forfatter: Sammen med moren skrev han barnebokserien "Følgesvenner", og etter morens død fullførte han serien "De syv søstre" med boken "Atlas - Historien om Pa Salt".

Harry bor i Yorkshire i England med samboeren Lily og katten Tiggy.

"Atlas - Historien om Pa Salt" er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie "De syv søstre".

Like før utgivelsen av "Den savnede søsteren" i 2021 annonserte Lucinda Riley at det ville komme et overraskende åttende og siste bind i serien "De syv søstre", og at denne boken skulle fortelle historien om den gåtefulle Pa Salt.

Da Lucinda Riley sovnet stille inn, dukket det opp en rekke spørsmål angående det åttende bindet i "De syv søstre"-serien. Ville vi få den siste historien om Pa Salt?

Det er veldig trist at hun selv ikke kunne fullføre serien, men all honnør til hennes sønn Harry for at han påtok seg den krevende oppgaven. Jeg synes han har gjort et fantastisk stykke arbeid.

Heldigvis hadde Lucinda Riley etterlatt seg en omfattende samling av notater og nedskrevne dialoger til en tenkt slutt. Dette dannet grunnlaget for at Harry kunne fullføre serien på hennes vegne.

Innledningsvis vil jeg ikke stikke under en stol at du bør lese "De syv søstre"-serien i kronologisk rekkefølge, for å få et fullt utbytte av "Atlas - Historien om Pa Salt", selv om den byr på noen tilbakeblikk (og sånn sett frisker opp hendelser fra de foregående bøkene).

Paris, 1928: En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Det viser seg at den stillferdige gutten på mange vis er svært begavet. 
Han blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Men hans turbulente og ukjente forhistorie er noe som vil følge han livet ut. 
Han vokser opp og blir en kjekk ung mann. Han begynner å studere ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris. Lidenskapen hans for musikk hjelper ham iblant med å glemme fortidens grusomheter og trusselen som henger over ham. I løpet av studietiden blir han kjent med den vakre jenta Elle. Han lover å være ved hennes side for alltid. 
Alt synes å gå riktig vei for det forelskede paret, men skjebnen har andre planer for dem. Da krigen bryter ut, bestemmer de seg for å flykte. I sitt hjerte har Pa Salt alltid visst at denne dagen måtte komme...
Så forsvinner Elle sporløst. Han begynner å lete etter henne, en ferd som tar han verden rundt på jakt etter svar. Mens han leter, kommer han over seks foreldreløse små jenter. Han synes inderlig synd på barna, adopterer dem, og tar de med seg hjem til Sveits.

Egeerhavet, 2008: De syv D'Apliese-søstrene er for første gang samlet. De befinner seg ombord på luksusyachten Titanen for å ta et siste farvel med sin mysteriøse far som de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til deres fortid til den syvende søsteren Merry, som vi ble kjent med i forrige roman, "Den savnede søsteren". Men for hver sannhet som avdekkes, dukker det opp nye spørsmål. Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Hans dypt begravde hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

"Atlas" er en overbevisende og rørende avslutning på Lucinda Rileys eminente serie om "De syv søstre".

Og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? 

Boken tegner et innsiktsfullt og sjeldent dynamisk portrett av den bemerkelsesverdige Pa Salt, hvis egentlige navn var Atlas. Den gir oss mulighet til å komme inn under huden på Pa Salt, og gir dermed en større forståelse for ham, både som menneske og far.

I en skinninnbunden dagbok han etterlot sine døtre, har han skrevet ned sin historie. Denne historien spenner over nærmere åtti år, og den krysser både landegrenser og hav. Den tar ham blant annet fra Frankrike til Australia, og fra Norge (Bergen) til det amerikanske kontinentet. Dagboken avslører rystende hendelser knyttet til Pa Salts liv, men den forteller også mer om døtrenes bakgrunnshistorie og hvorfor de ble forlatt. 

Romanen er skrudd godt sammen, og den forteller ikke bare historien om Pa Salt, men også om hvordan han fant sine seks adopterte døtre, søkte etter den syvende, samt om andre interessante personer, inklusive Ma (søstrenes formynder) og Pa salts advokat Georg Hoffman. Karakterer vi tidligere har blitt kjent med, men som vi ikke vet noe særlig om. Likevel har de hatt en viktig funksjon i bøkene. Her bys det på mange overraskelser som ikke skal røpes; hemmeligheter som har holdt oss lesere på pinebenken i mer enn et tiår.

Jeg vil derfor ikke gå i detaljer, for det vil ødelegge leseopplevelsen din, men jeg synes at Harry Whittaker har lykkes godt med å runde av serien på beste måte, og han har så absolutt klart å gjenskape magien til de foregående bøkene.

For øvrig er persongalleriet fantastisk. Karakterene er autentiske med både mørke og lyse sider, og du føler at du kjenner dem. Noen av dem er attpåtil kjente historiske personer. 

Likeledes liker jeg veldig godt det historiske preget i romanen (noe vi også finner i seriens foregående bøker). Jeg vet ikke nok om de forskjellige landene til å kunne si noe om de fremstilles på riktig vis, men det virker å være troverdig, selv om noe helt sikkert er både trukket fra og lagt til. Jeg synes det gir boken god flyt at det veksler kapittelvis mellom fortid og nåtid. Dessuten gir det spenning på en annen måte enn om historien fortelles fortløpende fra start til slutt. 

Skrivestilen er behagelig, og er med på å gi en virkelig god leseopplevelse. Jeg følte ikke på noe tidspunkt at dette var arbeidet til to forfattere, og hadde derfor ingen problemer med å følge med. Selv om romanen er svært voluminøs, er den ikke fylt med overflødige ord og uttrykk, tvert imot er det handling på hver side. Det er noe med de fantastiske beskrivelsene av omgivelsene historien utspiller seg i, som gjør at man som leser fordyper seg fullstendig i dette universet. Tiden forsvant, mer eller mindre, og boken ble nærmest lest på et blunk.

Som sedvanlig i denne serien er romanen utrolig flott å se på, noe som heller ikke akkurat forringet leseopplevelsen.

Jeg kan anbefale "Atlas - Historien om Pa Salt" på det varmeste; den går rett i hjertet. Jeg nøt romanen og følte meg godt underholdt hele veien, som med Lucinda Rileys tidligere utgivelser.
Serien "De syv søstre" vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte!

"Egne steder" av Kristin Valla

Egne steder
- Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda.
Kristin Valla
Roman
230 sider
Kagge Forlag
2023

Kristin Valla er oppvokst i Finneidfjord i Nordland. Hun er utdannet journalist, og har blant annet vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin K. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen "Muskat", som er oversatt til syv språk. I 2019 kom romanen "Ut av det blå", som ble nominert Bokhandlerprisen. Dette er hennes sjette bok.

Inspirert av Virginia Wolfs klassiske essay "Et eget rom" legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. 

"Egne steder" er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Valla hadde ikke utgitt en roman på flere år. Hun led av skrivesperre, og kjente en stor sorg over at hun ikke klarte å skrive litteratur i det huset som var hennes hjem. Det var en sorg så urimelig at hun ikke kunne dele den med noen, men som tynget henne på en slik måte at både familie og venner begynte å legge merke til det.

Det året Valla fylte førtien, kjøpte hun et hus i landsbyen Roquebrun i Frankrike, fire mil nord for Middelhavet. På det tidspunktet hadde hun vært gift i mange år og hadde to gutter på vei inn i tenårene, men verken ektemannen eller barna deres hadde noen gang uttrykt noe ønske om å eie et hus i utlandet.

Huset var bare hennes, og hun kjøpte det til seg selv, for lånte penger.

Huset var ikke spesielt vakkert. Det var et lite steinhus med sprukne skodder og smuldrende vegger. Innvendig var rommene mørke og trange. Det var ingenting ved huset som var moderne eller komfortabelt.

Men lengselen etter å ha eget sted, et eget rom, trumfet estetiske hensyn.

Denne lengselen etter et eget rom er beskrevet av flere betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I "Egne steder" møter vi skrivende kvinner som Marguerite Duras, Suzanne Brøgger, Sigrid Undset, Alice Walker og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, bygger, innreder og dikter. Under hvilke omstendigheter blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man overfor seg selv som individ og menneske?

Jeg er en stor fan av Kristin Vallas bøker, og jeg ble ikke skuffet over "Egne steder".

Boken er en slags blanding mellom historisk roman og selvbiografi.

Dette er en gripende, intens og til tider hudløs skjebneberetning, som er godt underbygget av romanens form.

Det er primært på det indre plan at romanen utspiller seg, i Vallas tanker og sanser.

"Egne steder" tar ikke så lang tid å lese, men den kan enkelt leses flere ganger. Språket er nemlig en absolutt nytelse, og omsorgen Valla viser overfor de historiske personene hun skriver om, og ikke minst seg selv, er dypt rørende.

Valla har en ganske unik måte å bringe dem hun skriver om til live. Både fysiske steder og mennesker fremkalles så tydelig at du må være ekstremt hardhjertet for ikke å bli berørt. Jeg er i hvert fall berørt... og nyter å være det!

"Egne steder" er en harmonisk og sakte fortalt historie om en intelligent og interessant kvinne som reflekterer over sitt eget forfatterliv, men også andres, på en usentimental og ekstremt levende måte.

Det er for øvrig ikke småtterier som Valla trekker sine lesere gjennom, og på de første sidene må du holde tungen rett i munnen for å finne ut hva det hele dreier seg om.

"Egne steder" er vanskelig å fange – heldigvis. Dens mange nivåer og lag av refleksjon er åpne, slik at leseren kan bli viklet inn i dens sofistikerte betraktninger.

Den røde tråden i historien er spunnet av Vallas, samt flere betydningsfulle kvinnelige forfatteres, lengsel etter å skape rom for seg selv.

En av romanens sterkeste sider er språket. Kristin Valla skriver levende og godt, og selv om detaljgraden er forholdsvis stor, lykkes hun med å la mye være opp til leserens egen fortolkning.

De historiske personene gir dessuten et interessant innblikk i en annen kultur og en annen tid, men viser samtidig at tematikken er tidløs og aktuell også i dag. 

Boken inneholder så mye at den fengsler og underholder, men samtidig er det mye stoff til ettertanke og grunnlag for en gjenlesning som kan øke utbyttet og opplevelsen av den.

Som både leser og anmelder var det forfriskende for meg å lese en bok om forfatteres liv, som verken romantiserer, overdriver eller forringer det harde, men også berikende livet til en forfatter.

"Egne steder" er en klok, tankevekkende bok skrevet av en klok, reflektert forfatter. Flott leseopplevelse.

Med denne velskrevne og fengslende romanen har du noen virkelig gode timer i vente!

"Min første ordbok" av Ingela P. Arrhenius

Min første ordbok
Ingela P. Arrhenius
Barnebok, 1-2 år
18 sider
Oversatt fra fransk av Julie Theunissen
Mangschou
2023

Ingela P. Arrhenius (f. 1967) er en svensk forfatter og illustratør.

Leken og lærerik ordbok for barn fra 1 år.

"Min første ordbok" er en fargerik og flott kartongbok som vil vekke nysgjerrigheten hos de aller minste. 

Det er mykt! Det stikker! Det svir! Det er kaldt! Det er varmt! Utforsk det kjente rundt deg på en ny og fantasifull måte med denne stilige kartongboka. 

Hva har en iglo, et snøflak og et kjøleskap til felles? Det er kaldt! Eller hva har en brannbil, en trompet og en hund som bjeffer til felles? Det bråker!

"Min første ordbok" inviterer de minste barna med på en leken oppdagelsesferd. Hva har ting til felles, og hva er det som gjør dem unike.

Hvert oppslag i boken er viet et nytt tema, eksempelvis: Det er kaldt! Det lukter godt! Nå er det fest!

Boken er i et stort format (31,3 x 24,2 cm), med 18 sider i solid og tykk kartong, og dermed klar til å møte utfordringene til nysgjerrige barnefingre.

Stilen er i et moderne uttrykk. Den gjør bruk av farger og mønster på en god måte som er tilpasset små barn, slik at sidene er enkle å forstå og innbydende å se på.

Illustrasjonene er enkle, gjenkjennelige og søte, og kommer i sterke farger. Det er få detaljer på de fargerike tegningene som bruker sterke kontraster slik at de enkelte tingene på sidene er lette å få øye på. Illustrasjonene er satt på ensfarget bakgrunn.

Det er et fint fokus på de grunnleggende hverdagstingene som eksempelvis mennesker, dyr, planter og kjøretøy.

"Min første ordbok" har ikke mange ord, bare navnene på elementene som vises. Det er mer en bildebok enn en historiebok. Jeg synes tanken bak boken er kjempebra, og tror at små barn ikke bare vil elske illustrasjonene, de vil også elske selve størrelsen på boken.

Men hvordan skal man bruke en bok full av illustrasjoner og nesten uten tekst? Det er ingen regler, og heller ingen fasit på det. Det handler om å gå på oppdagelse i illustrasjonene og snakke sammen om det man ser. Boken egner seg svært godt til språkstimulering. Pek på bildene og spør hva de representerer. Dersom ikke barnet kjenner igjen tingen på illustrasjonen, så kan du for eksempel si ordet høyt og prøve å få barnet til å gjenta ordet.

Boken vil garantert begeistre mange små hender og hoder. Jeg kan se for meg at dette er en bok som kommer til å bli lest om og om igjen.

Her er virkelig en rik mulighet til å utvide ordforrådet på en morsom og koselig måte! Kan varmt anbefales!

"Ellinor finner et drageegg" av Camilla Victoria Storm

Ellinor finner et drageegg
Camilla Victoria Storm
Barnebok, 3-6 år
80 sider
Cappelen Damm
2023

Camilla Victoria Storm er designer, illustratør og forfatter, og driver firmaet Apestreker AS. Camilla debuterer med "Sirkus Pepperonini og hønsekanonen".

"Ellinor finner et drageegg" er en morsom og fengende høytlesningsbok, både for barn og den voksne oppleser.

Ellinor holder på å kjede seg i hjel. Det er ikke så mye å finne på når man ikke har noen å leke med. Hun bor i et hus sammen med moren, faren og tre små trillingbrødre. 

Huset ligger midt i skogen, akkurat for langt unna andre hus til at det går an å finne noen å leke med. Det kommer til å bli en uendelig lang og kjedelig dag. 

- Kom inn og få pannekaker! roper faren. Pannekaker med blåbærsyltetøy er det beste hun vet. Men da hun får vite at de ikke har noe mer blåbærsyltetøy igjen, tar Ellinor på seg de store gummistøvlene, finner en bøtte og går ut for å finne noen blåbær i skogen.

Der plukker hun mange blåbær, og etter hvert begynner bøtta å bli rimelig tung. Da ser hun noe som absolutt ikke pleide å være i skogen; et kjempestort, prikkete egg. 

Hun titter opp i trærne. Hva slags fugl er det som legger så store egg - og hvor er redet? 

Ellinor setter seg et stykke unna egget og venter for å se om det dukker opp en kjempefugl som vil passe på egget sitt. Men det gjør det ikke.

Hun tar med egget hjem og heiser det opp i trehytta si. Plutselig hører hun en rar lyd. Det har kommet et bitte lite hull i egget. Det tar ikke lang tid før en sprell levende drage kommer ut av egget! Men foreldrene til Ellinor tror de ser syner, for drager finnes jo ikke.

Ellinor vet ikke så mye om drager, bare at de kan fly. Men hvordan kan et menneskebarn lære en drage å bruke vingene sine? Hvor kom drageegget fra, og finnes det flere drager i skogen?

"Ellinor finner et drageegg" er en herlig høytlesningsbok som sprudler av fortellerglede og fantasi.

Historien fengsler fra første side og er full av humor, både på barnenivå og rettet mot den voksne.

Denne høytlesningsboken forteller en veldig fin, hjertevarm og også morsom historie om empati og ansvar.

Den handler i tillegg om vennskap, toleranse og mangfold, og har et budskap om at man ikke trenger å se like ut for å være venner.

Den fortelles i en varm og imøtekommende tone, og tekst og illustrasjoner spiller godt sammen. Teksten holdes helt enkel med få, korte og dialogrike setninger på hver side. 

Illustrasjonene er fine og uttrykksfulle i glade farger, og dragen - som får navnet Eldar - er både herlig og morsom å se på. Camilla Victoria Storm har for øvrig både skrevet og illustrert historien.

Det er mange detaljer å se på og følge gjennom sidene i boken, som man kanskje først legger merke til ved andre og tredje lesing, noe som vil gi boken et favorittpotensial.

En herlig eventyrlig fortelling, rettet mot 3-6 åringer og deres foreldre til en koselig liten lesestund, eksempelvis som godnatthistorie før leggetid.

"Ellinor finner et drageegg" inviterer til å bli lest igjen og igjen i et varmt fellesskap mellom barnet og den voksne oppleser. Anbefales!

"Aria og monstertåka" av Maria Lillebo

Aria og monstertåka
Maria Lillebo
Barnebok, 3-6 år
64 sider
Cappelen Damm 
2023

Maria Lillebo (f.1982) er fra Kristiansund og bosatt i Oslo. Hun er forfatter, illustratør, grafisk designer og tidligere journalist. Til daglig jobber hun som kommunikasjonsrådgiver for Deichman Bjørvika. Hun debuterte med bildeboken "Oscar Wildensky og den fantastiske gå-seg-bort-dagen" (2019). I 2023 kom "Aria og monstertåka", en vakker eventyrbok med skumle drauger, gjenferd og monstre. Maria Lillebo har også illustrert andre forfatteres bøker.

På en øy litt mot nord ligger Dovrefjord. Der er folk stort sett snille med hverandre, og glade og fornøyde uansett vær.

Jenta Aria er glad i øya, og synes ikke det finnes et bedre sted å bo. Men hun fryser på ryggen av skrekk hver gang det svartner ute i havet.

Én dag legger en snikete og mystisk tåke seg over øya. Dette er ingen vanlig tåke. Den gjør folk sinte og dumme. Den forgifter hodene deres og får dem til å gjøre ting de siden vil angre på.

Det går et rykte på øya om at tåka kommer fra det urgamle og grusomme monsteret Hafgufa, som er stort som et fjell. Få har sett henne, og ingen har overlevd og kunnet fortelle om det.

Øyas ordfører har prøvd å bli kvitt tåka i årevis, uten hell. Nå ønsker hun å rive huset der Aria bor med moren sin. Der har hun tenkt å bygge verdens største tåkevindmølle, som kan blåse den hersens tåka tilbake til der den kom fra.

Så hvis ikke Aria og moren flytter, vil de løftes vekk av gravemaskiner.

Aria bestemmer seg for å dra ut på havet for å finne ut om det er sant at tåka kommer fra Hafgufa. Med seg på reisen får hun Marmælen, som i følge han selv er den minste og mest magiske havmannen som finnes. Han er flink med spådommer, men ganske ubrukelig i en krise. 

Men hva er det som egentlig skjuler seg der ute i tåka? Og klarer Aria å forhindre den forestående rivningen av hjemmet hennes?

"Aria og monstertåka" er en morsom og ettertenksom bildebok.

Karakterene er godt beskrevet, og hovedpersonen Aria er både sympatisk og søt.

Hun er en godmodig sjel og et herlig bekjentskap. Aria lever i fred og ro sammen med sin mor. Men omverdenen har det med å trenge seg på, og kaos kan raskt spre seg i selv det mest harmoniske liv.

Historien fortelles i en varm og imøtekommende tone, og den oppmuntrer til kreativitet og eventyr.

Et hovedtema er å finne mot til de vanskelige tingene og å hjelpe hverandre. Et annet er at vennskap er bygget på vennlighet og omsorg, og at forskjeller ikke betyr noe.

Historien vil garantert sette i gang en hel masse tenkning hos barnet. 

For øvrig holdes spenningen hele veien oppe med nye hint og uventede vendinger.

En av historiens styrker er at den kan leses på flere nivåer, avhengig av leserens forutsetninger. Tenk å kunne lage en barnebok som appellerer til både barn og voksne!

Tekst og illustrasjoner spiller godt sammen, og er utført med både overskudd og finesse. De fargerike og uttrykksfulle illustrasjonene er fulle av særheter og morsomme detaljer å utforske. Det er lett å forelske seg i Maria Lillebos flotte og følsomme strek. 

Jeg elsket premissene og moralen i historien og enda mer de fantastiske illustrasjonene. "Aria og monstertåka" bør leses sakte med tid til å stoppe opp.

Boken passer spesielt godt for barn fra ca. 3 år, som av og til trenger å huske at mot og drivkraft kan finnes innenfra, uansett hvor liten man er.

En fantastisk vakker bildebok med enkel tekst, som vil glede både barn og deres foreldre. Anbefales!

"En perfekt ferie ...nesten" av Lucy Diamond

En perfekt ferie ...nesten
Lucy Diamond
Roman
365 sider
Oversatt av Lene Stokseth, MNO
Aschehoug
2022

Lucy Diamond er født i Nottingham. Hun har bodd og arbeidet en rekke steder i England og Australia, men bor nå i Bath med mann og tre barn. Hun har bakgrunn fra forlagsbransjen og fra BBC, men er nå forfatter på heltid. Hun har skrevet 17 bøker. "Strandkafeen" (2019) var den første som kom ut på norsk.

Tre kvinner møtes på et idyllisk feriested i Cornwall i England.

Lorna Brearley leier ut tre små feriehytter rundt et svømmebasseng. De ligger i herlige, landlige omgivelser i Cornwall, og kun en kort kjøretur unna butikker og strendene i Falmouth. Nye gjester blir innkvartert hver uke eller fjortende dag, så det er alltid noe å gjøre, noe som hjelper henne med å fylle tomrommet etter sønnens alt for tidlige død.

Em tror hun har bestilt den perfekte ferien. Litt dyr kanskje (nærmest en månedslønn), men den ser forlokkende ut. Det synes å være et flott sted å feriere med de to tenåringsbarna (Izzie og Jack), hennes nye kjæreste George, og hans syv år gamle datter Seren som hun ikke har truffet ennå. Oppholdet i Cornwall vil nok gi dem næring til sjelen. Eller?

Og så er det Maggie. Hun har vært alenemor i årevis, men føler at forholdet til tenåringsdatteren Amelia har begynt å skrante. Kanskje denne ferien kan føre dem mer sammen, og styrke det følelsesmessige båndet dem imellom, slik at de kan legge det vonde bak seg 

Olivia derimot har etterlatt barna sine hos en nabo og lagt igjen en lapp til ektemannen. Familielivets forpliktelser kveler henne, og hun måtte bare komme seg vekk. Nærmest ved et uhell, har hun kommet seg til Cornwall. Vil en ferie hjelpe henne med å få orden på livet sitt, eller vil den ødelegge det?

Uventede vennskap, hjertesorg og romaner - og ikke minst tenåringer i feriemodus. Blir det en fantastisk ferie eller totalt kaos?

"En perfekt ferie ...nesten" er enda en velskrevet og underholdende roman fra Lucy Diamond, som i mine øyne er en av de bedre forfatterne i feelgood-sjangeren.

Romanen er på høyde med de beste av hennes tidligere utgivelser, som også fortjener større oppmerksomhet.

"En perfekt ferie ...nesten" er en medrivende roman som fokuserer på alle fasetter og problemer som livet har å by på. Likevel er det en undertone av alvor. Det er viktig å være ærlig mot andre og ikke minst mot seg selv.

Det er en historie om tre svært forskjellige kvinner som har tre forskjellige liv og historier, hvis veier krysses i Cornwall.

Fortellerstilen er bygget opp rundt skiftende perspektiver, noe som skaper dynamikk og driv.

Jeg synes Lucy Diamond skriver strålende med innlevelse og varme, og det er en veldig uttrykksfull bok med troverdige og sympatiske karakterer.

Når det er sagt, vil jeg spesielt fremheve den fine beskrivelsen og betydningen av det nære venninneforholdet som etter hvert oppstår, som inneholder både nerve og nyanser, og er med på å hjelpe de impliserte gjennom kriser, sorger og gleder.

Karakterene er innbydende og menneskelige, og dermed identifiserbare. 

De tre kvinnene Em, Maggie og Olivia er hovedpersonene, selv om tenåringsdøtrene deres og Lorna også har betydelige roller. De har alle både dybde og karakter, og er ikke karikerte. Dessuten er problemene deres gjenkjennelige. De føler det samme behovet for å bli sett, forstått og akseptert.

Det er også en god del humor i boken, især i de verbale utvekslingene.

Selv om dette lyder som typisk chick-lit, er karakterene noe eldre enn det som er vanlig i sjangeren. De har kanskje de samme bekymringer vedrørende kjærlighet som sine yngre medsøstre, men de bærer med seg en tung bagasje fra fortiden. Karakterene er med andre ord modne, og de har allerede levd en god del av livet.

For øvrig er beskrivelsene av det naturskjønne Cornwall fantastiske.

Jeg er sikker på at denne boken vil finne mange lesere. Lucy Diamond kan nemlig sjangeren og dens virkemidler til fingerspissene, og bruker dem presist, fantasifullt og effektivt.

"En perfekt ferie ...nesten" er en svært god roman. Den inneholder en spesiell underfundighet og humor, men også alvor, dybde og innsiktsfulle betraktninger om menneskelige relasjoner.

En roman som varmer hjertet. Det er bare å lene seg tilbake og flyte gjennom sidene. Anbefales varmt!

"Skoddehav" av Kristina Ohlsson

Skoddehav
Kristina Ohlsson
Krim
496 sider
Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Gyldendal Norsk Forlag
2023

Kristina Ohlsson (f. 1979) vokste opp i Kristianstad og tilbrakte som barn sommerferier i Hovenäset, der hennes farmor og farfar hadde sommerhus. Som voksen flyttet hun til Stockholm og har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien.

I 2009 gjorde hun drøm til virkelighet da hun debuterte med kriminalromanen "Askepott", den første i serien om Fredrika Bergman og Alex Recht. Siden 2012 har hun vært forfatter på heltid. Bøkene hennes er oversatt til mer enn 30 språk og er solgt i 4,3 millioner eksemplarer på verdensbasis.

"Skoddehav" er den tredje boken om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg.

Solen skinner og fuglene kvitrer. Det er strålende sommervær i Bohuslän.

Den tidligere finansmannen August Strindberg som har flyttet fra Stockholm til det avsidesliggende tettstedet Hovenäset ved den svenske vestkysten for å drive en bruktbutikk og nyte et mer rolig liv, har dratt i gang en stor bakekonkurranse.

Idéen hadde kommet til ham på våren, da dagene ble lysere og lengre, og alt det grønne spiret fram fra jord og greiner. Det handlet om å bake Hovenäsets beste bakverk. Den som ville være med, måtte finne opp sin egen kake, og så skulle juryen avgjøre hvilken av godbitene som fortjente å vinne.

Idyllen brytes da været skifter. Tåken ruller inn, og en mann blir funnet hengende i en vaier i et stupetårn ved badeplassen.

Selv om det tilsynelatende ser ut til å være et selvmord, kan man ikke ta noe for gitt. 

Den døde har ingen legitimasjon på seg, men det anslås at han var i trettiårsalderen. Heller ikke fingeravtrykkene hans er tidligere kjent hos politiet. 

Rettsmedisineren kan foreløpig kun konstatere at den døde ikke har noen åpenbare skader som kan forklare hvorfor eller hvordan han døde, men vil komme tilbake med en fullstendig rapport senere.

Politietterforsker Maria Martinsson og hennes kollega Ray-Ray settes på saken. En nærmere granskning viser at mannen ble myrdet. Samtidig forsøker de å finne svar på hvem han er og hvorfor han har kommet til Hovenäset. 

Etterforskningen leder dem tilbake til den fryktelige sommeren i 1989, da en kvinne med navn Lydia Broman ble funnet drept. Hun var blitt partert og deretter gjemt i fryseren i kjelleren i sitt eget hjem. Mannen hennes ble dømt til livsvarig fengsel for drapet selv om han nektet for å ha noe med det å gjøre, og hadde senere tatt livet sitt mens han satt inne. I ettertid har huset de bodde i blitt kalt Frysehuset på folkemunne.

Var det riktig gjerningsmann som ble dømt den gangen? 

Til tross for at det er politiet som etterforsker saken, klarer ikke August Strindberg (som for øvrig er hodestups forelsket i Maria) å holde nysgjerrigheten i sjakk. Det kan i verste fall være livsfarlig...

Noen  er nemlig villig til å gå langt for å bevare gamle hemmeligheter.

"Skoddehav" er – som sedvanlig fra Kristina Ohlssons hånd – spennende og velskrevet. Den geografiske rammen som historien er bygget rundt er også helt perfekt.

Det er vanvittig spennende, og handlingen er interessant og trekker stadig leseren til nye steder hvor tvil og uro dukker opp. 

"Skoddehav" er en underholdende og klassisk oppbygd krim. Som seg hør og bør er det et tidsriktig lokalmiljø, gamle konflikter og problemer, antipatier og sympatier, samt interessante personer blant både beboere og politifolk. Boken har kort sagt mange av de ingrediensene jeg forbinder med en vellykket krim.

Selv om romanen har undertittelen "En Strindberg-krim", som viser til tilflytteren August Strindberg, hører vi minst like mye om politietterforsker Maria Martinsson.

I tillegg til de nevnte karakterene møter vi et troverdig og bredt galleri av vanlige mennesker som er autentisk beskrevet. 

Vi blir introdusert for mange forskjellige personer, som alle kan være mulige mistenkte, og Kristina Ohlsson er flink til å legge ut forskjellige spor. Jeg var sikker på at jeg hadde gjettet både morder og motiv, men jeg ble lurt, og det liker jeg.

Personbeskrivelsene er med andre ord på topp. Vi får stor innsikt i karakterenes liv, både privat og profesjonelt. Du fornemmer etterforskernes engasjement når situasjonene eskalerer og adrenalinet bruser.

Romanen har også et skikkelig fint omslag, som inviterer leseren inn.

Med denne nye serien har Kristina Ohlsson skapt et sikkert og formidabelt krimunivers med sympatiske og spennende karakterer.

Jeg hadde ikke lest de to foregående bøkene i  serien før jeg begynte på "Skoddehav", og selv om sistnevnte nok karakteriseres som en frittstående kriminalroman, vil jeg likevel anbefale at du starter med den første for å få fullt utbytte av romanen.

"Skoddehav" er en roman for alle oss som elsker en krim uten blod og gørr, og som kan leses på sengen uten at mareritt truer søvnen. Likevel er spenningskurven høy, og boken svært vanskelig å legge fra seg før man kommer til siste side. Anbefales!