"Politi" av Jo Nesbø

Politi
Jo Nesbø
Kriminalroman
Aschehoug forlag
2013

Nå er jeg akkurat ferdig med denne boka. Og dette er kun en foreløpig anmeldelse.

"Politi" har en rolig start. De tre første kapitlene nøt jeg forfatterens overlegne språk. Og i kap. to der Aune pt. etter sin ektefelles pålegg jobber som psykolog med fast kontortid, holdt jeg på å le meg i hjel. Da han i motsetning til alle andre psykologer, har et bauta av et skrivebord med en konstant åpen skrivebordskuff med dagens aviser som lektyre, for ikke å kjede seg i hjel. Og at han later som om han aktivt lytter til klienten, men kun fysisk har vært tilstede. Ja, min sans for humor. Vi finner de alle kjente i persongalleriet som sakte men sikkert introduseres for oss. - Hole i preteritum. Men så, i fra kap. 4 begynner det å skje ting. Språkets overlegenhet fortsetter. Likeså den vakreste skildring av Oslo by fra Øst til Vest.
Det første politidrap skjer. Og Beate Lønn er tidlig ute som leder. Nok et drap skjer. Og dette uten oppklaring. Men Katrine Bratt hentes inn fra Bergen.

Som det er annosert tidligere sitter etterforskningen fullstendig i stampe. Og verre skal det bli. Oslo er redd. Bydelslederen aner presset proporsjonalt med økningen i kriminaliteten. Og politimesteren får gjennomgå. Slik forgrener det seg nedover i hierarkiet. Det skjer noe hele tiden. Fortiden
innhenter flere sentrale personer. Til slutt kan du ikke lese en eneste enkelthendelse uten at adrenalinet følger deg. Det er flere plott her. Ikke et kjedelig sekund.
Terning 6