lørdag 22. februar 2014

"Den enøyde kaninen" av Christoffer Carlsson

Den enøyde kaninen
Christoffer Carlsson
Thriller
383 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag
2014

Christoffer Carlsson, født i 1986, kom ut med sin debutroman; "Tilfellet Vincent Franke" (Fallet Vincent Franke) i 2012 (2010) i Norge (Sverige). Debutromanen er allerede anmeldt på min bokblogg. 
"Den enøyde kaninen" er hans bok nr. 2. Også utgitt i 2010 i hjemlandet, og 2014 på Bazar Forlag, i Norge. Kategori er thriller, på begge.
I forfatterens hjemland vant Christoffer Carlssons bok nr. 3; "Den osynlige mannen från Salem", Svenska Deckarakademins pris, for den beste svenske kriminalroman. Og boken er også nominert til Glassnøkkelen i 2014. Den skandinaviske Krimprisen som vår egen kriminalforfatter; Jørn Lier Horst, vant i fjor for sin roman: "Jakthundene".
Carlsson har i mine øyne en helt egen og genierklært måte å skrive på.
Dersom du undres over tittelen: "Den enøyde kaninen"; tilhører den, en fem år gammel gutt ved navn Kasper. Kaninen er bestevennen hans, og har fått navnet Lukas.
(Til daglig jobber forfatteren ved universitetet i Stockholm ved avdelingen for; Kriminologi).

"Den enøyde kaninen" er en mørk spenningsroman om å miste uskylden, om hemmeligheter og løgner - om et lite sted der store ting skjer. Denne boken skapte en ny sjanger i Sverige: bygdekrim noir.

Christoffer Carlsson er en forfatter jeg definitivt kommer til å følge fremover med argusøyne. Han debuterte som nevnt med "Tilfellet Vincent Franke" - en rå og modig noir roman i et kriminelt storbymiljø, og i mine øyne en særdeles god bok. I denne romanen, "Den enøyde kaninen", har Christoffer Carlsson beholdt noir følelse, men endret storbyens underverden med lovløshet i en klaustrofobisk småby.
Fortelleren og hovedkarakteren i boken er David Flygare. Han vokste opp i det lille samfunnet Dalen, beskrevet som en småby med ca. seks hundre innbyggere, inneklemt en mil fra kysten, ved den store riksveien som går rett som en brygge inn i Småland. Dalen er et slikt sted der man kan stå med ryggen mot en mann som sier: "Dette er min kone og min kusine", men når man snur seg ser at det bare er én person der, ikke to. Søskenbarn gifter seg med hverandre, det hender at søsken reproduserer seg og sine genetiske mutasjoner, og noe gikk galt for lenge siden.
David synes stedet er klaustrofobisk, med sosiale bobler som gjør det vanskelig å puste. Han har forlatt Dalen for filosofistudier ved universitetet i Stockholm, og selv om utdannelsen ikke har noen spesiell framtid, har han ikke angret.
Men nå er det sommer og barndomsvennen Lukas har overtalt ham til å returnere til Dalen midlertidig. Han har nemlig en "greie" å vise David. "Greien" er et gammelt og forlatt hus som befinner seg dypt i den mørkeste granskogen, hvor Lukas og Davids andre gamle venner - Martin Rickard og søskene Julian og Justine - legger planer. De gjør innbrudd i boliger i Dalen, gjemmer tyvegodset i huset, for deretter å kjøre rundt og selge det på loppemarkeder rundt om i Sverige .
David, som er en forbløffende passiv person, blir uten større refleksjon med på sine venners innbruddsraid. Mellom innbruddene ligger han stort sett på sengen og tenker, sykler rundt i Dalen, griller ved det forlatte huset og gjenopptar sin kjærlighetsaffære med Lukas yngre søster Alex .
Men det som begynner som uskyldig småkriminalitet, går over i mer alvorlige lovbrudd. Snart er det ikke bare tyvegods som må gjemmes i huset.
Det lille samfunnet der alle kjenner alle, rystes av hendelsene, og David og vennene hans innser at de bare er små brikker i et mye større spill.

Dette er en svært god thriller (eller spenningsroman om du vil)! Og den er ikke stereotypisk, noe som gjør den mer interessant. Hovedkarakteren er hverken politi eller advokat, men en nokså ordinær student som kommer hjem til barndomstraktene på sommerferie, og som ved en tilfeldighet ender opp i sitt livs mareritt. Historien har noen mystiske undertoner, og man kan ikke unngå å bli nysgjerrig på hvordan det hele vil ende. Det er dessuten interessant at boken begynner med en brutal forbrytelse, for deretter å følge opptakten til denne, i stedet for den mer klassiske fortellerteknikken der alt dreier seg om jakten på den som har begått ugjerningen.

Hovedkarakteren David, studerer filosofi ved universitetet Stockholm, noe som får det litt oppsiktsvekkende resultatet, at det refereres både til Kant og Nietzsche i en underholdningsroman.
Han er en komplisert fyr. På den ene side nærmest uanfektet som en psykopat, og en forherdet løgner. På den andre er David en myk, ung mann som tidvis brister i gråt.
Stilen til Carlsson er preget av nostalgi, med mange strofer fra kjente poplåter, som han fletter inn som forsterkning av tematikken. Noen ganger tar kanskje det sentimentale en smule over den eller så gode stilen boken er så preget av.

To rørende trekk derimot, er at forfatteren bruker hele tre sider bakerst i boken på å takke de som har bidratt, og at han vil fortelle oss noe viktig om den enøyde kaninens eier, Kasper.

Carlsson har med "Den enøyde kaninen" ikke skrevet en ren kriminalroman, disse er det nemlig så altfor mange av i markedet. Boken er snarere en generasjonsroman for den tapte generasjonen, de som er født på 80-tallet, som er berørt av en epidemisk slapphet, og ikke har den ringeste anelse om hva de vil, eller hvor livet vil gå.

Carlsson bryter med denne boken flere av sjangerens lover, og det gjør godt. Men et sjangertrekk burde han ha fulgt: det å servere en virkelig overraskende vending mot slutten.

Men for all del, dette er virkelig en velskrevet pageturner, og en bok jeg ikke har noen som helst problemer med å anbefale.

Glem heller ikke Christoffer Carlssons debutroman; "Tilfellet Vincent Franke". Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar