Stolthet og fordom - tjenestefolkets historie
Jo Baker
Originaltittel: Longbourn
Roman
400 sider
Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2014
Jo Baker (f. 1973) kommer fra en familie av tjenestefolk, og innså på et tidspunkt at hvis hun hadde levd på 1800-tallet, så hadde hun blitt igjen hjemme med klesvask istedenfor å gå på ball. Det fikk henne til å tenke over hvordan livet artet seg ikke bare for tjenestepiker på store gamle gods, men for flertallet av folk som levde på den tiden som Jane Austens "Stolthet og fordom" tar for seg.
Dermed begynte Baker å skrive på romanen Huset Longbourn, som i 2013 sikret henne et stort gjennombrudd i hjemlandet Storbritannia. Utenlandske forlag sloss om å sikre seg oversettelsesrettigheter, mens filmrettighetene ble solgt til Focus Features.
Baker har tidligere skrevet to romaner. Huset Longbourn er hennes første på norsk.
Hun bor i Lancaster med mann og to barn.
Det er tidlig på 1800-tallet, og vi befinner oss på Longbourn, godset der Jane Austens udødelige klassiker "Stolthet og fordom" utspiller seg.
Som vi vet fra Austens mesterverk, er Bennet en svært respektabel familie, men Longbourn er truet, skjebnebestemt til å falle ut av deres hender, siden Mr. Bennet ikke har noen sønner.
Nedenfor trappene er også tjenerne bekymret. Arvingen til godset, Mr. Collins, vil antakelig ønske å få inn sine egne folk blant de ansatte og dermed avskjedige den nåværende staben.
Helt siden den 18 år gamle Sarah som ung foreldreløs ble tatt hånd om av Bennet familien, har hun tjent dem på mange måter som aldri ville blitt nevnt i noen av Jane Austens romaner. Sarah har skrubbet det skitne undertøyet til de fem Bennet-søstrene og deres foreldre, hun har bært fulle nattpotter fra soverommene deres og ned husets trapper, og hun har trasket i pøsende regn inn til byen for å hente de små og vakre skorosene som Bennet-søstrene må ha til alle ballene de skal på. Sarahs krevende liv består av å være tjenestejente, ikke bare en jente, noe hun blir minnet på hver eneste dag. Og Sarahs arbeidsdag starter klokken halv fem hver morgen.
Det betyr ikke at Sarah som Bennet-søstrene, ikke har sine egne problemer med kjærligheten. Sarah blir nemlig revet mellom to menn: Den mystiske James Smith, som en dag ansettes som tjener på Longbourn, og Ptolemy Bingley (tjeneren til Jane Bennets kjæreste, Mr. Bingley), en mulatt som har blitt bortvist flere ganger av Longbourns mangeårige husholderske og forsvarer av Bennet navnet, Mrs. Hill. Når Sarah er på utflukt med Smith, blir hun tiltrukket av ham. Selv om hun etterhvert også blir tiltrukket av Ptolemaios Bingley, klarer hun ikke å glemme Smith.
Det er klart at en tjenestepike som Sarah ikke skal sette egne behov foran Bennet familiens, men hun er ikke villig til å akseptere at livet hennes vil alltid vil bestå av å sy underskjørt eller å sitte oppe og vente på at Bennet familien skal komme hjem etter en lang og hyggelig kveld ute. Hun ønsker sin frihet. Uten å røpe for mye, vil jeg si at hun finner friheten på et vis som de fem Bennet-søstrene, eller Jane Austen, neppe ville ha drømt om.
Det er smart av forfatteren dra nytte av Austens populære romaner, samt folks økende interesse for tv-serier som "Downton Abbey". Hun har også en helt egen måte å skrive på, noe som gjør at hun ikke kopierer Austen.
Jo Baker gir leseren en tankevekkende titt på hverdagen rundt år 1812, der tjenestefolket i en borgerlig husholdning er vel vitende om sin plass, og hvor arbeidsdagen ikke er omme før det har gått 18 timer.
Men jeg tror mange vil stille seg følgende spørsmål: Vil "Huset Longbourn" appellere til de som ikke har lest Austens "Stolthet og fordom"? Mitt svar på det, er at den selvsagt vil det. Men kanskje ikke i like stor grad, som for de av leserne som er kjent med alle de fantastiske detaljene i Austens klassiker.
Dette er en roman du setter i hylla med klassikerne du tenker å lese igjen og igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar