"Alltid Amber" av Kathleen Winsor

Alltid Amber
Kathleen Winsor
Roman
651 sider
Oversatt av Andreas Hoell
og bearbeidet av Kari Wærum
Silke Forlag
2012

Kathleen Winsor (1919-2003) lagde seg tidlig en liste over hva hun ville oppnå her i livet. Ett av punktene var å skrive en bestselgende bok, og med "Alltid Amber" lyktes hun til overmål. Ifølge henne selv ble interessen for 1600-tallets England vekket da hun hjalp ektemannen med en universitetsavhandling da begge studerte ved Berkeley-universitetet i California i USA. Mannen, som var fotballstjerne, var kanskje ikke så interessert i europeisk historie, men Kathleen Winsor ble derimot helt fengslet og fortsatte å lese om perioden. Hele 356 fagbøker skal hun ha pløyd gjennom før hun begynte å skrive "Alltid Amber".
Boken tok henne fem år å skrive. Den er svært historisk korrekt, og tross mange forsøk var det ingen historikere som klarte å finne faktafeil. Man måtte derimot nøye seg med å fordømme boken på et moralsk grunnlag. Kathleen Winsor forsvarte seg med at tiden hun beskrev, var preget av overdådig livsførsel, og at hun bare hadde skrevet to skikkelige sexscener, som begge ble strøket av redaktøren.
"Alltid Amber" ble filmatisert i 1947. Det ble like stor ståhei da hovedrollen gikk til Linda Darnell, som da Vivien Leigh ble

valgt til å spille Scarlett O'Hara i "Tatt av vinden". Det ble nødvendig å sensurere flere avsnitt fra boken i filmmanuset for å berolige kritikerne, blant andre den katolske kirken.
Kathleen Winsor levde et liv i rampelyset takket være denne bestselgeren. Hun giftet seg fire ganger og skrev en rekke bøker - men ingen av dem like suksessfulle som "Alltid Amber".

"Alltid Amber" skapte skandale i utgivelsesåret 1944. Boken solgte i 100 000 eksemplarer første uken, og 14 amerikanske delstater forbød den. Siden da er det solgt over tre millioner eksemplarer. Nå sjarmerer Amber St. Claire nye generasjoner av lesere!

"Alltid Amber" finner sted i 1660-årene, ikke lenge etter at Charles II (kjent som "den glade monarken" både i referanse til hans livlighet og hans dekadente hedonisme ved hans hoff og den generelle lettelse ved hans styre etter et tiår med styret til Cromwell og hans puritanisme) ble gjeninnsatt på den engelske tronen.

Hovedpersonen er Amber St. Claire, en ung kvinne vi første gang møter som en seksten år gammel landsens jente, med et litt naivt syn på verden. Hun møter nærmest umiddelbart Bruce Carlton, en ung rytter, som hun får et lidenskapelig kjærlighetsforhold til (et forhold som for øvrig går periodevis i løpet av handlingen). De får to barn sammen, men Bruce vil ikke av den grunn gifte seg med henne, og han forteller sin gode venn Lord Almsbury, at Amber ikke er den type kvinne man gifter seg med.

Hun følger likevel Bruce til London, men det tar ikke lang tid før han drar til Virginia i USA, og forlater Amber, som nå, mer eller mindre, må klare seg selv.
Det som deretter følger er en serie med affærer og fire ekteskap, pågående samtidig med at Bruce kommer tilbake fra Amerika med jevne mellomrom.
Ambers fire ekteskap er ikke blant de kloke slagene. Hennes første ektemann er en gambler, den andre en gammel tulling, den tredje låser henne inne i huset i dagesvis uten å slippe henne ut, og den siste er en selvopptatt fyr som vet at hun bedrar ham.

Deretter ender Amber i fengsel pga. en ubetalt gjeld. Når hun slipper ut derfra begynner hun livnære seg som tyv. Og etter det går ferden videre til teateret der hun settes til å underholde unge menn blant publikumet.
Fra og med dette øyeblikket øker virkelig ambisjonene hennes. For det tar ikke lang tid før hun begynner å ligge med noen av Englands mest innflytelsesrike menn.

Og til sist følger Amber sin største ambisjon, og for å nå den benytter hun seg av sine to store fordeler, nemlig personligheten og skjønnheten, og hun ender opp som elskerinnen til selveste kong Charles.

Den siste delen av "Alltid Amber" tar for seg skandalene rundt hoffet på denne tiden, ikke minst de som var av seksuell karakter.
Forfatteren er varsom med detaljbruken og skyr elegant forbi alle grafiske beskrivelser, og plasserer i stedet mesteparten av fokuset på klærne som folk i London hadde på seg på denne tiden. Og her derimot er detaljene både overdådige og nydelige, og de fikk meg nærmest til å ønske at jeg selv levde i denne tidsperioden.

Hovedpersonen Amber er nok ikke ment, fra forfatterens side, å skulle være en spesiell sympatisk karakter. Hun har trolig flere karakterbrister en noen andre i denne boken.
Hennes desperate kjærlighet for Bruce er på et vis kjernen i historien, men Amber synes slik jeg ser det å være nesten alt for desperat. Selv om hun gang på gang forsikrer han om at hun ved neste møte skal opptre reservert, kaster hun seg over ham som en hundevalp.
Når hun finner ut av at Bruce har en kone, som han har truffet i Amerika, blir Amber, mildt sagt, hysterisk rasende. Og når hun og Lady Carlton omsider blir kjent ved hoffet, ender det selvsagt ikke godt.

Når kong Charles er ferdig med en av sine elskerinner, gir han henne aldri opp. Det vil si at han ikke kaster henne ut av Whitehall Palace (som på den tiden var monarkens hovedresidens). Amber blir raskt en av disse elskerinnene, men hun blir svært dårlig likt ved hoffet. Likevel fortsetter hun å være der.
Men etter hvert legges det planer om å bli kvitt henne en gang for alle, noe som i hvert fall etterlot meg med hjertet i halsen gjennom bokens siste sider.

"Alltid Amber" sies å ha vært ekstremt sjokkerende på det tidspunktet den ble utgitt. Men etter dagens standarder kan den knapt betraktes som relativt mild. Det er nemlig ingen grafiske beskrivelser av seksuell utfoldelse i boken. Likevel er mange av karakterenes oppførsel fortsatt svært sjokkerende, selv for en moderne leser som meg selv.

Forfatteren har en enestående presisjon i sin skildring av miljøene, der særlig beskrivelsene av den store bybrannen og pesten i London er gjort på et spektakulært vis. Forfatteren har virkelig evnet å fange terroren, smerten, for ikke å snakke om stanken av død, og hun beskriver virkningene av dette på det britiske folk gjennom Amber og menneskene rundt henne.

Den dekadente livet til de rike blir også ypperlig kontrastert med det mer miserable livet til de fattige.

"Alltid Amber" er en svært godt skrevet bok, med en briljant detaljert historie. Den gir dessuten en ypperlig innsikt i livene til menneskene ved Charles hoff.

Fortalt på episk vis, er "Alltid Amber" en lystig historie uten noe form for moralsk sentrum. Likevel bør denne boken være et definitivt must for alle de som liker denne tidsperioden eller historiske romaner generelt.