"Kranvriderne" av Karin Brunk Holmqvist

Kranvriderne
Karin Brunk Holmqvist
Roman
256 sider
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Silke Forlag
2015

Karin Brunk Holmqvist (f. 1944) er en mester i å skildre det lille livet. I bøkene hennes går livet langsomt, og det drikkes mye kaffe. Med varme og klokskap utbroderer hun kollisjonen mellom gamle og nye tider, by og land, i underholdende skrøner fylt av menneskelig storhet og svakhet.
Før hennes første bok ble gitt ut, arbeidet Karin som sosialarbeider, kommunepolitiker og fotomodell - hun har til og med opptrådt som tryllekunstner! Alt sammen er uvurderlige erfaringer for en forfatter, ifølge Karin selv. Opp gjennom årene har hun møtt en rekke forskjellige mennesker og fått høre om hvordan livet ikke alltid ble som man hadde tenkt.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt over en halv million eksemplarer.

"Kranvriderne" er hennes åttende bok om Österlen. I likhet med de andre bøkene er "Kranvriderne" en fiktiv fortelling.

Hun har bare lånt stedet, og naturligvis litt fakta og de hyggelige miljøene.

Det lille tettstedet Spjutstorp i Österlen er i ferd med å dø ut.

Det bor stort sett eldre mennesker der. Den gamle kolonialbutikken har opphørt og nå trues den lokale bussruten også. Hvordan skal folk komme seg til Tomelilla for å handle? Det er ikke mer som kan legges ned, siden de hadde mistet både butikken, skolen og flere småbedrifter. "Det neste blir vel at vi må chartre en buss og transportere resten av lokalbefolkningen til et ættestup - kanskje Hammarsbackar - så slipper kommunen å ordne med hjemmesykepleie til oss gamlingene som er igjen," hadde Vera sagt på det forrige møtet i bygdeforeningen.

Noe må, med andre ord, gjøres. Innbyggerne samles til møte for å diskutere hva de kan gjøre for at det skal flytte flere folk til Spjutstorp. Mange har gode forslag, og det mangler ikke på kreative ideer:
Krepsedam, støvelkasting, gubbeparkering og bruktbutikk skal lokke folk langveisfra. Og noe kan iverksettes.

Venninnene fra vinklubben Kranvriderne, som er oppkalt etter kranen på en vinkartong, er også på møtet.

En av dem er Edit. Hun er med i Kranvriderne, klubben som Carita Wall hadde startet for et par år siden. I tillegg til Carita og Edit er også Gudrun og Kerstin medlemmer. Det er en vinklubb, og de møtes én gang i måneden og bytter på å ordne møtene. Da serverer de mat og vin, og drøfter alt mellom himmel og jord. Som for eksempel det at Artur Alfredsson har byttet ut kona - nå igjen - og at den skandalebefengte Rita har flyttet tilbake til byen.

Men hva skal til for at den nedadgående trenden kan snus for det lille tettstedet og Spjutstorp blomstre igjen?

Da den mildt sagt eksentriske Greta i tet hytter Spjutstorp med neven i protest, begynner saker og ting å skje!

Av og til liker jeg å lese litt lettere bøker. "Kranvriderne" er nettopp en slik bok, og med lett, mener jeg en bok som gjør meg glad, som lokker frem smil eller latter, og som ikke er for tung å lese.

"Kranvriderne" er, som Brunk Holmqvists tidligere bøker, en varm og hyggelig bok. Den er full av fargerike karakterer og underholdende hverdagslige situasjoner.

Hovedpersonene er de to søsknene Edit og Hjalmar som fortsatt bor sammen i huset der de vokste opp. Edit er pensjonist og Hjalmar har ikke mange år igjen, han heller. De har det forsåvidt ganske bra, helt til Hjalmars kjæreste fra ungdomstiden, Rita, kommer tilbake til Spjutstorp, og Hjalmar begynner å luske seg ut om kveldene.

På godt vis drives selve historien frem med en slags blanding av både store og små følelser, gjerne med en trygg forankring i det som nærmest kan kalles for sunn fornuft. Menneskets indre kompass for hva som er rett og galt er alltid tilstedeværende i Holmqvists historier, det samme er omsorgen for ens medmennesker. Sorgen over det som aldri skjedde i livet er der likeså, men blandes gjerne med en glede over at livet fortsatt kan være ganske bra, likevel.

Boken er i tillegg skrevet med mye humor, både den tørre sorten, hvor man trekker på smilebåndet, og den hvor man gapskratter. Det er dessuten en bok, som skal leses for kosens skyld, og ikke for å oppleve stor litteratur.

Likevel er "Kranvriderne" en bok som bør appellere til mange, men kanskje først og fremst til et litt eldre publikum.

Det gir uansett svært god mening å anbefale denne boken varmt – for varm, det er akkurat hva den er.