Virginia Baily
Roman
384
Oversatt av Elisabeth Haukeland, MNO
Bastion Forlag
2016
Baily har en doktorgrad i engelsk fra Exeter University og hun har jobbet som forsker og språklærer i Vest-Afrika og England, samt som redaktør og grunnlegger av den anerkjente journalen Riptide.
"Tidlig en morgen" er den første av hennes romaner som oversettes til norsk.
Dette er en episk roman med en uforglemmelig, rørende og inspirerende historie om kjærlighet, savn og krigens mange ringvirkninger.
En kodet melding bringer Chiara Ravello ut av leiligheten hennes i det nazistisk-okkuperte Roma, i oktober 1943, til en
bar (i Via del Portico d'Ottavia) med utsikt mot den jødiske gettoen. Hennes venn Gennaro, eieren av baren, prøver fortvilet å brenne noen antifascistiske pamfletter med frykt for at lokalitetene snart skal bli raidet av tyske soldater.
Men på denne morgenen, har soldatene i stedet kommet for å ta med seg ghettoens desperate innbyggere i lastebiler, og som Chiara tvinger seg selv til å se på. Ute på gaten, utenfor baren, slutter hun seg til en liten gruppe tilskuere. Chiara vet at hun må få med seg hele dette opptrinnet. "Hun må kunne bære vitnesbyrd", som hun selv uttrykker det. Men i håp om at hun vil være i stand til å "gå sin vei; gå tilbake til livet sitt", blir livet hennes forandret.
En velkledd kvinne og hennes familie skiller seg ut i mengden av sjuskete og urolige ansikter, og når hun møter Chiaras blikk, skyver kvinnen sin syv år gamle sønn fra seg.
I løpet av et øyeblikk, før hun har tid til å tenke på hva hun gjør, tar Chiara en beslutning som vil forandre livet hennes for alltid: Høylytt hevder Chiara at den ukjente kvinnens sønn er hennes egen nevø og krever hans umiddelbare løslatelse. Til hennes store forbauselse frigis barnet. Først når lastebilene kjører bort og hun har barnet ved sin side, begynner Chiara å innse hva hun har gjort.
I sorg over forloveden som har blitt drept bare en måned tidligere, aksepterer Chiara det hun har gjort, og sleper gutten med seg hjem, mens han sparker og roper "Mamma" til han blir hes. Hvis det hadde vært viljestyrke som avgjorde denne kampen, ville han kanskje ha klart å komme seg unna. Hans ønske om å flykte er minst like sterkt som hennes vilje til å beholde ham. Men det er et spørsmål om fysisk styrke, og han er sjanseløs.
Gutten, som heter Daniele Levi, viser seg rask å være mer en forbannelse enn en velsignelse for Chiara. Til å begynne med er Daniele for traumatisert til å snakke, og etterhvert som historien i boken utvikler seg med rykk og napp, i tidsrommet mellom 1943 og 1973, fra Italia til Wales, blir han mye omtalt i tredjeperson. Historien blir formet av Danieles emosjonelle avstand til sine omgivelser og til sist hans faktiske fysiske forsvinning.
Mer enn flere ti-år senere, har Chiara for lengst gjemt unna de materielle bevisene etter gutten. Men akkurat når hun er i ferd med å få avstand til den mer følelsesmessige bagasjen, mottar hun en telefonsamtale. Samtalen er fra den unge walisiske jenta Maria som hevder å være adoptivsønnens datter. Nærmest på impuls, inviterer Chiara henne til Italia, slik at de to kan tilbringe sommeren sammen.
"Tidlig en morgen" forteller en historie om kjærlighet og tap. Den er levende og fantastisk detaljert.
Boken er også godt skrevet, har mange lag, og evner å bringe håp og positivitet, til tross for det ellers så tragiske bakteppet.
Personskildringene er både fremragende og troverdige. Hovedpersonen Chiara er en flott karakter, og den klart mest interessante personen i boken. Selv om hun ikke direkte fremstår som noen lidenskapelig eller hengiven type, viser hun tydelig kjærlighet for den lille gutten som hun må oppdra. På sine eldre dager er hun derimot både vittig, sprelsk og pragmatisk.
Når vi møter Maria er hun en typisk 16 år gammel jente. Hun bor i Cardiff med sin familie, helt til hun oppdager at hennes virkelige far var en italiensk mann som moren møtte på en ferie. Jeg fant det gripende at Marias utagering (da hun fikk vite om sine røtter) var særdeles likt hennes fars, da han oppdaget sine egne. Og når vi lærer hva som faktisk skjedde med Daniele, kan vi bare håpe at likheten slutter der.
Jeg må innrømme at jeg egentlig aldri fikk et særlig godt tak på Daniele, selv om vi egentlig bare møter ham gjennom minnene til Chiara og hennes omgangskrets.
Jeg likte denne boken svært godt, og jeg verdsatte forfatterens åpenbare lidenskap for Italia. Jeg er også glad for å ha fått en viss innsikt i den virkningen 2. verdenskrig hadde på landet.
Noen ganger når man begynner å lese en bok, vet man i løpet av noen få sider at man har noe spesielt i hendene. Virginia Bailys "Tidlig en morgen" er en av de bøkene.
Uansett hvilke type bøker, man pleier å lese, så bør man unne seg å gi denne boken en sjanse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar