"Camille" av Pierre Lemaitre

Camille
Pierre Lemaitre
Krim
347 sider
Oversatt fra fransk av Christina Revold
Aschehoug
2017

Pierre Lemaitre er født i 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. "Alex" var hans første roman på norsk. Siden kom "Iréne" og med "Camille" er Verhoeven-triologien komplett. I 2013 vant han den prestisjetunge Goncourtprisen for sin roman "Vi sees der oppe" (på norsk 2015).

Utrolig nok har Lemaitre vunnet den store britiske CWA's International Golden Dagger hele tre ganger, for "Alex", for "Irène" og for "Vi sees der oppe".

"Camille" er den siste boken i Verhoeven-trilogien, som begynte med "Irène", etterfulgt av "Alex".

Som tittelen ("Camille") antyder, peker handlingsforløpet mot hovedpersonen selv, men det går lang tid før Camille Verhoeven, den knivskarpe og litt vrange kriminalførstebetjenten fra Paris, til tross for sine eminente deduktive evner og

psykologiske innsikt, skjønner det.

Camille er femti år, nærmest skallet, men først og fremst bare én førtifem høy. Normalt sett er det størrelsen til en tretten år gammel gutt. Og selv om mange ikke liker å innrømme det, er Camille en kriminalførstebetjent de husker. Ikke bare fordi han er lav, men også på grunn av hans personlige bakgrunn, ryktet hans, alt sammen. For en del folk bærer han merkelappen "sett på TV". Han har gitt noen uttalelser som er blitt lagt merke til, fotografene elsker å filme ham skrått ovenfra, med det skarpe haukeblikket og den skinnende skallen i fokus.

Når du har nådd en viss alder, tror du kanskje at du er blitt immun. Slik er det med Camille. Hans første kone Irène ble drept, en tragisk historie, det tok ham årevis å stable seg på bena igjen. Når du har vært gjennom noe slikt, tror du at ingenting kan ramme deg mer. Det er fellen. Du er ikke lenger på vakt. Og for skjebnen, som har nese for slikt, finnes det ikke et bedre tidspunkt å gi deg en rak høyre. Og minne deg om med hvilken pålitelighet tilfeldighetene alltid slår til.

Når Camilles nye kjæreste Anne Forestier, som ingen vet han er kjæreste med, blir slått til det ugjenkjennelige av en bande, som er i ferd med å rane gullsmedbutikken Desfossés, i kjøpesenteret Galerie Monier nederst på Champs-Élysées, påtar han seg å løse saken, selv om han vet at det er galt.

Anne innlegges med livstruende skader, og hovedgjerningsmannen følger etter. Han vil henne åpenbart til livs.

Etter hvert tar Camille henne med til huset han arvet etter moren sin, i Montfort, et godt stykke unna Paris. Men uansett hva han gjør, synes den mystiske skurken fortsatt å være på sporet av dem. Er det en lekkasje i politiet? Og hvilken sammenheng er det egentlig mellom Anne, overfallsmennene, hans kollleger, Irènes drapsmann og ham selv?

"Camille" er en ypperlig fransk roman, med et språklig overskudd, som ved første øyekast kan minne om en konvensjonell kriminalroman, men som etter hvert utvikler seg i en overraskende retning.

Som alltid i Lemaitres mesterlig komponerte bøker, er ingenting hva det utgir seg for. Og nok en gang bryter han med de tradisjonelle sjangerkonvensjonene, slik at leseopplevelsen føles frisk og unik.

På samme tid er "Camille" en språklig godbit som gjør at krimklisjeene og karakterene fremstår autentiske. Dessuten er "Camille", på tross av alle ubehagelighetene, veldig morsom.

Men fremfor alt, er "Camille" en særdeles spennende bok, der sidene bare vender seg i et rasende tempo. Lemaitre lar til og med den intelligente, men svært så hensynsløse raneren, være jeg-fortelleren i store deler av boken. Det synes jeg er med på å gi en rekke menneskelige nyanser.

Selv om du ikke har lest de foregående bøkene i serien, kan denne likevel lett leses. De få tilbakeskuende referansene er nemlig så detaljerte at det ikke utgjør noen stor forskjell om du har lest dem, eller ikke.

"Camille" er ikke bare utrolig spennende, men meget velskrevet, i en grad som løfter den langt over de fleste kriminalromaner. Med andre ord: En av de beste kriminalromanene som har utkommet de senere år.

Boken er attpåtil full av plutselige og uforutsigbare hendelser som vrir og vender handlingen på hodet. Og det er nettopp det, som gjør den så god og vanskelig å legge fra seg.

Jeg vil så definitivt anbefale "Camille", men sett for all del dagen av, for når du først har kommet i gang, er det neimen ikke lett å komme seg opp av godstolen igjen.

Nå håper jeg bare at Lemaitre skriver flere bøker med Camille Verhoeven i hovedrollen.