Mons Kallentoft
Krim
354 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Kagge Forlag
2017
"Ildjegerne" er Kallentofts niende roman i serien om den nervøse, intuitive og dyktige kriminalinspektøren Malin Fors og den fjerde delen om de fire elementene. Denne gangen er det ilden som står i sentrum.
Det har begynt å brenne i Linköping. En eksplosjonsartet storbrann, som dekker hele byen med røyk og aske, har brutt ut i Flexus Färgfabrik i Tornbyområdet.
Samme dag, blir en ni år gammel gutt funnet død i en container ved avfallsstasjonen ute på Gärstadsverket. Myrdet. Han kom fra et ustabilt hjem, og det viser seg at han ofte har vandret alene omkring om kveldene. Dagen etterpå blir et
forkullet kvinnelik funnet i Rydskogen utenfor Linköping. Kriminalinspektør Malin Fors og hennes kolleger ved politiet i Linköping begynner å undersøke sammenhenger mellom de to drapene, men er det egentlig noen? Selv om det virker som en søkt tanke, aner Malin at det er en sammenheng mellom de to dødsfallene. På et eller annet vis hører gutten og kvinnen sammen.
Muligens er Malin for urolig til å kunne sortere ut noen sammenheng? Datteren Tove er nemlig i Katmandu og forsøker å gjøre noe for å hjelpe etter jordskjelvet, og kan bare nås sporadisk via Skype. Halvbroren Stefan orker hun ikke besøke på hjemmet i Ljusdal, uten Toves selskap. Og journalist kjæresten Daniel, ringer og tekster hun til, igjen og igjen, for å være sikker på at han virkelig lever. Etter det som skjedde med han, for mindre enn et år siden, blir hun urolig når han ikke gir lyd fra seg. Selv om hun vet hvor han er, hva han gjør, forstår at han er på et trygt sted, så hjelper det ikke, hun må ringe ham, høre stemmen hans. Samtidig strever hun med sitt alkoholproblem. Tidligere var Malins liv som balansegang på en stram line, mellom kvelder med sanseløs drikking av tequila og øl, og arbeidsdager i bakrus, hvor hun måtte kjempe for å få hjernen til å tenke klart. Selv om hun nå er en nykter alkoholiker, er suget fortsatt sterkt. Likevel er hun i bedre balanse enn vi tidligere har sett henne.
Med et omhyggelig tempo, som dog er noe lavere enn i de foregående bøkene, utfolder forfatteren en bred sosialrealistisk historie slik vi kjenner det fra de beste svenske kriminalromaner.
Mons Kallentofts bøker om Malin Fors har ofte en samfunnskritisk holdning og noe på hjertet. Det gjelder også for "Ildjegerne". Et budskap i boken er at alt henger sammen, at vi lever i en globalisert virkelighet der hendelser og mennesker andre steder på jorden også gir konsekvenser for oss.
Det som overfladisk sett synes å være en historie om politiets jakt etter en morder, får dermed en dybde. Dessuten vitner historien om forfatterens evne til å observere samtiden og fange den med ord.
På sedvanlig vis, byr Mons Kallentoft på flere parallelle historier. Mange av dem er relatert til relasjoner og påvirker politiet i etterforskningen, men også de mistenkte får bidra med glimt fra sine respektive liv.
"Ildjegerne" utspiller seg på flere nivåer og i en rekke land. Malins datter Tove, er i Kathmandu for å gjøre noe for å hjelpe. På samme tid får vi høre om nepalske gjestearbeidere som i slavelignende forhold er med på å bygge en fotballstadion i Doha for det kommende verdensmesterskapet i Qatar (i 2022). Til og med i Linköping dukker en rekke nepalesere opp.
Mons Kallentoft tar også i sine bøker opp ulike sosiale problemer. Tidligere har han vært kritisk til profiterende selskaper i velferdssektoren. Denne gangen retter han fokuset mot slavelignende arbeidsforhold i Qatar, og viser at det kan gi ringvirkninger som brer seg helt til Sverige.
Mons Kallentoft er et velkjent og etablert navn innenfor krimsjangeren. Jeg var svært begeistret for de foregående bøkene i serien, derfor var min forventning til hans neste bokutgivelse på norsk høy. For det meste innfrir han stort med "Ildjegerne".
Atmosfæren i boken er dyster, men Kallentofts miljøer og karakterer portretteres godt. Man blir godt kjent med hovedpersonene og du får klare bilder i hodet om hvordan det ser ut i omgivelsene der handlingen foregår, men uten at det blir for detaljert. Noe av det jeg liker best med Malin Fors-bøkene, er hvorledes han skildrer Malins tanker og indre liv. Særlig hvordan hun til stadighet kjemper mot alkoholismen, beskrives på ypperlig vis.
Som en del av en serie har boken den svakhet, som den for øvrig deler med mange andre, at man skal ha lest i det minste noen av de foregående bøkene for å forstå karakterene fullt ut og deres innbyrdes relasjoner.
Ellers synes jeg at den vanskelige balansen mellom privatliv og politiarbeide lykkes svært godt for Kallentoft, som her leverer en både sammensatt og sømløs fortelling. Jeg mener at boken inneholder alt man kan ønske seg både av spenning, underholdning og et godt språk. For Kallentofts unike måte å skrive på er trollbindende, og gjør det vanskelig å legge fra seg boken.
"Ildjegerne" er en velskrevet og spennende bok, som jeg kan anbefale på sterkeste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar