"Faen ta skjebnen" av John Green

Faen ta skjebnen

John Green
Oversatt av: Stian Omland.
Barne-og ungdomsbok.
336 sider.
Gyldendal, 2013.
 

Hazel ble rammet av alvorlig kreft da hun var 14 år gammel. I tre år har hun vært i gjennom omfattende behandling. Hun lever med dødsdommen. Det har hun gjort i tre år.
I en ungdomsgruppe for kreftpasienter møter hun Augustus. Begge har vært syke lenge. Men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen. Som aldri klager eller slutter å smile.
Nei. Begge vet at de bare har hatt maks uflaks i livets lodd, og at de kommer til å dø i ung alder.
Kreft suger!
Men de liker hverandre, og etterhvert stadig mer. Langsomt og forsiktig nærmer de seg. Så forsiktig som det kan bli når den ene har et kunstig bein. Og den andre går rundt med en oksygentank på slep med en slange inn i nesa.
Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. Episk.

Bokens språk taler direkte til ungdomen. Oppførselen likeså.

Men der er scener som får frem tårene. Og scener som får frem latterkickene.
Boken berører de store spørsmål og verdivalg i livet.

Etterhvert som sidene skrider frem. Lærer man stadig noe nytt.

Dette er en viktig bok. All ungdom som ønsker det må få lese den. Den egner seg for diskusjon både i plenum og til gruppeoppgaver.

Det er ikke få med alvorlig krefsykdom jeg møtte i ung alder og i dag. I mitt tidligere virke.
En autentisk bok.