"Englefjær" av Frode Eie Larsen

Englefjær
Frode Eie Larsen
Krim
362 sider
Liv forlag
2015

Frode Eie Larsen (f. 1973) har på kort tid etablert seg som en av de mest spennende krimforfatterne her til lands. Bøkene om Eddi Stubb høster lovord fra lesere, bokbloggere og anmeldere over hele Norge.
"Englefjær" er forfatterens femte roman om politiinspektøren Eddi Stubb.

Dette er imidlertid første gang jeg har lest en av hans utgivelser. Jeg hadde faktisk ikke hørt om forfatteren før inntil nylig.

Det er november. Snøen har lagt et mykt, hvitt teppe over bakken og lyset fra gatelyktene tegner bleke lommer i mørket. Inne på rom 101 på Rekkevik sykehjem i Larvik står Eddi Stubb. Foran ham i sengen ligger Borgny Larsen. Hun er død. I munnen hennes finner Eddi en hvit fjær, og han forstår at dette ikke er bra. Klarer han å finne løsningen før flere liv går tapt?

En enkemann opplever en fars worst case-scenario da begge døtrene er i ferd med å falle i vannet, under lek. De er 6 og 8 år gamle.
Kreftene til pappa svikter. Han er nødt til å foreta et valg.

Den eldre kvinnen på sykehjemmet, er glemsk. Hun har også problemer med å kommunisere. Men da hun ved en ren tilfeldighet oppdager en håndskrevet liste med nødnumrene, ved siden av  telefonen på rommet sitt, klarer hun å slå den riktige tallkombinasjonen, 1-1-2. Hun makter kun å si at hun er redd. Som kjent, kan en stemme alene gi et større vurderingsgrunnlag enn selve ordene. Og hun blir tatt på alvor.

Den lille jenta løper og løper, men kommer dessverre til kort opp i mot en voksen mann sine krefter.

Dette er tre hendelser fra mitt første møte med en av Frode Eie Larsen sine utgivelser. Og som dere ser, hans foreløpige siste.

"Englefjær" er skandinavisk krim på det beste.

Plottet er gjennomtenkt og elementært spennende, og forfatteren klarer å holde spenningen til siste side.

Romanen er inndelt i fortid og nåtid, der fortiden angis med kursiv skrift. Den går retrospektivt tilbake etter som handlingen skrider frem.

Hovedperson og etterforsker Eddi Stubb ved Larvik politistasjon er en mann som går grundig til verks. Han er jovial, troverdig, og lett å forholde seg til.

Boken er velskrevet, og språket flyter både elegant og lett.
For øvrig kan måten Eie Larsen skriver på, til en viss grad minne om den svenske forfatteren Mons Kallentoft, og da spesielt Malin Fors-bøkene.

Dessuten belyser forfatteren noen svært viktige tema i boken, der noen av dem er knyttet til eldreomsorgen.

I tillegg gjør hyppige sceneskifter og et høyt tempo dette til en page-turner.
"Englefjær" var så spennende, at jeg ikke klarte å legge den fra meg før den var ferdig lest. Den ble lest på et par dager.