"Vi ses der oppe" av Pierre Lemaitre

Vi ses der oppe
Pierre Lemaitre
Roman
Oversatt av Christina Revold
575 sider
Aschehoug
2015

Pierre Lemaitre er født 1956 i Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Han har skrevet fem anmelderroste og prisvinnende kriminalromaner, hvorav "Alex" er utkommet på norsk til flotte kritikker. I 2013 fikk han den prestisjetunge Goncourt prisen for sin roman "Vi sees der oppe", som ble utgitt på norsk høsten 2015.

Første verdenskrig nærmer seg slutten. I dens siste dager, stifter vi bekjentskap med de to soldatene (og romanens hovedpersoner), Albert Maillard og Edouard Péricourt, som deltar i erobringen av en høyde, hvor tyskerne befinner seg. Slaget ledes av Henri d'Aulnay-Pradelle, en hatet og svært så beregnende løytnant.

I hemmelighet skyter Pradelle to av sine egne menn i ryggen, slik at de andre troppene tror at de ble drept av fienden, for dermed å provosere frem et siste angrep på tyskerne. Med dette etablerer han sitt fremtidige rykte som en krigshelt. Men

Albert Maillard og Édouard Péricourt er begge vitner til hans forbrytelse, og blir alvorlig skadde da Pradelle også forsøker å drepe dem.

En granat begraver dem levende, men de overlever på mirakuløst vis. Derimot får de sår på kropp og sjel, noe som for allvor binder dem i et skjebnefellesskap. Edouard Péricourts ansikt blir knust. Og smertene han deretter må leve med, gjør han til en morfinist.

Albert Maillard går med på å ta vare på han, og sammen, under falske identiteter, flytter de til Paris etter at krigen er over. Der går de i gang med å utfolde et storstilt svindelnummer som spenner ben på etterkrigstidens behov for å bygge minnesmerker over sine falne.
På samme tid bedriver den kyniske og hyklerske d'Aulnay-Pradelle, som for øvrig har giftet seg med Edouards søster Madeleine, en ikke mindre skammelig virksomhet som går ut på å gravlegge franske soldater i billige underdimensjonerte kister.

"Vi ses der oppe" er en engasjerende og original roman. Jeg vil ikke kalle boken for en krigsroman, men mer en livlig etterkrigsroman. Og med sin netthendte lyrikk, utforsker forfatteren menneskelige tragedier og krigens konsekvenser gjennom prismet av helt grunnleggende menneskelige følelser som kjærlighet og hat.

Det er spennende, det er grusomt, det er hysterisk morsomt og fryktelig. Handlingen foregår primært i Paris, under og etter første verdenskrig.

Selv om boken i høyeste grad kan karakteriseres som en murstein, føles den ikke en side for lang. Historien er nemlig svært god, og i tillegg blir man beriket med mye historisk kunnskap.

Forfatteren har dessuten en stil som både engasjerer og underholder, og ikke minst en skarp satirisk penn. Det merkes lett at han har sans for det litt groteske og bisarre, som noen ganger får utfoldet seg i nærmest surrealistiske scener.
Han holder heller ikke noe tilbake når han på grafisk vis beskriver blodige dødsfall, og de første kapitlene om krigens redsler føles tilsvarende levende.

Handlingen er i tillegg befolket av et stort, interessant og fargerikt persongalleri.
Forfatteren har evnet å gjøre sine to kriminelle hovedpersoner sympatiske til tross for deres utspekulerte plan.

"Vi ses der oppe" fokuserer på menneskers desillusjon i kjølvannet av første verdenskrig, og hvorvidt hovedpersonene klarer å komme unna med sine forbrytelser.

Tematikken dreier seg i all hovedsak om vennskap, lojalitet og patriotisme, men også svik, kynisme og dobbeltmoral.

Slik jeg ser det, har forfatterens intensjon om å skrive en ambisiøs og spennende historie fra tiden etter første verdenskrig vært usedvalig vellykket.

Forfatteren skriver for øvrig i etterordet at svindelen med minnesmerkene er så vidt han vet, fiktiv. Han fikk ideen da han leste Antoine Prosts berømte artikkel om minnesmerkene over de døde. Til gjengjeld er svindelen med offentlige midler, her tillagt Henri d'Aulnay-Pradelle, i stor grad hentet fra den virkelige skandalen knyttet til de militære utgravingene som ble kjent i 1922, beskrevet av Béatrix Pau-Heyriés. Den ene saken har altså funnet sted, den andre ikke, men det kunne like gjerne vært omvendt.

"Vi ses der oppe" er en flott og livsbejaende roman til tross for sin tøffe og tidvise groteske historie. Boken er velskrevet og oversettelsen er av ypperste kvalitet. Boken var en fornøyelse å lese, og den vil med sikkerhet appellere til de av dere med interesse for historie.