"Etterpå" av G. G. Musso

Etterpå
G. G. Musso
Skjønnlitteratur
308 sider
Oversatt fra fransk av: Ingebjørg Nesheim
2006. På norsk i 2010.
Pantagruel forlag

Skal jeg oppsummere denne pageturneren, måtte det bli ved å sitere den gode gamle Fredsbønnen. Eller sinnsro bønnen.
Handlingen foregår primært i New York. Men er også lagt til andre stater i USA.
Nathan Del Amico vokste opp med sin mor. Hun var tjenestepike hos en rik familie med en datter på alder med Nathan, Mallory. 8 år gammel drukner Nathan i en innsjø, i et forsøk på å redde Mallory, som var blitt hans beste venn. Han ble erklært død, men som ved et mirakel, våknet han opp.
De bor i Boston, Massachusetts. Nathan vil minst av alt skuffe moren sin. Allerede som barn gjør han sitt beste i alt, og det betaler seg. Gutten får toppkarakterer i alle fag, og får stipend ved et anerkjent college. Her går han ut som beste student. Og som Mallory sin far, tar han sikte på å studere juss på Vestkysten, til alt overmål på samme universitet som Mallory. Hun har allerede gått et år her, og hatt en kjæreste. Men de blir sammen og gifter seg etterhvert etter endte studier og jobbkarrierer.

Etter endte studier får han jobb hos Marble & March, i deres filial i San Diego. Ganske snart blir han det anerkjente advokatfirmaets yndling. Han taper ikke en eneste sak, og seniorpartneren anbefaler at han får jobb i hovedfilialen. I en alder av 31 år flytter han tilbake til Østkysten. Karrieren hans stiger bratt.
Alle ser opp til han. De bosetter seg standsmessig, får barn og han er svært rik. Da han startet å jobbe, var det flest familierettssaker. Nå dreier jobben seg om å forsvare multinasjonale firmaer.
Jobben fordrer det ytterste av han. Den får førsteprioritet. Men så hender det noe som fører til at Mallory tar ut seperasjon og tar med datteren til Vestkysten.
Det er slik vi møter den briljante, vellykkede advokaten i kapittel 1.

Boken startet med en prolog. Og når sant skal sies, hopper jeg som regel over det, og leser det til slutt. Rett og slett for spenningens skyld.
Jeg forteller ikke mer om fortellingen. Men jeg tror boken har slått så godt an, pga. at alt er så vellykket. Det handler om skjønnhet, gamle penger, sitt streben til å gjøre karriere. Og det å starte med to tomme hender og mot alle odds, makte å nå selvrealiseringstoppen. Men, dette er jo ikke nok, for noen.
Så, når forfatteren tar opp livsfaser, kriser. Viser oss et holistisk perspektiv over livet, om hyllet av kjærlighet. Og løfter handlingen til det åndelige. Døden.
Dens ugjenkallelige fremtreden. At vi blir tatt med til et Hospice. Dette er stikkord som er sentrale. Og det blir spennende. Du klarer ikke å legge boken i fra deg. Det handler om livet fra vugge til grav. Og alt i mellom. Hvert eneste kapittel har et sitat som er mer eller mindre en gave i seg selv.