"Gravrøys" av Johan Theorin

Gravrøys
Johan Theorin
Krim
464 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad (medlem av Norsk Oversetterforening)
Gyldendal Norsk Forlag
2014

Johan Theorin (f. 1963 i Göteborg) er forfatter og journalist, og vokste opp i Nora og på Öland. Han debuterte i 2007 med den første av fire kriminalromaner fra Öland. Bøkene hans er oversatt til 30 språk.
Han har solgt over 300 000 bøker i Norge.
Theorin arbeidet som journalist før han debuterte med "Skumringstimen" i 2007, som ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut 2007 og The CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2009. "Nattefokk", som er den andre boken i serien, fikk Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman 2008. Den tredje boken, "Blodleie", utkom sommeren 2010.

I Johan Theorins fjerde bok fra Öland, "Gravrøys" (2014), forenes fortid og nåtid i en særdeles velskrevet og ubehagelig krim.


Det er sommer, Öland yrer av tusenvis turister og mange av dem strømmer til familien Kloss' kunstige sommerlandsby Ölandic Resorts. Ölandic er et sted der sommergjestene samler seg i solen, på badestranden, på golfbanen, på hotellet og på nattklubben. Hit kommer den 12-årige Jonas med sin far, Kloss familiens sorte får.
Blant alle sommergjestene som kommer, er også Aaron Fredh. I sin alderdom, har han nå vendt tilbake til sin fødested etter at han som elleve årig arbeidersønn forlot sin mor og søster, og forlot øya med sin stefar, i troen på at reisen derfra ville føre han til Amerika. Men stefaren var kommunist, og brakte ham i stedet til Sovjetunionen, samtidig som den store utrenskningen, igangsatt av Josef Stalin, begynte. For den unge Aaron fikk dette ødeleggende konsekvenser.

"Gravrøys" er fjerde frittstående bok i Johan Theorins prisbelønte serie på fire kriminalromaner fra Öland – én for hver årstid. Serien begynte med "Skumringstimen" (lagt til høsten), og fortsatte med "Nattefokk" (lagt til vinteren) og "Blodleie" (lagt til våren).
Akkurat som sine forgjengere finnes det innslag av overnaturlige elementer i Gravrøys. Boken begynner i 1930, med begravelsen av en av Kloss brødrene. En begravelse som verken Aaron Fredh eller den pensjonerte fiskeren Gerlof Davidsson, med det første kommer til å glemme - da de begge hadde sommerjobb på kirkegården og plutselig hørte banking fra kisten når den ble sunket i jorden.
Under en kveldstur på en gummiflåte møter Jonas på et mørkt skip som har døde sjømenn om bord. Et spøkelsesskip, konstaterer han i panikk. Men når Gerlof Davidsson begynner å nøste i saken, innser han at gutten i stedet ved et uhell har blitt vitne til noe han ikke skulle ha sett.

De overnaturlige elementene i Theorins foregående bøker i serien, spesielt "Nattefokk", krøp under huden min og ga meg frysninger langt nedover ryggen. I "Gravrøys" derimot er de ikke fullt så skremmende. I stedet bygges mye av spenningen opp ved at leseren parallelt, i historiske tilbakeblikk, følger Aaron Fredh og livet i Sovjetunionen, og det som med tiden begynner å ligne en hevnaksjon rettet mot familien Kloss.
Gerlof Davidsson synes å være den eneste som forstår at Aaron Fredhs tilbakekomst og det som skjer med Kloss familien har noe med hverandre å gjøre.

Johan Theorin er en mester i å fortelle en underholdende historie og holde sine lesere på tå hev med svært uventede vendinger. Som vanlig har han også lagt mer vekt på det ufruktbare og kalkhvite landskapet og hva det gjør med menneskene på Öland, deres personlige relasjoner og følelser. Det handler om sorg, tap og de gjenlevendes behov for oppreisning, og betydelig mindre om blodige, grafiske detaljer .
Theorin er også dyktig i å fange sine karakterer, og har et absolutt øye for dem, enten det gjelder den 12-årige Jonas, hans onkel eller Gerlof Davidsson.
Gerlof Davidsson er en mann av den gamle skolen, med hjertet på rett sted og sunn fornuft. Han vet verdien av å kjenne folk, miljøene de tilhører og øyas lokalhistorie. Og han gir seg ikke med noe før han har forstått hvordan saker og ting henger sammen.
Alt i alt er "Gravrøys" en særdeles verdig avslutning på en kvartett av kriminalromaner som definitivt skiller seg ut i mengden av den skandinaviske krimfloraen, og jeg kommer til å savne det Ölandske landskapet, med alle sine tusser og troll, som Gerlof Davidsson.

Johan Theorin gjør et meget godt håndverk med sin fjerde roman fra Öland. Den er helt i klasse med "Skumringstimen", romanen som innledet serien. Det skumle og overnaturlige, person portrettene og de eventyraktige miljøbeskrivelsene har gjort boken til fornøyelig lesestoff. Det finnes en varme i Johan Theorin sin fortellerstemme som aldri forsvinner, uansett hvor uhyggelig det han beskriver er.
Og som svært få forfattere levendegjør han sine karakterer, og gir dem både dybde og ekthet.

Anbefales!