"De uønskede" av Yrsa Sigurðardóttir

De uønskede
Yrsa Sigurðardóttir
Thriller
380 sider
Oversetter: Tiril Theresa Myklebost
Kagge Forlag
2014

Yrsa Sigurðardóttir (f. 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun debuterte som forfatter i 1998, og skrev barne- og ungdomslitteratur de første 7 årene. Hennes første kriminalroman ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Yrsa Sigurðardóttir har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør.

Bokens handling foregår i to ulike tidsperioder; nåtid og 1974.

Det andre kapittelet tar leseren med tilbake til januar 1974. Der presenteres han/hun for den snart tjueto år gamle Aldís, hushjelp på en barnevernsinstitusjon for syv gutter i alderen tretten til seksten år.  



1974:
Krók er en bortgjemt gård i den sørvestlige delen av halvøya Reykjanes, en drøy time unna Reykjavik. Det er tre hus på gården, i tillegg til et fjøs og to små skur som holder på å falle sammen. Den siste bonden hadde strevd og litt der med noen få krøtter, og da ekteparet Veigar og Lilja tok over, hadde de to valg: å legge inn årene eller skaffe flere ben å stå på. Dermed ble det barnevernsinstitusjon med litt landbruk.

Reglene for de syv unge guttene på Krók, som alle har vært i konflikt med loven, er svært strenge. De må arbeide ulønnet på gården. Av og til blir de hyret inn for å jobbe på andre gårder, og da får de beholde lønnen selv. Men de får skammelig lite lønn, det harde arbeidet tatt i betraktning.
De har ingen kontakt hverken med familie eller omverdenen. Ingen kommer for å besøke dem, og de får ingen brev.
Vanligvis ankom de Krók støyende og fulle av sinne, men hovmodet rant raskt av dem. Selv de mest opphissede og voldsomme ga opp for håpløsheten.
Aldís synes det er ubehagelig å kjenne hvordan guttene måler henne med øynene. Aldersforskjellen spilte ingen rolle for dem, hun var kvinne og det var nok.
Ikke så lenge etter at Lilja og Veigar får et vanskapt og dødfødt barn, blir de vanskeligere å omgås. Samtidig begynner Aldís å se og høre mystiske, uforklarlige ting på Krók.
Etter hvert ønsker hun å finne seg en annen jobb i Reykjavik. Men samme dag hun skal dra derfra, dør to av guttene under brutale omstendigheter.

Nåtid:
Óðinn har nylig fått jobb som byråkrat.  Han har eneansvaret for sin 11 år gamle datter Rún, og sammen har de flyttet inn i ny leilighet. Ekskona Lára døde på tragisk vis etter å ha falt ut av kjøkkenvinduet der hun bodde.
Datteren har slitt med traumer, sorg og netter fulle av mareritt etter at moren døde, og Óðinn gjør det han kan for å skaffe til veie de beste barnepsykologer, i håp om å hjelpe datteren.
Samtidig topper det seg med utfordringer på jobben.
Óðinn får i oppgave å fullføre en sak den avdøde kollegaen Róberta arbeidet med. Róberta døde av et hjerteinfarkt, og det hadde hun gjort på kontoret etter at de andre kollegaene hadde gått hjem for dagen.
Óðinn må ferdigstille en rapport om institusjonen Krók, et sted som hadde blitt drevet som hjem for problemungdom på 1970-tallet. Det som skulle undersøkes var om guttene som hadde bodd der hadde fått varige mén som følge av mishandling eller vold, og i så fall: om de i dag hadde rett til erstatning. Uvanlig stor taushet omga institusjonen Krók, og fremdeles hadde ingen søkt om erstatning. Ingen hadde uttalt seg om saken i mediene - forhåpentlig fordi ingenting uregelmentert hadde foregått der.
På veggen i arbeidsbåsen til Óðinns avdøde forgjenger Róberta, henger det et falmet fotografi. Bildet viser to gutter på en gressplen, i dongeribukser med oppbrett og ganske slitte, fillete gensere.
Da Óðinn noe senere kommer over en perm med materiale som har med Krók å gjøre, oppdager han på første side en kopi av det samme bildet. Nedenfor det har Róberta skrevet to mannsnavn og satt kors bak de begge, noe som ikke kan bety noe annet enn at de var døde.
Av en eller annen grunn likte ikke Óðinn at guttene på bildet stirret på ham med sine årvåkne øyne. Kanskje hadde det en sammenheng med at de også hadde fulgt med på Róbertas dødskamp, uten å forandre ansiktsuttrykk. Kanskje var de glade for å få henne over til seg og dermed endelig ha muligheten til å fortelle noen om det som foregikk på Krók.
Mens Ódinns etterforskning skrider frem, introduseres leseren for de grusomme hendelsene som skjedde på Krók. Dessuten innser han gradvis at ekskonas død slett ikke var en ulykke, slik de hittil har trodd. Og mens han desperat forsøker å finne svar på sine spørsmål, blir ondskapen som omgir ham bare sterkere.

De faktiske forbindelsene mellom hendelsene i 1974 og Óðinns etterforskning avdekkes mot slutten av boken. Og jo dypere  Ódinn graver i fortiden, dess flere paralleller finner han til sitt eget liv og andre uforklarlige hendelser i nåtid.

"De uønskede" begynner med slutten. En forholdsvis ekstraordinær måte å starte en roman på, og en måte som legger opp til mye spenning. Jeg vil anbefale leseren som ønsker å holde seg lengst mulig på pinebenken, om å hoppe over det første kapittelet, og i stedet lese det til sist.
Med tanke på den uvanlige begynnelsen, hadde jeg forestilt meg en real pageturner. Nå lever dessverre ikke boken helt opp til premissene som legges til og begynne med, men jeg var likevel ikke skuffet etter de 380 sidene.

Forfatteren skriver godt og språket er flytende, det er lettlest.
Sigurðardóttir evner å skape fargerike skikkelser, og vekker fortidens mennesker til live i et språk som er både melankolsk og poetisk. Karakterene beskrives med alle sine skavanker og lyter.
Historien inneholder flere uventede vendinger, og det er minimalt med forutsigbarhet.

Det er neglebitende spenning, men dette er ikke en kriminalroman i ordinær forstand. Den bærer et mer thriller-, ja kanskje til og med et skrekkpreg, og er definitivt ikke for sarte sjeler.
Handlingen utspiller seg i grenselandet mellom tilsynelatende uforklarlige fenomener og en ødslig, gråblek virkelighet.
Yrsa Sigurðardóttir har skrevet en skummel og svært spennende thriller som kun bør leses når dørene er låst og vinduene lukket.
Og med denne boken befester hun sin posisjon som Islands ubestridte krimdronning.
Anbefales!