Joël Dicker
Thriller
619 sider
Oversatt av: Gøril Eldøen
Pax Forlag
2014
For hans første bok "Les Derniers Jours de Nos Pères", ble Dicker tildelt den viktige prisen Prix des Ecrivains Genevois (Geneves forfatterpris), allerede før den ble utgitt.
"Sannheten om Harry Quebert-saken" har handling fra USA, et land Dicker kjenner godt etter å ha tilbragt alle sine barndoms somre i New England. Boka har fått eventyrlig mottakelse.
Den har solgt nesten 2 millioner eksemplarer internasjonalt, og har vunnet høythengende priser i flere land. Til sammen er den under utgivelse i rundt 45 land, blant annet USA, hvor den er en storsatsning for Penguin våren 2014.
USA, tidlig 2008. Marcus Goldman er en ung forfatter hvis debutroman har solgt to millioner eksemplarer og gjort han til den nye yndlingen i amerikansk litteratur. Boken har blitt en døråpner til et helt nytt liv for Marcus. Med ny, fancy leilighet i The Village, en flunkende ny, svart Range Rover med sotede vinduer, og en behagelig tilværelse fri for økonomiske
bekymringer, har han trådd inn i de unge kjendismillionærenes liv. Men omtrent halvannet år etter utgivelsen av debutromanen blir han rammet av en forferdelig skrivesperre. Et syndrom som visstnok ikke er uvanlig blant forfattere som opplever umiddelbar braksuksess.
Han tar kontakt med sin gode venn, lærer, tidligere universitetsprofessor og fremfor alt en av Amerikas mest leste og anerkjente forfattere, Harry Quebert. De har hatt et nært forhold i ti år, siden Marcus var student hos ham på Burrows-universitetet i Massachussetts. Harry mener at Marcus mangler gunstige omgivelser å skrive i, og at New York er altfor bråkete. Han inviterer Marcus hjem til seg, til stillheten i Aurora, New Hampshire.
Aurora er en liten by ved kysten, omtrent et kvarters kjøring fra grensen til Massachussets. Det er et eget lite Amerika, der innbyggerne aldri låser ytterdøren, et av disse stedene man bare finner i New England, så fredelig at man tenker at her kan intet ondt hende.
Å reise til småbyamerika og hente inspirasjon til å skrive en ny bok i selskap med sin gamle læremester virker å være et fornuftig valg. Marcus setter dermed kursen mot Aurora med håp om at Harry i løpet av noen uker kan forvandle han til en forfatter igjen og vise hvordan han skal overkomme skrivesperren. Men Marcus får ikke tilbake inspirasjonen ved å søke tilflukt i Aurora, men oppholdet gør han unektelig godt.
En av dagene der oppdager han ved en tilfeldighet at Harry har hatt et forhold til en femten år gammel jente da han selv var trettifire, på midten av 1970-tallet. I et skrin, skjult bak noen bøker finner han en bunke fotografier og avisartikler. Fotografiene viser en yngre utgave av Harry, og ved siden av ham en ung jente. Det ligger også et utdatert brev i skrinet som uttrykker jentas sterke følelser overfor Harry.
Alle avisartiklene handler om den mystiske forsvinningen til en viss Nola Kellergan en augustkveld 1975, og Nola på avisbildene er den samme Nola som på bildene til Harry.
Harry forteller Marcus at Nola aldri er kommet til rette, og at ingen vet hva som har skjedd med henne. Han bedyrer samtidig at han ikke har hatt noe med forsvinningen å gjøre, men ber Marcus om å holde dette for han selv. Hvis noen i Aurora får vite om hans kjærlighetsforhold til Nora Kellergan, kan det nemlig være ute med han.
I slutten av mars, etter seks uker, drar Marcus tilbake til New York.
Kun tre måneder etterpå, i juni, finner politiet i Aurora liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Han innrømmer å ha hatt et kjærlighetsforhold til den unge jenta, men nekter for at det er han som har drept henne. Saken får stor oppmerksomhet i mediene.
Marcus er overbevist om at Harry er uskyldig, og drar tilbake til småbyen for å finne ut mer om hendelsene fra 1975.
Han starter sin egen etterforskning og begynner å skrive en ny roman - om Harry Quebert-saken. Det er mange som har hemmeligheter i den lille byen Aurora i New Hampshire. Lag på lag avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.
Dette er, i første omgang, en thriller. Det er spennende og gjennom de 619 sidene er plottet i kontinuerlig forandring, noe som gjør det hele lite forutsigbart.
En av romanens sterke sider er karakterene, og etter hvert som leseren introduseres for dem, blir han/hun kjent med deres historier, relasjonene deres til Nola og selve regionen der ugjerningen har funnet sted. Dette levendegjør hendelsene sommeren 1975. Og det er flere av karakterene som ikke har rent mel i posen.
Kan det være Nolas foreldre som står bak? De pleide å slå henne! Eller Elijah Stern, mannen som til og begynne med eide huset som Harry bodde i, og som betalte henne for å posere naken! Eller sjåføren Luther Caleb som pleide å følge Nola omkring og som var kjent for å ha mishandlet unge jenter. Til og med Pratt, mannen som ledet saken på den tiden, hadde tvunget Nola til å utføre seksuelle handlinger med ham. Det danner seg et bilde av en mulig gjerningsperson, men i det øyeblikket alt synes klart, drar forfatteren nærmest underlaget vekk fra føttene på leseren...
I sentrum av historien er det en tilsynelatende idealisert og uslokkelig kjærlighet mellom Harry Quebert og Nola, og sannsynligvis det eneste som er konstant i gjennom hele romanen.
Men dette er også en historie om vennskap, om å skrive (hvert kapittel begynner med råd som Harry tidligere har gitt Marcus), berømmelse, barndom, psykiske problemer, lykke, mord, rettferdighet og sannhet.
Totalt sett, likte jeg denne boken godt. Den er lettlest og omhandler forholdsvis enkle menneskers liv i en gjennomsnittlig liten by. Det var dessuten befriende å, for en gangs skyld, lese en nokså vanedannende kriminalroman som ikke tyr til rettsmedisinsk vitenskap og teknologi, men som heller stoler på karakterenes enkelhet for å belyse mysteriet.
Dette er en bok du garantert vil glede deg å komme hjem til. Et pusterom i en ellers travel hverdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar