"Brudekisten" av Unni Lindell

Brudekisten
Unni Lindell
Krim
416 sider
Aschehoug
2014

Unni Lindell, f. 1957, er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 2 millioner eksemplarer bare i Norge.

"Brudekisten" er den tiende boken om politietterforsker Cato Isaksen. Forfatteren har også skrevet dikt, noveller og  bøker for barn og ungdom. Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk.

I 1988 ble den 12 år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, funnet død i arkivkjelleren på Gaustad sykehus i Oslo. I følge politiets etterforskere var det en ulykke som hadde forårsaket det tragiske utfallet. De mente at hun hadde slått hodet sitt i steingulvet etter et stygt fall fra en gardintrapp.


25 år senere (på Halloween-kvelden) møtes to av Maikes barndomsvenninner, Aud Johnsen og Emmy Hammer, over en middag på Theatercaféen for å snakke om det som skjedde. Aud, som for øvrig er journalist, hevder hun kan avdekke gamle hemmeligheter som vedrører den skjebnesvangre hendelsen, og vil gjerne dele dem med Emmy. Foreldelsesfristen på 25 år er nemlig i ferd med å forfalle.

Kort tid etterpå blir Aud Johnsen drept hjemme i leiligheten sin ved Akerselva.

Politietterforsker Cato Isaksen og hans makker Marian Dahle settes på saken. Sammen må de arbeide for å oppklare det brutale drapet.

De etterforsker mange av pasientene som befant seg på Gaustad i tidsrommet rundt Maike Haggs død. En av dem var avdøde Aud Johnsens far.

Men snart åpenbares det at sporene peker mot en som snakker om djevelske engler...

Det er imponerende at Unni Lindell nok en gang har evnet å skrive en svært spennende kriminalroman, særlig med tanke på at dette er hennes tiende i rekken om Cato Isaksen.
Og for meg var "Brudekisten" ikke noe annet enn en særdeles leseverdig opplevelse.

Boken har en utmerket oppbygging og en stigende spenningskurve.

Plottet er av det intrikate slaget, og byr på mange overraskelser underveis. Det er også uforutsigbart.

Karakterene er godt beskrevet og de er interessante. De er gjenkjennelige og troverdige.
Teksten er gjennomsyret av Lindells ønske om å forstå sine karakterer og sannsynliggjøre handlingene deres overfor leserne.

Ja, til og med gjerningspersonen beskrives som et menneske med både svakheter og styrker.
Dessuten utbroderes Cato Isaksens karakter fra det vi vet om han i tidligere bøker. Dette syntes jeg var bra.

Selve historien er også meget bra, og er innflettet av en rekke spennende elementer.

Miljøene den beveger seg i er godt beskrevet.
Det merkes at Lindell har god kjennskap til Oslo området, og omtaler bygninger på Gaustad sykehus såvel som steder, på en svært overbevisende måte.

Avslutningen er for øvrig svært overraskende.

Lindell er en dyktig historieforteller som vet å skape spenning. Det hun formidler i boken har et driv i seg fra første til siste side, og innehar hemmelighetsfulle karakterer som alle, nær sagt, kan være den skyldige.

Noe jeg også finner tiltrekkende ved Lindell, er hennes evne til ikke å mate leseren med teskjeer. Her legges det opp til at man må tenke litt selv.

"Brudekisten" er faktisk en av de beste Cato Isaksen-krimmene jeg hittil har lest.
Og som sedvanlig, viser forfatteren at hun mestrer sin penn godt. Språket er nemlig fremragende.

Dette er en bok jeg trygt kan anbefale andre, kanskje spesielt til de med en viss forkjærlighet for krim og Unni Lindells forfatterskap.

Årets julegave?...