"Sju dager i september" av Jørgen Gunnerud

Sju dager i september
Jørgen Gunnerud
Roman
308 sider
Kolon forlag
2014

Jørgen Gunnerud (født 2. juni 1948 i Oslo) er en norsk forfatter og lektor.
Gunnerud er utdannet cand.philol med hovedfag i historie. I sin ungdom var han aktiv i ml-bevegelsen, og stilte blant annet som formannskandidat for Rød Front i Det Norske Studentersamfund i Oslo, der han ble valgt som leder i 1973.
Debuten som forfatter i 1994 med kriminalromanen "Raymond Isaksens utgang" med handling fra en bygd i Finnmark vakte betydelig oppsikt blant kritikerne. Senere er han av flere, men særlig av Dagbladets kritiker Kurt Hanssen, blitt nevnt som en av Norges mest lesverdige – og lenge mest oversette – krimforfattere. Gunneruds gjennomgangsfigur er Kripos-etterforskeren Knut Moen.
For "Høstjakt" (2007) ble han tildelt Rivertonprisen.
"Sju dager i september" er en historisk roman og en fornyelse av Jørgen Gunneruds forfatterskap.


Handlingen i "Sju dager i september" foregår i september 1942. Det er andre verdenskrig, og Norge er okkupert av tyskerne.

I boken følger vi tre handlingsforløp som veves sammen og kulminerer på et dramatisk vis i en fjorbotn i Vest-Finnmark.

En av de vi møter, er Kristian Kolseth, en 24 år gammel student fra Frogner i Oslo. Han befinner seg nordpå på oppdrag for Etnografisk museum i Oslo. Hensikten med turen er studere samisk byggeskikk, bl.a. ved å tegne og måle opp sjølappenes boliger og uthus, og dokumentere de gjenstandene som konstituerer deres materielle kultur.

En annen vi stifter bekjentskap med, er Gustav Henriksen. Han er en lang, hengslete fisker og småbruker. Han er også krigshelt fra Narvik-bataljonen.
Det han opplevde i Narvik to år tidligere, har i ettertiden plaget han hyppig med intense mareritt.

Det tredje handlingsforløpet følger et tysk flymannskap. De starter sin ferd på det tyske luftvåpenets base St. Jacques, sør for Rennes i Frankrike, og drar nordover i et Junkers Ju 88-fly, via Ålborg i Danmark og Værnes utenfor Trondheim, til Banak i Finnmark. Der skal de delta i bombingen av en alliert konvoi på vei fra Island til Murmansk, Murmansk-konvoien PQ 18. Målet deres er å tilintetgjøre de aliertes siste konvoi i Nordishavet.

De tre handlingsforløpene nærmer seg hverandre langsomt, før de på den sjuende dagen, i slutten av boken, sammenfaller i en svært dramatisk hendelse.

"Sju dager i september" er en av de beste bøkene jeg har lest i 2014.

Boken holder etter min mening et svært høyt nivå hele tiden. Vi får de tøffe skildringene av Finnmarks klimatiske forhold, vi får hverdagslivet til nordmenn under okkupasjonen, vi får til og med føle på de tyske pilotenes angst, lengsler og håp for fremtiden.

"Sju dager i september" er ingen krim. Likevel føles den tidvis ut som en krim. Dette har selvsagt noe med Gunneruds fortid som krimforfatter å gjøre. Her er nemlig spenningskurven jevnt stigende.
Den har spenning fra første side, og en dramatisk og intens slutt.

Boken er dessuten knakende godt skrevet og den føles redelig fortalt. Og det merkes, ikke minst, at forfatteren har gjort grundig historisk research.

Underveis koste jeg meg også med de flotte karakterskildringene.

Dette er stor litteratur, og boken skildrer en tidsepoke det er interessant å lese om.
Ved å bruke elementer fra kriminalromaner, historiske romaner og med troverdige psykologiske portretter, har Jørgen Gunnerud lykkes med å skrive en særdeles god roman!

"Sju dager i september" er en intens og annerledes leseopplevelse du bør unne deg.

En god bok som jeg absolutt vil anbefale!