"Det som ikke dreper oss" av David Lagercrantz

Det som ikke dreper oss
David Lagercrantz
Thriller
485 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2015

David Lagercrantz (f. 1962) er forfatter og journalist. Han debuterte som forfatter i 1997 med en bok om den svenske eventyreren Göran  Kropps bestigning av Mount Everest. En fellesnevner for Lagercrantz' bøker er at han har skrevet om store personligheter som har valgt å gå sin egen vei i livet.

En bok som ble en stor suksess, er hans bok om Zlatan Ibrahimovic, "Jeg er Zlatan". Boken ble nominert til den svenske Augustprisen og har solgt millioner av eksemplarer i hele verden.

David Lagercrantz er gift, har tre barn og bor i Stockholm, ikke lang fra Lundagatan.

Lisbeth Salander er tilbake. Millennium-serien fortsetter.


I "Det som ikke dreper oss" møter vi igjen journalisten Mikael Blomkvist og den mistilpassede superhackeren, Lisbeth Salander, hvis veier og skjebner igjen kolliderer gjennom deres møte med forskeren Frans Balder.

Den svenske forskeren Frans Balder er ledende innen sitt felt omkring datamaskiner og kunstig intelligens. Siden noe av hans arbeide har blitt hacket og offentliggjort av et russisk spillselskap, aksepterer han et jobbtilbud fra det mektige dataselskapet Solifon i USA. Hans plan er å finne ut av hvem som har stjålet hans arbeid. Men underveis støter han på farlig kunnskap, og han kommer selv i livsfare.

Han sier opp sin jobb og drar tilbake til Sverige. Det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, tilbyr ham beskyttelse og råder han samtidig til å gå offentlig ut med sin historie.

Balder kontakter den anerkjente journalisten Mikael Blomkvist, og påstår at han sitter på revolusjonerende opplysninger om amerikansk industrispionasje som kan ryste verden. I utgangspunktet er Blomkvist skeptisk, men øyner et scoop som kan redde tidsskriftet Millennium, som er under sterkt økonomisk press, og delvis overtatt av en norsk mediegigant. Men før han får tilegnet seg mer kunnskap, blir forskeren brutalt myrdet av en profesjonell leiemorder. Den eneste vitne, foruten Blomkvist selv, er Balders åtte år gamle autistiske sønn, August, som ikke kan snakke.
Leiemorderen tror at han er så funksjonshemmet at han ikke vil være til noens hjelp. Men der tar han grundig feil, for sønnen er faktisk i stand til å tegne morderen med stor presisjon.

Blomkvist begynner å grave i historien og møter igjen Lisbeth Salander, som faktisk er i gang med sin egen etterforskning av Balder.

Spillet settes i bevegelse, og både NSA, russiske kriminelle med den gåtefulle kvinnen, Tantos, i spissen, politiet og den svenske etterretningstjenesten melder seg som aktører på scenen.

Lagercrantz har faktisk levert en både nøktern og troverdig fortsettelse på Stieg Larssons Millennium-trilogi.

Selv om romanen er litt treg til å begynne med, og inne i mellom skjemmes sterkt av for mye fakta om datateknologi, hacking og autisme, så utvikler historien seg ganske langsomt til å bli en av de bøkene som det er vanskelig å legge i fra seg.

Mange vet nok at Stieg Larssons Millennium-trilogi, skulle ha blitt til ti bøker, hvis det ikke hadde vært for det triste faktumet at Larsson døde av en blodpropp den 9. november 2004.
Noen av disse mener at det er helligbrøde å fortsette å skrive på Stieg Larssons univers. Jeg mener ikke det.
Lagercrantz er tro mot Larssons univers og karakterer, og på samme tid, tilfører han det noe nytt. Han fortsetter med å gjøre Lisbeth like så mystisk som hun alltid har vært.
Språkmessig er det en viss forskjell, men jeg synes så definitvt ikke at det gjorde noe, boken er nemlig særdeles velskrevet.

Historien som fortelles er tidvis høydramatisk og nervepirrende spennende. Spesielt når Lisbeth Salander er på banen stiger dramaet, men også Michael Blomkvist involveres i dramatikken.

Men det er også mange nye karakterer. Det viser seg eksempelvis at Salander har en søster. Hun har faktisk en større rolle i boken.

Som thriller er "Det som ikke dreper oss" bunnsolid. Den er både levende og realistisk, for ikke å snakke om god. Men som en videreføring av Larssons univers lever den ikke helt opp til den store arven.
Likevel er det, etter min mening, absolutt ingen grunn til å holde seg borte fra denne boken.