"Håpefulle hjerte" av Jakob Knudsen

Håpefulle hjerte
Jakob Knudsen
Krim
332 sider
Oversatt fra dansk av Heidi Grinde
Gyldendal
2014

Jakob Knudsen (f. 1969) er lektor på University College Nordjylland, hvor han har undervist lærerstudenter siden 1998. Han er utdannet fra Danmarks Pædagogiske Universitet og Roskilde Universitet. Jakob Knudsen bor med sin familie i Hjørring i Nordjylland, hvor han har bodd mesteparten av sitt liv.
"Håpefulle hjerte" er hans debutroman.

I Danmark ble første opplag revet bort. Jeg snakker om – Det håpefulle hjertet. Jeg bruker alltid å tenke over titlene til bøkene jeg leser. Og dette er en krim om et lite hjerte fullt av håp. Hva håpet ligger i, det overlater jeg til deg, leser.

Vi befinner oss i en landsens liten by i den Nordjyske byen, Hjørring. Det er usedvanlig varmt og deilig til å være denne kanten av Danmark, på denne årstiden. Et landsens sted der alle kjenne, eller i hvert fall kjenner til hverandre.


Natten mellom 25. og 26. mai, blir ekteparet Villadsen bortført fra sitt hjem. Senere blir de brutalt henrettet. Nærmest bestialsk. Drapene virker planlagt.

Kriminaletterforsker Kristian Swane får avbrutt sin ferie i Skagen, da han blir dratt inn i det som skal vise seg å bli en gåtefull og intens jakt på en eller flere drapsmenn.

Relativt raskt viser det seg at man står overfor en skjebnesvanger sak, hvor grensen mellom ren og skjær ondskap og godhet utviskes. Hvor rettferdigheten synes å ha flere ansikt.

Leseren blir tvunget til å ta stilling.

Det jeg merket meg ganske tidlig i romanen, var at man sakte men sikkert ble introdusert overfor både handling og persongalleri. Det er politietterforskeren, Christian Swage fra Rikskrim, eller Kripos. 
Hans personlighet tiltalte meg. Han har et behagelig og tydelig vesen. Ingen machotype, da han viser følelser og sårbarhet. Er filosoferende og familiekjær. Og teamet hans. Hans kjæreste som er utdannet psykolog og har spesialisering innen kriminologi. Hun er dyktig på personlighetsanalyse, viktimologi. Den yngre politietterforskeren, Svendsen på 28 år, samt patologen som er regnet som en av landets beste. I tillegg er det to øvrige etterforskere. Vi får delvis vite hvorfor de valgte et yrke som dette. Dette liker i hvert fall jeg. For det må være første gang jeg leser en kriminalroman av en forfatter med utdannelse i filosofi.

Romanen er realistisk ihht. til alle involverte parametere, og er velskrevet og har en god historie. Den er fortalt ut i fra en betrakterrolle, der vi får ta del i etterforskernes refleksjon, eller refleksjoner. Samt gjerningsmannen, gjerningsmennene.

Den skildrer godt både atmosfære, dype psykologiske forankringer i menneskets sjeleliv. Samt naturen. Den vekselvirkningen inspirerer og vekker nysgjerrigheten. Selv om vi ganske raskt introduseres overfor kriminelle gjerninger, så er de bakenforliggende årsaker til handlingen de mest spennende. Det er en lang historie som opprulles, over flere år.

Plottet holder til siste side, uten noen løse tråder. Nervepirrende spor finnes jevnt utover det hele. Den retter et velrettet sleivspark i sin betraktning av borgerskapet i provinsen.