"Billie Ve" av Julia Lossius Kahrs

Billie Ve
Julia Lossius Kahrs
Barnebok, 6-9 år
384 sider
Gyldendal Norsk Forlag

Julia Kahrs (f. 1985) kommer fra Son utenfor Oslo. Hun jobber i dag som lærer, men har en allsidig bakgrunn og er blant annet tidligere norgesmester i duathlon to ganger.
Hun har skrevet hele livet og er spesielt inspirert av grandonkelen som var lektor. Kahrs finner inspirasjon til bøkene sine overalt, i andre bøker, fra film og fra fantasien hennes som av og til løper løpsk.

Hun debuterte som forfatter i 2009 med eventyrromanen "Sølvrevene".

Utgivelser på Gyldendal Norsk Forlag:
Billie Ve (2014)
Øst for Dunkelpiggen (2012)
Sølvrevene (2009)

Billie Ve er en litt redd og følsom jente. Men foreldrene hennes har fortalt at hverken spøkelser, monstre, varulver eller julenissen finnes.
Moren, Britt, har sagt at hun må slutte å være så redd hele tiden.
De bor på et sted som heter Klanten.
Klanten er et kaldt sted der den sure vinden kan være sur til langt ut i juli.
Dessuten er det lite som skjer der.

I Klanten spiller alle jentene håndball og alle guttene fotball.
Billie også, men hun liker det ikke noe særlig. Faktisk hater hun håndball.
Men noe må man drive med på fritiden, og det er greit nok, men Billie skulle ønske det var noen som drev med noe annet.
Billie går på småskolen.

En dag, på vei hjem fra skolen, legger hun (i Flueveien) merke til at det henger en plakat på en lyktestolpe. Det er et bilde av noe mørkt, og under bildet er det trykte bokstaver. Først synes hun at det ser ut som et bilde av en varulv. Men det er ikke en varulv, men noe som kanskje er det verste Billie noen gang har sett. Ikke engang på film har hun sett noe så stygt og skummelt. Det er et vesen med spisse tenner og korte sorte hår over hele kroppen. Under bildet står det:
"Etterlysning! Tre grimarer på rømmen. Dusør utloves til den som fanger dem levende. Myndighetene oppfordrer alle til å vise varsomhet. Grimarene kan være farlige for mennesker."

Men det er noe kjent med den sorte pelsen, som for øvrig ligner på stri hundepels. Og da kommrt hun på det. De tre sorte hårene som hun fant liggende i loftstrappen hjemme. Og så kommer hun til å tenke på den spisse tannen hun har i lommen.

Billie synes ikke det er noe særlig moro med plakaten, men nå faller jo alle bitene på plass. Dunkingen hun har hørt på loftet, hårstråene i trappen og den lille tannen hun har funnet i skolegården. Det må ha noe med disse grimarene å gjøre.

Hun forteller foreldrene om opplevelsen når hun kommer hjem.
Faren blir med henne ut, og sammen går de til Flueveien. Men når de kommer dit, er plakaten borte vekk.
Dagen etter, som for øvrig er fredag den 13. april, bærer det på klassetur til Marrabekktjern.
Billie er ikke overtroisk, men likevel er det noe med fredag den trettende hun ikke helt liker.

Men på klasseturen skjer det noe rart: Det blir plutselig mørkt, og Billie er alene igjen i skogen. Det er noe som biter henne i hånden, kan det være... en grimare?

Litt senere i historien, dukker en av grimarene opp. Billie blir faktisk god venn med den. De to har nemlig en del til felles, bl.a.så føler de seg begge utilpasse.

Det viser seg også at grimaren har tre venner. Altså er de totalt fire grimarer.

Men grimarene er sjeldne og myndighetene er interessert i å fange dem. De har til og med utlovet en belønning på 10000 kr for hver og en av dem.

Med Billie vet råd. Og bl.a. med god hjelp fra et ektepar samt mormor, får hun dem i trygghet.

"Billie Ve" er en flott barnebok.

Forfatteren skriver godt, og er flink til å skildre både karakterer og miljøer, uten å bruke for vanskelige ord, slik at barna forstår
.
Dette er en klok, varm, underholdende og ikke minst spennende fantasyroman for barn. Historien tar for seg ulike tema som mot, vennskap og om tro på det utrolige.

Anbefales!