"Dødspakten" av Tom Kristensen

Dødspakten
Tom Kristensen
Thriller
414 sider
Aschehoug forlag
2014

Tom Kristensen (født 29. mai 1955 på Tjøme) er en norsk forfatter og finansrådgiver. Han er utdannet siviløkonom og ingeniør, og har arbeidet innen bank, industri og finans.
Da Kristensen debuterte som forfatter med finansthrilleren "En kule" i 2001, som for øvrig ble en solid salgs- og kritikersuksess, var han administrerende direktør i finansieringsselskapet Export Finance Services.
Kristensen har siden skrevet flere kriminalromaner fra finansmiljø. Flere av bøkene er oversatt til dansk, nederlandsk og tysk.
Den 20. mars 2007 mottok han Rivertonprisen for boken "Dødsriket".
Kristensen ser "Profitøren", "Dypet" og "Dødspakten" som en tematisk trilogi om norske menn og kvinner som setter livet til, men får lite igjen når alt er over.

De vokser opp i Kongsvinger. Tar fatt på gymnaset sammen. Den ene backer ut etter det første året og tar jobb i kassa

på Rimi. Den andre fullfører. Men sammen tar de 1. gangstjenesten og mot alle odds havner de på samme plass. At de begge klarer opptaket i Telemarksbataljonen styrker det tetteste bånd, så tett som unge menn kan ha.

Det er vinteren 2009.
Nyutdannede tjenestegjør de sammen i Afghanistan. I samme tropp skal de sammen med førtifem andre norske soldater, eskortere tre lastebiler fra USAid med nødhjelpsforskyninger gjennom et av de farligste områder, Nord i Afghanistan.  Det er et særdeles krevende oppdrag da de må forsere Talibans område.

Da jeg leste de første kapitlene i "Dødspakten", kjente jeg meg igjen, da jeg har lest Gangdal/Gjestvangs sakprosa om Trond Bolle: "Alles helt, min mann". Og: "Krigshelten" av Widerøe/Aas.
Du kan omtrent ta og føle på frykten soldatene måtte ha følt. Men så er oppdraget livsviktig, og det er derfor Telemarksbataljonen tjenestegjør i området. - Beskyttelsen av de sivile samt humanitær hjelp.

Det fatale skjer. Fordi i nattens mulm og mørke, overraskes de av et voldsomt angrep hvor to soldater dør mens to andre blir alvorlig skadet.
Den ene avdøde er bestekameraten til Jahn Kristoffersen. Plutselig begynner to av lastebilene å kjøre avgårde. Den tredje blir på stedet med punkterte dekk. Troppen er bestjålet. Men noe annet avdekkes også.

Historien er spennende fra første til siste side. Jeg kunne høre min egen pust. Samtidig skildres hendelsene på en autentisk måte. Jeg vet at en yrkesmilitær har nevnt til forfatteren at taktikken under angrepet er autentisk. Og når jeg fra andre kilder har lest noe liknende. - Så er jeg overbevist.

Jeg tenkte; Hvorfor ble lasten stjålet, men godtok at nøden etter førstehjelpsutstyr sikkert var stor.

Etterhvert som historien skrider frem, avdekkes "det ene etter det andre". Og man befinner seg underveis i en labyrint av tråder som må nøstes opp og som resulterer i en jevnt brattere spenningskurve til siste side.

Samtidig ble jeg sjelden rørt og grepet av hovedpersonen; Jahn Kristoffersens tilværelse som ungt menneske og på sitt første opphold i Camp Meyhmane i Afghanistan. Attentatet. Bearbeidelsen av traumet. Særdeles godt skildret.

Plottet er overraskende. I alt en opplysende betraktning av kulturen i et Afghanistan under Taliban. Hvordan de norske myndigheter på sentralt plan takler dette. Og hvordan internasjonale etterretningsorganisasjoner handler.

Du vil ikke angre på at du brukte tid på denne thrilleren!