Carol Wall
Roman
305 sider
Oversatt av: Mette I. Gudevold
Pantagruel Forlag
2014
"Owitas hage" – en sann historie om grønne fingre og et uventet vennskap er hennes første bok.
Carol Wall er i femtiårene. Hun har voksne barn som har flyttet ut, aldrende foreldre hun steller for, og hun lever med en konstant bekymring: Vil brystkreften hun overlevde komme tilbake?
"Owitas hage" er en hjertevarm bok om et uventet vennskap. Carol Wall har kjempet mot brystkreft og overlevd, mistet sin søster i ung alder, og hun har nå ansvaret for sine to aldrende foreldre. Hagen rundt huset der hun bor er den minste av hennes bekymringer, men det er før hun ser naboens oase lignende hage. Når hun får greie på at naboen har fått hjelp av en gartner, tar Carol kontakt med den samme gartneren med håp om å få tilsvarende hjelp. Mannen med de
grønne fingrene er Giles Owita, en Kenyaner som arbeider i den lokale dagligvarebutikken.
Egentlig hatet Carol Wall blomster. For henne symboliserte de døden.
Da hun ansetter naboens gartner, Mr. Owita, for å håndtere sin egen hage, er en av de første tingene hun ber ham om, at han fjerner de glorete Azalea buskene som en tidligere eier hadde plantet der. Men han ignorerer denne instruksen og begynner med å forvandle Carols hage. Og mens Mr. Owita gjør sine innhugg i hagen, utvikles et begynnende vennskap mellom han og Carol. De deler små ting om sine liv og familier. Vennskapet blomstrer og blir etterhvert dypere. De betror hverandre med sine håp og redsler.
Han gir henne trøst og støtte når hun går igjennom den vanskelige tiden med omsorg for sine syke og aldrende foreldre, og når de dør, og hun samtidig må takle sin egen frykt for at kreften skal komme tilbake.
Carol ønsker å hjelpe Mr. Owita og hans kone med å bringe deres datter over fra Kenya til USA.
Når Carol forteller oss om hvor velsignet hun har blitt av vennskapet med Mr. Owita, reflekterer hun samtidig over alt det som han har lært henne: Hagearbeid, og å sette pris på blomster og deres skjønnhet, men også å vise sinnsro i møte med livets utfordringer. En aksept av livssyklusen, enkel takknemlighet, mot, og ikke minst viktigheten av godhet og tilgivelse.
Gjennom sine antakelser om denne stakkars kenyanske innvandreren, som faktisk har en doktorgrad, må hun konfrontere sine egne fordommer, forskrekket over å oppdage av at hun i det hele tatt har noen. Hun blir vitne til hans omsorg og interesse for medmennesker, hans ro, hans tilfredshet, og hans enkle, men viktige og mektige handlinger ihht. pleie av både mennesker og planter. Hun ser kontrastene til sin egen tilnærming til livet og sitt eget raseri mot forhold som hun ikke kan endre på
og hva disse gjør mot henne og de hun elsker. Fra Mr. Owita, lærer hun også å grave i jorden og å se for seg en fremtidig skjønnhet.
"Owitas hage" er et svært personlig og rørende memoar, og definitivt en kjærlighets erklæring til en bemerkelsesverdig venn.
Den forteller en nydelig og fengslende historie som vil begeistre leserne, selv de som er på jakt etter noe mer enn bare en dysfunksjonell livshistorie.
Selv om hverken livene til Carol eller Mr. Owita er preget av perfeksjonisme, og det tilsynelatende er uoverstigelige hindringer som de begge må overkomme, er historien likevel ikke preget av den dysfunksjonen som er så vanlig i denne type bøker. Carol Wall har nemlig en ærlig tilnærming til sin egen fortid og de slagene hun har utkjempet. Hun evner også klart å si i fra når hun mener at Mr. Owitas råd er gale eller for harde å følge, selv om det i ettertid faktisk viste seg at disse var det hun trengte mest å høre.
Mr. Owita forandrer på mer enn Carols hage; han forandrer hennes måte å se verden på og hvilken plass hun har i den. Og ikke minst, hjelper han henne med å se skjønnheten i Azalea buskene.
"Owitas hage" er en fantastisk bok med flotte karakterer. Og det som gjør den så mye mer gripende er at den er basert på virkelige hendelser.
Anbefales på det varmeste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar