Yngve Kveine
Roman
310 sider
Tigerforlaget
2014
Tigerforlaget (etabl. 2014) er et imprint i Aschehoug-konsernet, med fokus på å arbeide frem bestselgere og skape entusiasme rundt ny litteratur i Norge.
"Lyden av asfalt" er en gripende, men også en underholdende bok, og den kan tidvis kan være svært så vanskelig å legge fra seg.
Boken følger en guttegjeng, fra Linderud på Oslo øst, fra barneskolealder på midten av 80-tallet til 2012.
Historien tar for seg hele området på Linderud i Groruddalen, fra Bredtvet skole til Linderud senteret (på 80- og 90-tallet het bygget EPA-senteret).
De møter utfordringer av ulike slag gjennom livets opp- og nedturer.
Hovedpersonen (som for øvrig leseren aldri får vite navnet til) sliter både med relasjonen til foreldrene, lærere og det motsatte kjønn. Han opplever også mobbing og desillusjon.
De andre i kameratgjengen har det ikke stort bedre.
Det er brutalt og ærlig. Men det er ikke bare elendighet. Det er også en god del humor og vittigheter som dukker opp underveis.
Historien beveger hele følelsesregisteret. Her formidles (som nevnt) både gleder og sorger. Og alt virker så ekte, så rått.
Som skillsmisse barn veksler hovedpersonen ukentlig med å bo hos moren og faren. Foreldrene bor i mursteinsblokk på hver sin side av Trondheimsveien, men ikke lengre unna hverandre enn at han blinke god natt til faren når det er leggetid hos moren.
Han har også en eldre bror, men de er ikke spesielt like, tvert imot.
De fleste av kameratene bor også i blokk.
Musikk interesserte vil nok fort legge merke til at bokens kapitler har navn etter låtene til bandet Jokke & Valentinerne.
Jokke & Valentinerne har nemlig en fremtredende plass i historien.
En dag i kjellerstua hjemme hos Slegga, oppdager kameratgjengen musikken til Oslo bandet Jokke & Valentinerne.
I Jokke & Valentinerne finner de noen som kan sette ord på en meningsløshet som de selv ofte kjenner på. For dem er Joachim Nielsen Oslos eneste sanne stemme.
Tekstene hans var enten bekreftende, trøstende eller motiverende, og gjør dem til en mer sammensveiset gjeng.
Disse tekstene dukker opp med jevne mellomrom igjennom bokens handling, både i ord og handling.
Selv om jeg aldri har vært noen stor fan av bandet, kjenner jeg selvsagt til det og ikke minst Joachim Nielsens tragiske skjebne.
Jeg har også fått med meg at tekstene hans ofte handlet om mennesker på livets skyggeside.
Tiden går, og etter at hovedpersonen er ferdig med russetiden, vet han ikke helt hva han skal gjøre med livet sitt.
Alt virker så rotløs. Ikke bare skuffer han seg selv, men også sine aller nærmeste.
Han forsøker å skrive for å få tiden til å gå. Sette ord på det han tenker.
Skrivingen blir hans terapi.
Klarer han å finne et fotfeste i livet sitt, eller kommer det bare til å fare forbi?
"Lyden av asfalt" er en oppvekstroman om både de positive og negative sider ved livet, og om det å finne seg selv.
Hva skjer med oss i brytningstiden til å bli voksne, når de drømmene vi har viser seg å være uoppnåelige?
Boken vil nok appellere mest til de som er vokst opp i Oslo på 80- og 90-tallet, men også andre vil kunne ha stor glede av den. De fleste vil nok kunne kjenne seg igjen i noe, på godt og vondt. Historien handler nemlig om å vokse opp, om voksenlivet som ikke ble helt slik man hadde tenkt, og hva som skjer når man ikke passer helt inn.
Forfatteren skriver godt og imponerer stort, særlig med tanke på at han er debutant. Han er dyktig til å skildre både miljøer og følelser, og det gjøres selvsagt på bred østkant dialekt. Selv om historien er en fiksjon, har han brukt kulisser fra sitt eget liv. Jeg blir heller ikke overrasket om forfatteren har funnet inspirasjon i Ingvar Ambjørnsens bøker. Likevel synes jeg at han står trygt på egne ben.
Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar