"Carmen Zita og døden" av Karin Fossum

Carmen Zita og døden
Karin Fossum
Krim
Cappelen Damm
2013

Noen ganger er det riktig å skrive om en bok du har lest, samme dag som den er lest. I går så jeg et forfatterintervju av forfatteren på TV. Kanskje så du det selv?
Omtalen og Coveret på romanen forteller sitt..
Jeg omtaler den slik:
De var unge da de fant hverandre, giftet seg og fikk barn, Carmen Zita og Nicolai. I en alder av 19 år burde lykken vært komplett. Det er 12 august, og de
bor gratis i en villa, eid av Carmens mor. Hun er hjemme med deres førstefødte; 1 år og 4 måneder gamle Tommy. Det skal hun være i 2 år. Faren jobber i sin svigerfars hamburgerbar, Zita Quick.
Men dette er ikke en skjønnlitterær roman av Danielle Steel.
Dette er psykologisk triller, men samtidig en krim. Denne sommerdagen blir først politibetjent Skarre med vakthavende oppringt. Det verste som kan skje foreldre har hendt. Deres eneste barn har forulykket. Han blir funnet i en svart liten

dam like ved huset. Livløs. Da ambulansen kom frem til huset, møttes de av foreldre i sjokk.
Ambulansepersonell iverksetter avansert gjenoppliving i 45 minutter. Da må de bare gi seg, en av ambulansepersonelllet tar til tårene. Et lite barn dør så altfor tidlig av en hjemmeulykke.
Magefølelsen forteller politibetjent Skarre, at noe ikke stemmer. Og han ringer sin overordnede politiførstebetjent Konrad Sejer for å rådføre seg. Men politiet kan også ta feil i sine antakelser.
Tidsforløpet i romanen strekker seg til ti måneder. Handlingen går tildels retrospektivt.
Forfatteren går rett til kjernen med å informere leseren hva som skjer ved drukning.
Og du glemmer ganske så raskt både tid og sted. Noe så forferdelig tenker jeg etter å ha lest de to første setningene. Da klarer jeg ikke mer og hopper over forordet og går rett på kapittel 1. Historien fortelles både i jeg-form og i tredjeperson. Dette er særdeles krevende! Det som først slår meg, ganske langt inne i romanen er forfatterens fremragende språk. Det er som vi kjenner henne, renskåret, korthugget og meget godt språk med mange fasetter og nyanser.
Karin Fossum må ha gått i dybden av sin sjel, da hun satt med den.
Handlingen berører etikk på flere plan. Hun tar opp mange sentrale tema i livet.
Jeg gir den terningkast 6.